En pensjon å leve av

Fagforbundets mål er at alle skal ha en pensjon som sikrer en trygg og verdig alderdom.

I dag er pensjonssystemet er under press - det blir færre yrkesaktive per pensjonist, og derfor endres pensjonssystemene slik at kostnadene blir håndterlige også i framtida.

Pensjonssystemene i privat og offentlig sektor blir også likere, slik at ansatte ikke skal tape masse penger på å bytte jobb. Det arbeidet er ikke ferdig ennå. Derfor bør du sette deg inn i pensjonssystemet og egne rettigheter slik at du unngår å gjøre kostbare feil.

Alle skal ha en pensjon å leve av

Kort fortalt er pensjon det samme som lønn. Gjennom hele arbeidslivet blir en del av lønna trukket og satt av til pensjon. Det er de pengene du skal leve av den dagen du slutter å jobbe. 

Slik er pensjonssystemet bygget opp:

Pensjonssystemet i Norge består av tre hovedelementer. Folketrygden ligger i bunnen og gjelder alle. I tillegg kommer tjenestepensjon i ulike varianter, og på toppen kommer individuell sparing. Dessuten fins AFP (avtalefestet pensjon) og ulike former for uføre- og etterlattepensjoner.

Folketrygden

Folketrygden er grunnmuren i pensjonssystemet. Alle som bor eller jobber i Norge får som hovedregel rett til alderspensjon fra folketrygden. Den omfatter dermed så godt som alle og utbetales av Nav. Staten setter av en andel av det du tjener hvert år, gjennom skatten du betaler.

Offentlig tjenestepensjon

De fleste kommuner, fylkeskommuner, staten, helseforetak og bedrifter med tilknytning til offentlig sektor har inngått avtale om offentlig tjenestepensjon for sine ansatte.

Det er arbeidsgiveren din som melder deg inn i ordningen. Arbeidsgiverne betaler mesteparten av utgiftene til pensjonsordningen, men du bidrar også. De fleste arbeidstakere blir trukket to prosent av lønna til pensjonsinnskudd.

Våren 2018 sa medlemmene ja til ny pensjonsordning. Ordningen vil gjelde for de som er født i 1963 eller seinere. De som er født i 1962 eller før, beholder dagens ordning.

Les mer: Slik blir ny offentlig tjenestepensjon

Privat tjenestepensjon

Fra 2006 har det vært pålagt at alle arbeidstakere skal ha en pensjonsordning gjennom arbeidsgiver. Denne kommer i tillegg til folketrygden. Minstetrekket ligger på to prosent, men flere virksomheter har valgt en høyere prosentandel. Det betyr at arbeidsgiveren din setter av minst to prosent av lønna din til pensjonssparing. Det fins mange ulike tjenestepensjonsordninger.

Fagforbundet jobber for at du skal ha en god og trygg pensjon. Forbundets krav er at pensjonen din skal være kjønnsnøytral og utbetales så lenge du lever.

Dette er hybridpensjon

Hybridpensjon er den mest nyeste og mest moderne modellen for tjenestepensjon vi har i Norge.  Den er en mellomting mellom ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjon. Fagbevegelsen har tatt hybridpensjon positivt imot både i privat og offentlig sektor fordi den har en rekke fine kvaliteter. Hybridpensjon er forutsigbar, den er livsvarig og den gir en lik pensjon for kvinner og menn.

Les mer: Dette er hybridpensjon

Hvilken pensjonskasse tilhører jeg?

Spør din nærmeste tillitsvalgte eller personalkontoret. Her finner du en oversikt over pensjonskasser.

Uførepensjon

Alle som blir minst femti prosent varig ufør har rett til uføretrygd fra folketrygden. Det tar ofte lang tid før en slik pensjon blir innvilget. Ved årsskiftet 2014/2015 kom det nye regler som skal gjøre det lettere å kombinere uføretrygd og jobb.
Les mer om uførepensjon hos Nav

Ansatte i offentlig sektor har i tillegg rett til uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, hvis de har en uføregrad på over 20 prosent.

I privat sektor har en del arbeidstakere uføreforsikring betalt av arbeidsgiver, men ikke alle. Anslagsvis kommer en halv million yrkesaktive nordmenn dårligere ut fordi de har uføredekning kun gjennom folketrygden.

Mer om pensjon:

Viktige vedtak om pensjon:

Aktuelt om pensjon

Se flere artikler

Spørsmål og svar

Hvis du har en stilling med aldersgrense 65 år eller lavere, såkalt særaldersgrense, kan du fratre med pensjon fra tjenestepersonsordningen inntil 3 år før denne aldersgrensen hvis summen av din alder og samlet medlemstid i KLP eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger er minst 85 år.

Pensjonistlønn er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om å arbeide på pensjonistvilkår, innebærer at du ikke ansettes på ordinære lønnsvilkår, men blir avlønnet med pensjonistlønn (for tiden 201 kr timen + tillegg per 1.5.2018). Du skal ikke meldes inn i pensjonsordningen eller opptjene medlemskap for dette arbeidet.

