Lønn og avtaler

Fagforbundets aller viktigste jobb er å sørge for medlemmenes lønns- og arbeidsforhold. Hvert år forhandler vi for våre 365 000 medlemmer. Den jobben klarer vi - forskning viser at ansatte som er organisert tjener mer enn uorganiserte.

Dine lønns- og arbeidsvilkår blir regulert gjennom tariffavtaler og arbeidsmiljøloven. En tariffavtale er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som er inngått mellom en arbeidsgiverorganisasjon og arbeidstakerorganisasjon. 

Er du medlem i Fagforbundet kan du logge deg inn og finne din tariffavtale direkte.

Finn avtaler

Søk etter avtaler

Aktuelt om lønn og avtaler

Bra resultat for tannhelsesekretærer

Sent tirsdag kveld den 9. oktober kom Fagforbundet til enighet med Virke og Den norske tannlegeforening om en ny tariffavtale for tannhelsesekretærer og assistenter.

10.10.2018

Se flere artikler

Spørsmål og svar

En tariffavtale er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår, som for eksempel minstelønnsbestemmelser, spørsmål om rettigheter når det gjelder pensjon, arbeidstid, overtidsbetaling, velferdspermisjoner og videreutdanning. 

Tariffavtalen er inngått mellom en arbeidsgiverorganisasjon og arbeidstakerorganisasjon. 

Tariffavtaler blir i hovedsak forhandlet hvert annet år, men det kan forhandles om lønnsreguleringer hvert år (mellomoppgjør). Hvis partene blir enige om det kan mellomoppgjøret også inneholde andre spørsmål.

Du finner den tariffavtalen som gjelder deg på "Dine sider" her på hjemmesiden. du finner alle avtalene på lønn og avtale

Hovedoppgjør med forhandlinger om ny hovedtariffavtale skjer hvert 2. år. Avtalen inngås vanligvis for to år, og gjelder for alle som er part i avtalen. I årene mellom hovedoppgjørene har vi mellomoppgjør hvor vi som regel kun forhandler om økonomiske tillegg.

Hovedoppgjøret starter med at Fagforbundet sentralt sender ut et tariffpolitisk debatthefte til organisasjonen lokalt (fagforeningene). Gjennom lokale medlemsmøter diskuteres tariffpolitikken på alle avtaleområder og de sentrale forslagene til tariffkrav. Medlemmene reiser eventuelt alternative forslag.

Resultatet av diskusjonen oppsummeres og blir en del av debattgrunnlaget for de forbundsregionsvise tariffkonferansene. Prioriteringene og oppsummeringene derfra sendes Fagforbundet sentralt og tariffkravene blir endelig utformet og vedtatt av landsstyret i Fagforbundet.

Men dermed er det ikke gitt at landsstyrets forlag til krav blir nøyaktig de samme som overrekkes våre sentrale arbeidsgivermotparter. Fagforbundet er som kjent med i LO og må samordne kravene sine med andre LO-forbund. I kommunesektoren samordnes kravene med de andre forbundene i LO kommune som er: EL & IT forbundet, Musikerens fellesorganisasjon (MFO ), Fellesorganisasjonen (FO) og Skolens Landsforbund (SL) og Fellesforbundet.

Først når samordningen er foretatt, leveres kravene til arbeidsgiver. De endelige kravene er med andre ord resultatet av en lang, demokratisk prosess hvor mange har sagt sin mening og bidratt til å utforme kravene.

Blir vi ikke enige, går oppgjøret først til mekling hos riksmeklingsmannen før det eventuelt ender i en streik. Ved uenighet kan i prinsippet også arbeidsgiver gå til plassoppsigelse ved å erklære en såkalt lockout, eller utestengelse fra arbeidet. Ender tariffoppgjøret med en konflikt, har Fagforbundet en streikehåndbok som detaljert beskriver hva den tillitsvalgte skal gjøre.

