Lønnsoppgjøret 2026

En tariffavtale er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår, som for eksempel minstelønnsbestemmelser, spørsmål om rettigheter når det gjelder pensjon, arbeidstid, overtidsbetaling, velferdspermisjoner og videreutdanning. 

Tariffavtalen er inngått mellom en arbeidsgiverorganisasjon og arbeidstakerorganisasjon. 

Tariffavtaler blir i hovedsak forhandlet hvert annet år, men det kan forhandles om lønnsreguleringer hvert år (mellomoppgjør). Hvis partene blir enige om det kan mellomoppgjøret også inneholde andre spørsmål.

Du finner den tariffavtalen som gjelder deg på "Dine sider" her på hjemmesiden. du finner alle avtalene på lønn og avtale

Hovedoppgjør med forhandlinger om ny hovedtariffavtale skjer hvert 2. år. Avtalen inngås vanligvis for to år, og gjelder for alle som er part i avtalen. I årene mellom hovedoppgjørene har vi mellomoppgjør hvor vi som regel kun forhandler om økonomiske tillegg.

Hovedoppgjøret starter med at Fagforbundet sentralt sender ut et tariffpolitisk debatthefte til organisasjonen lokalt (fagforeningene). Gjennom lokale medlemsmøter diskuteres tariffpolitikken på alle avtaleområder og de sentrale forslagene til tariffkrav. Medlemmene reiser eventuelt alternative forslag.

Resultatet av diskusjonen oppsummeres og blir en del av debattgrunnlaget for de forbundsregionsvise tariffkonferansene. Prioriteringene og oppsummeringene derfra sendes Fagforbundet sentralt og tariffkravene blir endelig utformet og vedtatt av landsstyret i Fagforbundet.

Men dermed er det ikke gitt at landsstyrets forlag til krav blir nøyaktig de samme som overrekkes våre sentrale arbeidsgivermotparter. Fagforbundet er som kjent med i LO og må samordne kravene sine med andre LO-forbund. I kommunesektoren samordnes kravene med de andre forbundene i LO kommune som er: EL & IT forbundet, Musikerens fellesorganisasjon (MFO ), Fellesorganisasjonen (FO) og Skolens Landsforbund (SL) og Fellesforbundet.

Først når samordningen er foretatt, leveres kravene til arbeidsgiver. De endelige kravene er med andre ord resultatet av en lang, demokratisk prosess hvor mange har sagt sin mening og bidratt til å utforme kravene.

Blir vi ikke enige, går oppgjøret først til mekling hos riksmeklingsmannen før det eventuelt ender i en streik. Ved uenighet kan i prinsippet også arbeidsgiver gå til plassoppsigelse ved å erklære en såkalt lockout, eller utestengelse fra arbeidet. Ender tariffoppgjøret med en konflikt, har Fagforbundet en streikehåndbok som detaljert beskriver hva den tillitsvalgte skal gjøre.

Det sentrale oppgjøret avsluttes uansett med at partene blir enige om en ny hovedtariffavtale/overenskomst. Denne avtalen har følgende hovedelementer:
Et minimumsavlønningssystem, samt bestemmelser og rettigheter på områder som forsikringer, pensjon og arbeidsvilkår generelt.

I tillegg avsettes det som regel en viss sum som det skal forhandles om i den enkelte virksomhet.

Frontfagsmodellen er betegnelsen på måten lønnsoppgjør gjennomføres i Norge.

Tanken bak modellen er at siden vi lever av de varene og tjenestene vi selger til utlandet, er det helt nødvendig at lønna i den delen av industrien som først og fremst selger varene sine ut i verden, er førende for lønna for resten av landet. 

Du kan se og lese mer om hva frontfagsmodellen er, hvorfor den er viktig for økonomien i Norge og for lønna vår.   

"Fagforbundet krever kronetillegg i lønnsoppgjøret" - hørt det før? Fagforbundet krever som regel kronetillegg - i stedet for prosentillegg - i lønnsoppgjørene, fordi vi mener det minsker forskjellene mellom folk.

Et kronetillegg er et tillegg på et bestemt beløp mens et prosenttillegg gis som en avtalt prosentandel av den lønnen du har. Fagforbundet ønsker i størst mulig grad kronetillegg siden dette gir størst uttelling for dem med lavest lønn.  

