1. Hjem
  2. Rettigheter i arbeidslivet
  3. Heltid

Rett til heltid

Alle skal ha rett til hel stilling og fast ansettelse. Fagforbundet arbeider for å lovfeste retten til full stilling.

Deltidsansatte skal ansettes i stillingsstørrelse tilsvarende det de faktisk har arbeidet de siste tolv månedene. Vi arbeider for at arbeidsmiljølovens fortrinnsrett for deltidsansatte blir reell.

Titusener av arbeidstakere jobber deltid, men ønsker seg større stilling. Flertallet av dem er kvinner. Noen velger en lavere stillingsprosent. Hvilke konsekvenser får deltidsarbeid for deg?

Kjenn rettighetene dine!

Det kan være mange grunner til å redusere arbeidstida. Kanskje har du småbarn, eller tar deg av gamle foreldre? Det er ikke alltid lett å få hverdagen til å gå opp. Men det er også mange som ønsker seg større stilling uten å få det. Felles for alle deltidsarbeidende er at det er viktig å kjenne rettighetene sine og hvilke regler som gjelder i arbeidslivet.

Fagforbundet har lenge kjempet for at de som jobber ufrivillig deltid skal få den stillingsprosenten de ønsker seg. I 2015 kom endringen i arbeidsmiljøloven som gir deltidsansatte rett til en stillingsprosent tilsvarende det de faktisk har arbeidet de siste 12 månedene.

Hvorfor heltid?

  • Høyere lønn
  • Bedre pensjon
  • Forutsigbar hverdag
  • Slipper å jakte vakter
  • Tilgang til boliglån

Hvordan får jeg større stilling?

Mange deltidsansatte kan kreve å få større stilling etter arbeidsmiljølovens paragraf 14-4 a:

  • Finn ut hvor mye du jevnlig har jobbet ekstra ut over din faste stilling. Regn ut den gjennomsnittlige stillingsprosenten du har hatt det siste året.
  • Din tillitsvalgte kan også hjelpe deg med å beregne stillingen du har krav på. Er du medlem i Fagforbundet og usikker på hvem som er din tillitsvalgte, kan du logge deg inn på dine sider for å finne det ut.
  • Du må fremme skriftlig krav for arbeidsgiver og henvise til arbeidsmiljølovens paragraf 14-4a. Hvis arbeidsgiver ikke er enig, kan det forberedes sak for tvisteløsningsnemnda.
  • Du kan også få kreve større stilling etter arbeidsmiljølovens paragraf 14-3 om fortrinnsrett for deltidsansatte.

Kontakt din tillitsvalgt for å få hjelp

Aktuelt

Fagforbundet lanserer Deltidslista - sjekk din kommune! Podcast: Mette Nord om deltid og velferdsprofitt Ja, vi kan løse bemanningsutfordringene i eldreomsorgen

Se flere artikler

Spørsmål og svar om heltid og deltid

Deltidsstillinger brukes ofte til å fylle opp hull i turnusen. Det er arbeidsgivers rett å tildele deg vakter der det trengs.

Arbeidsmiljøloven inneholder ikke bestemmelser som gir arbeidstakerne rett til fri fra jobben når det gjelder barns første skoledag eller tilvenning til barnehage.

Retten til permisjon, etter arbeidsmiljøloven, er knyttet til svangerskaps- og fødselspermisjon, barns sykdom, omsorg for og pleie av nærstående, utdanningspermisjon med mer (aml kapittel 12).

Men disse bestemmelsene omfatter ikke rett til kortvarig fri ved oppstart i skole eller barnehage.

Velferdspermisjoner – lokale regler og avtaler

Statsansatte og ansatte i kommunene hadde tidligere spesifiserte bestemmelser om rett til korte velferdspermisjoner i hovedtariffavtalene.  Her inngikk også rett til lønnet fri fra arbeidet ved skolestart med mer.

