Arbeidstid

Arbeidstid er et svært sammensatt tema. Lovverkets helt grunnleggende krav er at tilpassingen av arbeidstiden ikke skal utsette arbeidstakere for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger» eller gå ut over sikkerhetshensyn.

En enkel definisjon er å finne i Arbeidsmiljøloven: «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Arbeidslivet.no har flere omfattende artikler som belyser de fleste sidene ved arbeidstid. Denne artikkelen bygger på disse sidene.  

Timer og kroner

Helt konkret kan «arbeidstid» telles på to måter: antallet timer man skal jobbe per dag/uke eller som gjennomsnitt over lengre perioder. Et viktig hovedprinsipp er at arbeidstaker har rett til ulike former for kompensasjon dersom arbeidet er belastende – enten i seg selv eller som følge av den påkrevde arbeidstiden (for eksempel skiftarbeid på natt).

Ved siden av økonomisk kompensasjon, vil ansatte også kunne få tidskompensasjon  – redusert arbeidstid eller utvidede sammenhengende perioder med arbeidsfri.

Såkalt passivt arbeid åpner på motsatt side for enkelte utvidelser av arbeidstida. Dette kalles også hvilende vakt. 

Normalarbeidsdagen og unntakene

Den største andelen av arbeidstakere jobber på dagtid, innenfor en såkalt normalarbeidstid. Denne er av Arbeidsmiljøloven begrenset oppad til 40 timer i uka, men de fleste tariffavtaler  opererer med 37,5 timer.

Ikke alle typer arbeid lar seg imidlertid innpasse i en slik norm, og unntakene er derfor mange og vidtfavnende. Skift- og turnusarbeid skal for eksempel ha noe kortere timeantall.

Arbeidstilsynet kan ved særskilte behov også gi dispensasjon for midlertidige fravikelser fra lovens bokstav.

To- eller tredelt turnus er vanlig blant bedrifter og institusjoner med mer døgnkontinuerlige behov, for eksempel i helsesektoren. I tillegg har man sjeldnere ordninger som medleverordning, «nordsjøturnus» og så videre. Ledere og arbeidstakere i «særlig uavhengig stilling» er unntatt fra mange av begrensingene og står i langt større grad fritt til å avpasse arbeidstiden etter forgodtbefinnende.

Se også temaside om heltid og hvordan få større stilling

Spørsmål og svar

For mange år tilbake ble KS (kommunenes arbeidsgiverorganisasjon) og arbeidstakerorganisasjonene enige om å bruke egne symboler (F1, F2, F3, F4 og F5) for å markere og skille de ulike fridager i forbindelse med turnus- og høytidsplaner. Da sykehusene i 2002 ble overført fra KS tariffområde til tariffområdet Spekter, ble denne praksis videreført. Arbeidsmiljøloven inneholder ingen bestemmelse om å markere ulike fridager i en turnusplan.

F1 – Ukefridag
Ukefridag er den lovbestemte ukentlige fridagen etter aml § 10-8 (2). Slik fridag skal strekke seg over 35 timer i løpet av sju dager, evt. 28 timer dersom det er avtalt unntak iht. aml § 10-8 (3). Disse fridager skal være innarbeidet i den løpende turnusplanen.

F2- Ekstra ukefridag
Fridag som oppstår ved at arbeidstiden fordeles på gjennomsnittlig 5 dagers uke. Ekstra ukefridag skal fortrinnsvis legges i sammenheng med den ukentlige lovbestemte fridag (F1). Det er ingen krav til lengden av slik fridag.

F3 – Helgedagsfri
Arbeidsmiljølovens hovedregel er at alle så vidt mulig skal ha fri på søn- og helgedager. I virksomheter hvor det etter loven er tillatt med søndagsarbeid, skal arbeidstakeren som har utført søn- og helgedagsarbeids ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Slik fritid gis uten trekk i lønn. Det kan gis fritid utover dette. Fritid som gis på helgedager pga. lovens minimumsbestemmelser markeres med F3.

F4 – Godtgjøringsfri
Kompensasjon for arbeid på helge- og høytidsdager kan i stedet for betaling helt eller delvis avspaseres, se tariffavtalen. Slik(e) fridag(er) markeres ofte med F4.


F5 – Erstatningsfridag
Dersom lovbestemt fridag (F1) etter den opprinnelige turnusplanen faller på en helge- eller høytidsdag mellom to søndager, skal det i henhold til tariffavtalen gis en ekstra fridag, eventuelt utbetales ordinær daglønn. Slik fridag markeres som erstatningsfridag med F5.

 

Vær oppmerksom på at F5 ikke gjelder for arbeidstakere i Oslo kommune, Staten og NHO. Se tariffavtalene for egne bestemmelser.

 

Hvis du jobber mer enn ni timer på en vakt eller 40 timer på en uke, har du krav på minst 40 prosent tillegg.