Avtale om pensjonistavlønning er et tilbud til alderspensjonister, og det er bare staten, Oslo kommune, KA, Virke-HUK og KS’ tariffområde som tilbyr slik avtale. Det er ikke avtalt pensjonistvilkår for ansatte i Helseforetak.

Har du tatt ut AFP, må du vente til du har fylt 65 år og går over på pensjon regnet etter tjenestepensjonsordningens regler, før du kan jobbe på pensjonistlønn. NB noen med lav lønn og kort opptjening vil tjene på å beholde AFP etter folketrygdenes regler fram til 67 år, og vil ikke kunne jobbe med pensjonistavlønning før det. Ansatte med særaldersgrense og som slutter etter «85-års»-regelen har alderspensjon, og kan derfor jobbe på pensjonistlønn. 

Du kan jobbe så mye du vil med pensjonistlønn uten å få redusert alderspensjonen din. Men, du må gå helt av i jobben din for å kunne jobbe på pensjonistvilkår.

Levealdersjustering kom med pensjonsreformen. Det innebærer at pensjonen din justeres i forhold til forventet levealder i befolkningen. Dette innebærer at dersom forventet levealder øker må yngre årskull jobbe lenger enn eldre årskull for å få samme pensjon. Du kan lese mer her.

 

Eksempel på levealdersjustering

La oss anta at du er født i juli 1970. Tabellen under viser hvordan dine delingstall fram til og med 71 år ser ut til å bli. Delingstallene kan endre seg fram til det året du fyller 61 år. Det er med andre ord dagens prognose.

Uttaksår 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år 69 år 70 år 71 år
Delingstall 20,31 19,50 18,69 17,88 17,07 16,26 15,46 14,66 13,86 13,07

De som er født i juli 1970 forventes å bli vel 83 år. Når du blir 67 år, som nå er vanlig pensjonsalder, finner du at delingstallet er 16,26 (67 år + 16,26 år som pensjonist).

Videre antar vi at du har tjent opp en pensjonsbeholdning hos folketrygden på 4 millioner kroner (ved 67 år). For å finne den årlige pensjonen fra folketrygden, må du dele de 4 millionene på delingstallet.  Hvis du pensjonerer deg ved 67 år, skal pengene fordeles på 16,26 år Din årlige pensjon blir dermed kr. 246 002 kroner fra folketrygden. Denne har du så lenge du lever.

Pensjonen blir hvert år justert opp med generelle lønnsveksten, fratrukket 0,75 prosent.

Tilsvarende kan du regne ut den årlige pensjonen ved andre uttaksaldre. Ønsker du å ta ut pensjonen fra 62 år, ser du av tabellen at delingstallet er 20,31. Tallet er høyere enn ved 67 år fordi du skal fordele pensjonsbeholdningen på flere år.

Alderspensjonssystemet i folketrygden er med andre bygget opp slik at du «belønnes» med høyere årlig pensjon om du utsetter pensjoneringstidspunktet, og «straffes» med lavere årlig pensjon om du velger å gå av tidlig.

Dersom du har vært medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning, vil du ha rett til oppsatt pensjon hvis du har en medlemstid på minst 3 år i offentlige tjenestepensjonsordninger til sammen. Du vil da ha rett til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon. Ta kontakt med pensjonsordningen som arbeidsgiveren din hadde (ofte KLP eller en pensjonskasse i en av de store byene) for mer informasjon.

AFP-ordningene i privat og offentlig sektor har blitt veldig ulike etter pensjonsreformen. Uansett er det viktig å sjekke med arbeidsgiver at du faktisk har rett på AFP, før du sier opp stillingen din.

AFP fra 62 til 65 år

Når du er mellom 62 og 65 år, er det folketrygdens regelverk og beregningsmåte som blir brukt ved utregningen av pensjonen.

AFP tilsvarer alderspensjonen du ville ha fått fra folketrygden dersom du hadde fortsatt i stillingen frem til fylte 67 år. Dette kalles «folketrygddelen av AFP». I tillegg får du et AFP-tillegg på kr 20 400 pr år.

AFP fra 65 til 67 år

AFP fra 65 år kan bli beregnet som alderspensjon fra pensjonsordningen. Pensjonen blir 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (normalt den faste sluttlønnen). Er medlemstiden kortere enn 30 år, eller dersom du tidligere har arbeidet deltid, blir pensjonen forholdsmessig redusert.

I det nye pensjonssystemet sparer du opp til pensjonen din med pensjonsbeholdningen.

Hvert år tjener du opp 18,1 prosent av lønnsinntekt eller tilsvarende. Dette legges til pensjonsbeholdningen din. Beløpet som ligger inne i pensjonsbeholdningen vil bli justert med lønnsveksten hvert år. Tjener du for eksempel 400.000 kroner, får du 72.400 kroner inn på pensjonsbeholdningen din.

Når du tar ut pensjonen deles pensjonsbeholdningen på ditt årskulls delingstall. Er dette 16, og du har 3,2 millioner i pensjonsbeholdningen gir dette 200.000 kroner i pensjon.

Personer født fra 1963 og senere får all opptjening fra denne opptjeningsmetoden. Årskullene 1954 til 1962 får deler av opptjeningen fra dette systemet.