Ulik sosial profil 

Her er et forsøk på en enkel forklaring på denne forskjellen: Hvis du tjener 500 000 kroner i året vi et tillegg på 20 000 kroner bety en økning på fire posent, men hvis du tjener en million vil de samme 20 000 kronene bare utgjøre to prosent av lønna. Altså: De med minst får mest.  

Med prosenttillegg blir bildet et annet: Hvis alle fikk 4 prosent ville de med 500 000 i året få et tillegg på 20 000, mens de med en million ville få 40 000 i lønnsøkning. Det betyr at de med høyest lønn ville fått mest, igjen. 

Hvorfor blir forklart i videoen under.

Prosenter gir mest til de som har mest fra før

Vi foreslår en annen løsning: vi regner ut hva prosentøkning i lønn blir i kroner, og fordeler det jevnt ut. Fagforbundet mener det ikke ikke alltid er rettferdig at de som tjener mest fra før skal få mest i lønnsøkning.

Kronetillegg vil dessuten sørge for noe "magisk": over tid vil det virke utjevnende på lønnsforskjellene i samfunnet.

Les mer om hva Fagforbundet krever i lønnsoppgjøret

Det er du som medlem som bestemmer om lønnsoppgjøret er godt nok. Det gjøres gjennom en uravstemning - som betyr at alle medlemmer som er omfattet av en tariffavtale også skal stemme over forhandlingsresultatet.

Bruk stemmeretten din!

Alle medlemmer får en SMS hvor de har  mulighet til å stemme ja eller nei til sitt lønnsoppgjør. Vedlagt SMS-en er det en lenke til mer informasjon om resultatet og en kort oppsummering av hovedpunktene i det som er blitt avtalt. Hvis du ikke svarer i løpet av en uke vil du få en purring.

Hva skjer hvis jeg sier ja?

Hvis flertallet av de som stemmer sier ja, er avtalen/overenskomsten godkjent, og lønnsoppgjøret er over for denne gang.

Hva skjer hvis jeg sier nei?

Hvis flertallet sier nei kan det bety at forbundet kommer i en konfliktsituasjon, og i ytterste konsekvens kan det bety at medlemmene må ut i streik. 

Unntaket er hvis partene kom til enighet om resultatet uten at det var innom Riksmekleren først. Da må det først til mekling før det eventuelt blir streik. Det er også mulig for arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden å gjennomføre ekstramøter og komme fram til en ny og forbedret løsning.

Bruk stemmeretten din!

Når vi snakker om lønnsoppgjørene referer vi ofte til en ramme - det vil si det hvor mye penger partene forhandler om. Grunnen til at vi forholder oss til en ramme er frontfagsmodellen - det vil si at resultatet i lønnsforhandlingene i frontfaget - legger rammene for resten av lønnsforhandlingene. 

Ramma er den totale økningen i gjennomsnittslønna fra et år til det neste. Grunnen til at vi regner inn overheng er at vi starter lønnsforhandlingene normalt sett i mai. Derfor får du ikke årets lønnsøkning hele året. Vi oppgir ramma i prosent - men lønna di kommer jo i kroner og øre.

Så hvis ramma for lønnsoppgjøret i år tilsvarer 6000 kroner og dette gis fra juli, betyr det at lønna di øker med 1000 kroner per måned. Men neste år betyr denne økningen 12 000 kroner i lønnsutgifter for arbeidsgiver. Og det må vi ta hensyn til i neste års forhandlinger.

Vi har prøvd å forklare i filmen under:

Hvorfor får du ikke 1,7 prosent mer i lønningsposen etter et lønnsoppgjør med en ramme på 1,7 prosent? from Fagforbundet on Vimeo.

Overhenget er - sagt på en annen måte - forskjellen mellom den gjennomsnittlige lønna di ifjor og lønna di i januar i år. Det er altså et tillegg du har "fått" i fjor, men først får full effekt i år.  Og det regnes inn - det vil si trekkes fra ramma - i årets lønnsoppgjør.

På samme måte må vi ta hensyn til glidning. Glidning er alle tillegg som gis utenom lønnsoppgjøret - som ansiennitetsopprykk, lønnsopprykk på grunn av etter- og videreutdanning, eller fordi du har fått mer ansvar på jobben. Dette trekkes også fra ramma det forhandles innenfor. 