I dag inneholder Hovedtariffavtalen i staten en bestemmelse om velferdspermisjoner, der det heter at når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager (HTA i staten, 2014-2016, § 22). Blant andre sentrale avtaler med tilsvarende bestemmelser er Hovedtariffavtalen i kommunene (HTA KS, § 14.1).

Etter forenkling av avtaleverket i 1990-årene er det nå vanlig at regelverket for å innvilge korte velferdspermisjoner utformes og håndheves lokalt, i virksomheter og kommuner. Her har man i stor grad videreført de tidligere bestemmelsene i de sentrale avtalene. Dette er grunnen til at lokale regelverk og retningslinjer som oftest gir arbeidstakere rett til én dag fri ved barnets første skoledag, og tre dager fri ved tilvenning til barnehage.

Kilde: Arbeidsliv.no, les mer der

Hvis du er i arbeid, har du normalt rett til å bruke omsorgsdager når du må være borte fra arbeidet når barnet ditt er sykt eller den som passer barnet er syk. 

Kilde NAV, les mer om omsorgsdager på nav.no

Det kommer an på om du har en tariffavtale der du jobber og hva den tariffavtalen sier.

Når det gjelder arbeidstakere i stat og kommune har de i forbindelse med eksamen rett til en eksamens- eller en lesedag​ pr. to studiepoeng.​ Lesedagen(e) skal benyttes i umiddelbar tilknytning til eksamen. Arbeidstaker og arbeidsgiver må på forhånd avtale når dagene skal benyttes.

Deltidstilsatt arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid (eventuelt gjennomsnittsberegning) kommer inn under avtalen på samme måte som arbeidstakere i heltidsstilling.

Mange arbeidsgiversammenslutninger og private bedrifter har også lignende ordninger i sine tariffavtaler.

Les mer om disse rettigheten i Statens personalhåndbok § 9.11

I utgangspunktet er arbeidsgiver og arbeidstaker bundet av den arbeidsordningen som partene er blitt enige om på forhånd. Det vil si at verken arbeidstaker eller arbeidsgiver ensidig kan flytte en deltidsarbeiders arbeidsdag fra en dag til en annen, hvis bevegelige helligdager faller på vedkommendes faste arbeidsdager. Hvis det skal kunne skje, må det være grunnlag for denne tolkningen i arbeidsavtalen eller lignende.

Hellig- og høytidsdager som kommer på ulike tidspunkter fra år til år og/eller som noen år faller på hverdager og andre ganger på søndag, kalles bevegelige helligdager. I Norge er disse dagene bevegelige helligdager: 1. nyttårsdag, 1. og 2. juledag, helligdagene i påsken og pinsen, Kristi himmelfartsdag, 1. mai og 17. mai.

Det er kun to av disse dagene, 1. og 17. mai, hvor det er lovregulert at du har krav på lønn hvis bedriften/virksomheten holder stengt. En har krav på lønn på disse dagene hvis det hadde vært vanlige arbeidsdager for den enkelte, dersom bedriften ikke hadde holdt stengt. I lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager er det bestemmelser om dette.

I de aller fleste tariffavtaler er det bestemmelser om lønn på alle bevegelige helligdager, som for eksempel jul og påske.

Tariffavtalene har også egne regler om ekstra betaling for arbeid på bevegelige helligdager.

 

Etter én måneds ansettelse har du krav på sykepenger med legeerklæring. Etter to måneder har du rett til å ta tre dagers egenmelding.

Hvis du jobber mer enn ni timer på en vakt eller 40 timer på en uke, har du krav på minst 40 prosent tillegg.

Du har krav på ferie i minst fire uker og én dag, inkludert tre uker sammenhengende på sommeren. Antall feriedager med lønn er avhengig av hvor stor stillingsprosent du har

Heltid.no – nettsted med nyttige verktøy

Alle skal ha rett til heltid!

Kontaktpersoner

Person mangler bilde

Siv Kjøllmoen
Forhandlingsenheten