Det sentrale oppgjøret avsluttes uansett med at partene blir enige om en ny hovedtariffavtale/overenskomst. Denne avtalen har følgende hovedelementer:
Et minimumsavlønningssystem, samt bestemmelser og rettigheter på områder som forsikringer, pensjon og arbeidsvilkår generelt.

I tillegg avsettes det som regel en viss sum som det skal forhandles om i den enkelte virksomhet.

De fleste tariffområdene har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger. Unntaket er PBL og FUS som får all lønn forhandlet sentralt. I NHO-området er det en forutsetning at det skal avholdes lokale forhandlinger. Overenskomstene i NHO er minstelønnsavtaler med lokale forhandlinger basert på kriteriene knyttet til bedriftens økonomi, framtidsutsikter etc. Forhandlingene skal gjennomføres mellom lokale parter. Dette gjelder ikke ambulanseavtalen, som er en normallønnsavtale. Frisørene er ofte helt eller delvis lønnet etter provisjon, og lokal lønnsvekst er ofte knyttet til prisjusteringer. Dette skiller avtaleområdet betydelig fra andre tariffavtaler. Det er i disse tilfellene helt avgjørende for våre medlemmers lønnsvekst at fagforeningen har sørget for opprettelse av tillitsvalgtordning i de berørte virksomhetene.

 

Lokale lønnsforhandlinger blir avtalt sentralt og pengene som benyttes er en del av den sentrale rammen. Sentralt kan det også avtales såkalte føringer som i varierende grad binder de lokale partene i hvordan pengene skal benyttes. Det er Fagforbundets forhandlingsutvalg lokalt som forbereder og gjennomfører de lokale forhandlingene med arbeidsgiver. Normalt er det en hovedtillitsvalgt som leder dette utvalget.

Ja, det er et viktig krav for Fagforbundet at alle skal ha lik lønn for likeverdig arbeid. Vi er imot forskjellsbehandling uansett om begrunnelsen er kjønn eller annet. Det er fortsatt langt igjen til at kvinner og menn har lik lønn for arbeid av lik verdi. Fagforbundet kjemper for likelønn og lik status, i og mellom kvinne- og mannsdominerte yrker.

Fagforbundet mener at den enkelte arbeidstakers rettigheter vernes og styrkes best gjennom kollektive, sentrale tariffavtaler. Medlemmene i Fagforbundet skal sikres så de får sin rettmessige del av verdiskapningen gjennom et sterkt avtaleverk og en aktiv tariffpolitikk.

Pensjonistlønn er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om å arbeide på pensjonistvilkår, innebærer at du ikke ansettes på ordinære lønnsvilkår, men blir avlønnet med pensjonistlønn (for tiden 201 kr timen + tillegg per 1.5.2018). Du skal ikke meldes inn i pensjonsordningen eller opptjene medlemskap for dette arbeidet.

Avtale om pensjonistavlønning er et tilbud til alderspensjonister, og det er bare staten, Oslo kommune, KA, Virke-HUK og KS’ tariffområde som tilbyr slik avtale. Det er ikke avtalt pensjonistvilkår for ansatte i Helseforetak.

Har du tatt ut AFP, må du vente til du har fylt 65 år og går over på pensjon regnet etter tjenestepensjonsordningens regler, før du kan jobbe på pensjonistlønn. NB noen med lav lønn og kort opptjening vil tjene på å beholde AFP etter folketrygdenes regler fram til 67 år, og vil ikke kunne jobbe med pensjonistavlønning før det. Ansatte med særaldersgrense og som slutter etter «85-års»-regelen har alderspensjon, og kan derfor jobbe på pensjonistlønn. 

Du kan jobbe så mye du vil med pensjonistlønn uten å få redusert alderspensjonen din. Men, du må gå helt av i jobben din for å kunne jobbe på pensjonistvilkår.

Hvis du jobber mer enn ni timer på en vakt eller 40 timer på en uke, har du krav på minst 40 prosent tillegg.