Frontfaget | Fagforbundet

Hva er frontfaget? Og hvorfor er det viktig for lønna di?

Måten vi forhandler lønn på i Norge kalles frontfagsmodellen. Men hvordan fungerer den egentlig? Og hvorfor er denne særnorske modellen så viktig – også i fremtiden?

Hva er frontfaget?

Frontfagsmodellen er en måten vi forhandler lønn på i Norge. Den er ikke lovfestet, men partene i arbeidslivet (det vil si organisasjonene som representerer bedriftene og de ansattes) er enige om å følge modellen fordi det er lurt for begge parter. Den sikrer en så god lønnsutvikling som mulig uten at det ødelegger eksportindustrien, som vi er avhengig av for at norsk økonomi skal være god. 

Se også foredraget: Hva er frontfagsmodellen og hvorfor er den bra?

Tjener arbeidstakere på frontfagsmodellen?

Frontfagsmodellen har bidratt til at Norge i dag er et likestilt samfunn med små forskjeller, lav arbeidsledighet og gode offentlige velferdsordninger.

Kanskje litt overraskende er den også en av grunnene til at vi i Norge har arbeidsplasser og bedrifter med høy grad av omstillingsevne og innovasjon, som også er i stand til å hevde seg på verdensmarkedet.

Det kan virke rart ut at norske arbeidstakere tjener på at vi i LO samarbeider med arbeidsgivernes interesseorganisasjon, NHO, når vi kjemper for arbeidstakeres rettigheter. Men det er nettopp dette samarbeidet som sikrer at vi både utjevner forskjeller og utvikler arbeids- og næringslivet. På den måten sikrer frontfagsmodellen norske arbeidstakere rettferdig lønnsvekst, samtidig som bedriftene ikke får høyere kostnader enn de kan tåle.

Les også: Frontfagsmodellen - et verktøy for et rettferdig samfunn

Hvorfor forhandler privat sektor først?

Det er fordi vi er avhengig av å selge varer til utlandet, for å få penger til å kjøpe all den maten og de klærne vi trenger fra utlandet. Se foredrag om frontfaget og det økonomiske systemet her.

Derfor er det arbeidsgiverne og arbeidstakerne i industri som eksporterer varer som forhandler først. Det betyr at Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) starter forhandlingene. Resultatet av disse forhandlingene legger rammene for forhandlingene mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i andre deler av arbeidslivet, som for eksempel ansatte i kommuner, sykehus, butikker og andre bedrifter. 

Det er en vanskelig balansegang og krever at partene er lojale til modellen - men den er noe partene er blitt enige om og lønnsforhandlinger er forhandlinger - det betyr at den ramma industrien blir enige om, ikke er hellig. Det er rom for at noen kan få mer lønn et år enn det ansatte i industrien har fått. Det viktige er at vi som helhet og over tid ikke ødelegger for eksportindustrien.

Hva skjer om lønnsveksten i Norge blir for stor?

De bedriftene som eksporterer varer og tjenester har stor betydning for den økonomiske veksten og Norges inntekter. Det får også store ringvirkninger for antallet arbeidsplasser rundt om i landet. Også statens inntekter er knyttet opp til eksportinntektene, som igjen får betydning for alles velferdsgoder.  

For høy lønnsvekst kan bety at norske bedrifter ikke klarer å konkurrere med utenlandske bedrifter. Det vil gi færre arbeidsplasser her til lands – og at den økonomiske kaka som vi har å fordele mellom oss, blir mindre.

Hvis det skjer betyr det blant annet lavere lønnstillegg for dem som jobber i offentlig sektor. I tillegg får staten mindre inntekter, som igjen gir mindre penger til å finansiere felles velferdsgoder.

Hvorfor er lønna i kommunen avhengig av lønna i industrien?

Etter koronapandemien har flere argumentert for at enkeltgrupper bør få mer lønn. Men bakgrunnen for den høye velferden og den lave arbeidsledigheten vi har i Norge, er nettopp at lærere, sykepleiere og flere andre samfunnskritiske yrkesgrupper i offentlig sektor godtar at lønnen deres henger sammen med lønna i bedriftene som selger varene sine til utlandet.

Norge er et lite land. Derfor er vi avhengige av å selge varene våre til utlandet for å behold arbeidsplasser. En solid del av lønnsøkningen som fordeles gjennom lønnsoppgjøret, avhenger med andre ord av at norsk industri får solgt varene sine. Hvis høye lønninger svekker denne konkurransekraften blir Norges inntekter lavere, og den økonomiske kaka blir mindre for ansatte i både privat og offentlig sektor.

Er alle yrkesgrupper tjent med å følge frontfaget?

Det kan være fristende for enkeltgrupper å kreve mer lønn enn andre. Som vi har prøvd å vise over er det ikke ubegrensa med penger til lønnsfordeling. Det vil være en ramme som vi må følge, for ikke å ødelegge for norsk eksport og norsk økonomi. Det er kanskje derfor så mange bruker kake for å beskrive pengene som er til fordeling; fordi når noen yrkesgrupper får gjennomslag for ekstra høy lønn bety at andre yrkesgrupper får mindre.

Å gå vekk fra frontfagsmodellen svekker konkurranseevnen til norsk industri og øker lønnsforskjellene i offentlig sektor. For den økonomiske kaka vokser ikke, selv om enkeltgrupper krever å få mer av den. Dersom noen skal få større lønnsvekst enn andre, må noen samtidig få mindre for at regnestykket skal gå opp.

Er frontfagsmodellen rettferdig?

For å få modellen til å virke trenger vi å forhandle for de fleste arbeidstakerne i hele landet samtidig. Det betyr også at lønna øker omtrent likt i hele arbeidslivet. Men det betyr også at forskjellene i Norge er ganske små - og at det er mulig for de aller, aller fleste å leve av en lønn og en jobb. Sånn er det ikke i mange andre deler av verden.

Ved å følge ramma har alle norske arbeidsplasser og bedrifter fått den samme lønnutviklinga som i eksportindustrien. Frontfagsmodellen har på den måten sikret nær sagt alle arbeidstakere del i den høye produktivitetsveksten i industrien. Også yrkesgrupper innenfor offentlig sektor:

Kilde: LO

Lønnsveksten til de offentlig ansatte i Norge ligger over sammenliknbare land. Fra 2007 til 2018, var den på hele 45 prosent.

Med unntak av i Tyskland, som har opplevd en gullalder i denne perioden, så har de offentlig ansatte i alle andre land hatt mye svakere lønnsutvikling enn i Norge. Frontfagsmodellen har æren for det. 

Kilde: LO

Derfor bør du organisere seg

Forutsetningen for at den frontfagsmodellen skal fungere er at mange organiserer seg på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

I Norge er det mange som gjør det, sammenliknet med andre land. Medlemsantallet er en viktig styrke når LOs forbund taler arbeidstakernes sak i lønnsoppgjørene. Som medlem i Fagforbundet blir du en del av Norges største medlemsorganisasjon for arbeidstakere, og bidrar på den måten til at vi stiller enda sterkere i arbeidet vårt for et anstendig og godt arbeidsliv for alle.

Hva er frontfaget_ from Fagforbundet on Vimeo.

Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?