Et delingstall er en beregning av forventet gjenværende levealder. Det året du fyller 61 år får du oppgitt dine delingstall. Du vil få ett tall per år fra du fyller 62 til 75 år. Din årlige pensjon fra folketrygden beregnes ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet.

Levealdersjustering kom med pensjonsreformen. Det innebærer at pensjonen din justeres i forhold til forventet levealder i befolkningen. Dette innebærer at dersom forventet levealder øker må yngre årskull jobbe lenger enn eldre årskull for å få samme pensjon. Du kan lese mer her.

 

 

Alle som blir minst femti prosent varig ufør har rett til uføretrygd fra folketrygden. Det tar ofte lang tid før en slik pensjon blir innvilget. Ved årsskiftet 2014/2015 kom det nye regler som skal gjøre det lettere å kombinere uføretrygd og jobb. Les mer om dette på nav.no

Ansatte i offentlig sektor har i tillegg rett til uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, hvis de har en uføregrad på over 20 prosent.

I privat sektor har en del arbeidstakere uføreforsikring betalt av arbeidsgiver, men slettes ikke alle. Anslagsvis en halv million yrkesaktive nordmenn er uten uføredekning utover folketrygden - verken på jobb eller privat.

KLP og de andre pensjonskassene er avhengig av at alle opplysninger mottatt fra arbeidsgiver er korrekte. De ulike pensjonskassene har ikke anledning til å korrigere medlemsopplysninger uten melding fra arbeidsgiver.

Hvis du er i tvil om medlemsopplysningene dine er riktige bør du kontakte din arbeidsgiver først. Det gjelder også hvis du har jobbet et sted som skulle gitt medlemskap i en tjenestepensjonsordning og dette ikke går fram.

Vær klar over at opptjening i de kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene ikke kommer fram i pensjonskalkulatorene. Du må kontakte pensjonskassa og be om opplysninger.  

Hvis du har en stilling med aldersgrense 65 år eller lavere, såkalt særaldersgrense, kan du fratre med pensjon fra tjenestepensjonsordningen inntil 3 år før denne aldersgrensen hvis summen av din alder og samlet medlemstid i KLP eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger er minst 85 år.

Eksempel:
En hjelpepleier med aldersgrense 65 år kan fratre 62 år gammel hvis vedkommende har vært medlem i minst 23 år (62 + 23 = 85).

Eksempel:
En brannmann med aldersgrense 60 år kan fratre 57 år gammel hvis vedkommende har vært medlem i minst 28 år (57 + 28 = 85).

Hvilke valg har du?

  • Du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen (KLP eller andre) fra fylte 62 år, og vente med å ta ut alderspensjonen fra folketrygden til 67 år
  • Du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden fra fylte 62 år     

Du kan ta ut både hel og delvis alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, men det forutsetter at du reduserer eller slutter helt i stillingen din.

 

Ja, dette er riktig, men spørsmålet bygger på gale forutsetninger.

Det vil alltid lønne seg bedre å jobbe enn å være pensjonist. Når det er sagt oppnår man full opptjening med 30 års tjenestetid i offentlig sektor og pensjonen vil øke lite om du jobber lenger enn dette.

Flertallet av de ansatte i kommunal sektor er særlig kvinner, men også menn med tunge jobber som belaster muskler og skjelett. Dette gjelder også de som jobber i private virksomheter med tilknytning til kommunal sektor. Per i dag kommer under 20 prosent av de ansatte i kommunal sektor opp i 30 års opptjening. Resten, over 80 prosent oppnår aldri full opptjening. Dermed er det tull å se for seg at disse skal jobbe i 40 eller 45 år. Det går rett og slett ikke.

Dette er hovedgrunnen til at Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene jobbet mer for solide og gode tidligpensjonsordninger enn for optimale ordninger for de som faktisk greier å jobbe til de er svært gamle.

Regn ut hva du får i pensjon

Offentlig tjenestepensjon blir utbetalt som et tillegg til pensjonen du får fra folketrygden. Hvor mye du får utbetalt i alderspensjon, er avhengig av hvor mange år du har jobbet, stillingsprosenten og lønna di. Som hovedregel får du 66 prosent av lønna i samlet pensjon fra offentlige pensjonsordninger og Nav. Dette gjelder hvis du tar ut full pensjon og har en samlet medlemstid i offentlig sektor på minst 30 år når du tar ut pensjon. 

MinPensjon: Pensjonskalkulatorer, rettigheter, regler og informasjon: minpensjon.no

KLPs kalkulator beregner opptjening i KLP, SPK og folketrygden. Du finner også regler, lånemuligheter, forsikring og masse annet. Logg deg inn med din vanlige bank-ID her:    

Norsk pensjon regner sammen folketrygden, private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler: Norskpensjon.no

NAVs pensjonskalkulator krever pålogging, men til gjengjeld får du en mest mulig korrekt beregnet pensjon: NAV.no

Kontakt:

Portrettbilde av Geirmund Jor

Geirmund Jor
Informasjonsavdelingen

Portrettbilde av Steinar Fuglevaag

Steinar Fuglevaag
Samfunn