Titusener av arbeidstakere jobber mindre stillinger, men ønsker seg heltid. Flertallet av dem er kvinner. Noen velger en lavere stillingsprosent - fordi det passer dem best, eller fordi de ikke orker å jobbe en full stilling. Hvilke konsekvenser får deltidsarbeid for deg? Fagforbundet krever lovfestet rett til heltid.
Det kan være mange grunner til å redusere arbeidstida. Kanskje har du småbarn, eller tar deg av gamle foreldre? Det er ikke alltid lett å få hverdagen til å gå opp. Men det er også mange som ønsker seg heltid uten å få det. Felles for alle deltidsarbeidende er at det er viktig å kjenne rettighetene sine og hvilke regler som gjelder i arbeidslivet.
Fagforbundet har lenge kjempet for at de som jobber ufrivillig deltid skal få den stillingsprosenten de ønsker seg. I 2014 kom endringen i arbeidsmiljøloven som gir deltidsansatte rett til en stillingsprosent tilsvarende det de faktisk har arbeidet de siste 12 månedene.
Alle skal ha rett til hel stilling og fast ansettelse. Derfor arbeider Fagforbundet for å lovfeste retten til heltid.
Fagforbundet arbeider for at ansettelser skal skje i hele stillinger og at deltidsansettelser skal være et unntak fra denne hovedregelen.
Det følger mange fordeler med hele stillinger for deg som ansatt. De viktigste argumentene for en hel stilling er:
Mange av Fagforbundets medlemmer jobber deltid. Flest deltidsstillinger finner vi i kommunesektoren. Dette gjelder særlig innen helse og omsorg, renhold og for ansatte i skole og skolefritidsordninger, og det gjelder først og fremst kvinner. I helse- og omsorgssektoren har kun en av tre som jobber turnus hel stilling.
Fagforbundet mener at politisk vilje og mer kunnskap om de positive effektene av heltid må til. Hele stillinger gir kvalitet og kompetanse. Kommunene må derfor lyse ut hele stillinger. Fagforbundet har kartlagt utlysningspraksisen for stillinger som helsefagarbeider. Bare 16 prosent av disse lyses ut som heltidsstillinger.
Det er viktig at nyutdanna får mulighet til å starte sin jobbkarriere i en heltidsstilling. Kommuner som har lykkes med å redusere deltidsbruken, har prioritert å skape en heltidskultur fordi de ser at det fungerer. En kartlegging av deltidsbruken og de ansattes ønsker er nødvendig, og må gjennomføres for flere av Fagforbundets yrkesgrupper. De ansattes stillingsbrøker må økes før det lyses ut nye stillinger.
Mange deltidsansatte kan kreve å få større stilling etter arbeidsmiljølovens paragraf 14-4 a:
Fagforbundet mener alle bør ha rett til hele og faste stillinger. Det handler om et trygt og god arbeidsliv som gir grunnlag for en forutsigbar og trygg hverdag. Fast stilling er dessuten helt nødvendig for å få huslån og kunne planlegge framtida.
Hovedregelen i arbeidsmiljøloven (§ 14-9, første ledd) er fast ansettelse. Man kan likevel midlertidig ansettes under noen forutsetninger, som for eksempel at du er vikar for noen andre.
Likevel er det sånn at hvis du har vært ansatt en viss tid regnes arbeidet som fast og du har rett på fast ansettelse.
Dette gjelder hvis du har vært ansatt i mer en fire år i en jobb av midlertidig karakter (§ 14-9, andre ledd, a), eller hvis du har vært ansatt i mer enn 3 år som vikar for en annen, eller gått på årskontrakter (§ 14-9, andre ledd, b og f).
Fra 2014 har vi fått Arbeidsmiljøloven § 14-4 a. som gir deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden.
Likevel ser vi liten endring på statistikken på makronivå. Utlysningspraksisen må endres. Av alle stillingene som ble utlyst for helsefagarbeidere siste året var kun 16 prosent heltid, mens 18 prosent av stillingene var under 20 prosent.
Regjeringa kommer med nye lovforslag som styrker retten til heltidsstillinger, blant annet at behovet for deltidsansettelse må dokumenteres av arbeidsgiver. – Det viktigste grepet vi kan gjøre for å sikre mer likestilling, er å sikre kvinner retten til hele, faste stillinger, sier leder i Fagforbundet, Mette Nord.