De fleste tariffområdene har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger. Unntaket er PBL og FUS som får all lønn forhandlet sentralt. I NHO-området er det en forutsetning at det skal avholdes lokale forhandlinger. Overenskomstene i NHO er minstelønnsavtaler med lokale forhandlinger basert på kriteriene knyttet til bedriftens økonomi, framtidsutsikter etc. Forhandlingene skal gjennomføres mellom lokale parter. Dette gjelder ikke ambulanseavtalen, som er en normallønnsavtale. Frisørene er ofte helt eller delvis lønnet etter provisjon, og lokal lønnsvekst er ofte knyttet til prisjusteringer. Dette skiller avtaleområdet betydelig fra andre tariffavtaler. Det er i disse tilfellene helt avgjørende for våre medlemmers lønnsvekst at fagforeningen har sørget for opprettelse av tillitsvalgtordning i de berørte virksomhetene.

Lokale lønnsforhandlinger blir avtalt sentralt og pengene som benyttes er en del av den sentrale rammen. Sentralt kan det også avtales såkalte føringer som i varierende grad binder de lokale partene i hvordan pengene skal benyttes. Det er Fagforbundets forhandlingsutvalg lokalt som forbereder og gjennomfører de lokale forhandlingene med arbeidsgiver. Normalt er det en hovedtillitsvalgt som leder dette utvalget.

Ja, det er et viktig krav for Fagforbundet at alle skal ha lik lønn for likeverdig arbeid. Vi er imot forskjellsbehandling uansett om begrunnelsen er kjønn eller annet. Det er fortsatt langt igjen til at kvinner og menn har lik lønn for arbeid av lik verdi. Fagforbundet kjemper for likelønn og lik status, i og mellom kvinne- og mannsdominerte yrker.

Fagforbundet mener at den enkelte arbeidstakers rettigheter vernes og styrkes best gjennom kollektive, sentrale tariffavtaler. Medlemmene i Fagforbundet skal sikres så de får sin rettmessige del av verdiskapningen gjennom et sterkt avtaleverk og en aktiv tariffpolitikk.

Pensjonistlønn er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om å arbeide på pensjonistvilkår, innebærer at du ikke ansettes på ordinære lønnsvilkår, men blir avlønnet med pensjonistlønn (for tiden 245 kr timen + tillegg per 1.1.2024). Du skal ikke meldes inn i pensjonsordningen eller opptjene medlemskap for dette arbeidet.

Avtale om pensjonistavlønning er et tilbud til alderspensjonister, og det er staten, Oslo kommune, KA, helseforetak, Virke-HUK, Samfunnsbedriftene og KS’ tariffområde som tilbyr slik avtale.

I avtaler i kommunene, (KS-området) og i helseforetakene (Spekter-området) har Fagforbundet fått en ny bestemmelse som gir bedre kompensasjon til mange pensjonister som jobber på pensjonistavlønning. Dersom det er rekrutteringsutfordringer, vil ansatte kunne jobbe på en timelønn som er 93 prosent av garantilønnen ved 16 års ansiennitet. I spekterområdet gis det kopensasjon på 93 prosent av minstelønn vd full ansienniter i stillingsgruppe 5, avtalt i A2 for område 10. Utover dette utbetales lørdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg.

For pensjonister i stilling uten garantilønn, begrenses pensjonistlønn til det en med treårig høyskoleutdanning og 16 års ansiennitet ville fått. (KS)

I område 11 i spekterområdet gis det kompensasjon på 93 prosent av minstelønn ved full ansienniter i stillingsgruppe 5, avtalt i A2 for område 10.

Der det ikke er rekrutteringsutfordringer kan pensjonister jobbe på pensjonistvilkår på samme måte som i dag.

Har du tatt ut AFP, må du vente til du har fylt 65 år og går over på pensjon regnet etter tjenestepensjonsordningens regler, før du kan jobbe på pensjonistlønn. NB noen med lav lønn og kort opptjening vil tjene på å beholde AFP etter folketrygdenes regler fram til 67 år, og vil ikke kunne jobbe med pensjonistavlønning før det. Ansatte med særaldersgrense og som slutter etter «85-års»-regelen har alderspensjon, og kan derfor jobbe på pensjonistlønn. 

Du kan jobbe så mye du vil med pensjonistlønn uten å få redusert alderspensjonen din. 

Hvis du jobber mer enn ni timer på en vakt eller 40 timer på en uke, har du krav på minst 40 prosent tillegg.