Lokale forhandlinger | Fagforbundet

Gjennomføring av lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger er en svært viktig del av det samlede lønnsoppgjøret for store deler av Fagforbundets medlemmer. Denne teksten er ment å være til støtte for tillitsvalgte før, under og etter gjennomføringen av lokalt lønnsoppgjør.

Innhold:

1. Innledning
2. Lokale forhandlinger
3. Hvem gjennomfører lokale forhandlinger
4. Den økonomiske rammen
5. Bedriftens økonomiske forutsetninger
6. Resultatet fra sentralt oppgjør
7. Forberedelse til lokale forhandlinger
7.1 Tidspunkt
7.2 Deltakere, rollefordeling
7.3 Innhenting av fakta
7.4 Drøftingsmøte
7.5 Utarbeiding av krav
8 Gjennomføring av lokale forhandlinger
8.1 Åpning, bakgrunn for lokale forhandlinger, fremleggelse av krav
8.2 Fordeling av lokale tillegg
8.3 Virkningstidspunkt
8.4 Beregninger
8.5 Fellesmøter, særmøter
9 Spesielle forhold
9.1 Overenskomster med provisjonslønn
10 Resultat av de lokale forhandlingene
10.1 Protokoll
10.2 Brudd
10.3 Etterarbeid

Vedlegg:

Følgende avtaleområder er omfattet:

Spekter - alle B-deler
NHO (unntatt ambulanseoverenskomsten)
Virke (unntatt HUK - Helse, kultur og utdanning)

1. Innledning

Selv om det for de ulike avtaleområdene brukes ulike betegnelser for sentrale og lokale lønnsoppgjør, er gjennomføringen stort sett sammenfallende.

I og med at teksten her er ment å favne bredt, er det viktig å sjekke ut om det kan være avtalt andre varianter sentralt eller lokalt for overenskomsten den aktuelle lokale forhandlingen er en del av.

Det er i denne teksten særlig belyst økonomiske forhold i oppgjøret. Både sentrale og lokale oppgjør vil i større eller mindre grad inneholde elementer som ikke er direkte økonomiske, men som ofte kan ha en indirekte økonomisk konsekvens.

Opplæring Det er viktig at tillitsvalgte som skal gjennomføre lokale forhandlinger tar Fagforbundets skolering, Fase 1 og 2. I den opplæringen gis generell innføring i forhandlingsløp, teknikk med mer.

Ved behov for ytterligere skolering innenfor enkeltområder kontaktes det enkelte kompetansesenter.

Fagforbundet har også spesialkurs for de som deltar i lokale forhandlinger innenfor avtaleområder uten fastsatt lokalpott. Det er viktig at tillitsvalgte får tilstrekkelig skolering til å kunne gjennomføre lokale forhandlinger, og melder seg på aktuelle kurs de har behov for.

2. Lokale forhandlinger

Prosessen med lønnsoppgjørene i Fagforbundet starter med at krav for ulike avtaleområder signaliseres fra fagforeningene. En oppsummering av disse går til politisk behandling i AU og forbundsstyret der det fattes vedtak om rammekrav og prioriteringer.

Føringer

LOs tariffpolitiske retningslinjer vedtas hvert år og legger føringer for Fagforbundets tariffoppgjør. Konkurranseutsatt industri i LO/NHO forhandler først. Industrioverenskomsten utgjør frontfaget i den norske forhandlingsmodellen. Resultatet blir en norm for resten av tariffområdene.

Fagforbundets tariffavtaler blir sagt opp før fristen utløper. Det oppnevnes representanter/tillitsvalgte til forhandlingsutvalgene på de enkelte tariffavtalene. Forhandlingsutvalgene har formøter før krav vedtas og overleveres. Om partene ikke kommer til enighet i forhandlingene underskrives en bruddprotokoll. LO/Fagforbundet sender melding til riksmekler om at det ikke er oppnådd enighet. Partene kalles deretter inn til mekling, og forbundet gjennomfører konfliktforberedelser. Om meklinga ikke fører fram til et resultat blir streik et faktum.

Når det foreligger et resultat, uavhengig av om det kommer etter forhandling, mekling eller streik, får de aktuelle medlemmer et uravstemningsbrev via SMS. Innen fristen blir det gitt tilbakemelding til arbeidsgiver.

De fleste tariffavtaler (også kalt overenskomster) inngått med Spekter (unntatt helse), NHO eller Virke (unntatt HUK), består av to deler knyttet til det økonomiske oppgjøret: En sentral del og en lokal del.

Den sentrale delen (A-delen i Spekter, overenskomster/tariffavtaler i NHO og Virke) framforhandles som oftest som et generelt tillegg, lavlønnstillegg og/eller økning i minstelønnssatser, endringer av ubekvemstillegg, med mer.

Fagforbundet vil i etterkant av de sentrale forhandlingene informere fagforeningene og kompetansesentre om det sentrale oppgjøret og anslaget for den gjennomsnittlige lokale lønnsveksten for de respektive tariffområdene. Det er viktig at lokale tillitsvalgte får denne informasjonen i forkant av de lokale forhandlingene.

Det lokale delen (B-delen i Spekter, lokale avtale/særavtale i NHO og Virke) skal framforhandles mellom de lokale partene på bedriften/arbeidsplassen, basert på gitte kriterier i tariffavtalen, og kan framforhandles som for eksempel generelle tillegg, minstelønnstabeller, ubekvemstillegg eller kompetansetillegg. Det kan også framforhandles individuelle tillegg.

Lokal part for NHO- og Virke-avtaler er den lokale tillitsvalgte. For B-deler i Spekter er det Fagforbundet nasjonalt som er lokal part.

De årlige lokale lønnsforhandlingene utgjør om lag 2/3 av lønnsveksten innenfor privat sektor, og er dermed en vesentlig del av lønnsdannelsen i svært mange virksomheter. Det framkommer klart i flere overenskomster at virksomhetens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter danner utgangspunkt for reelle lokale forhandlinger.

Et lønnsoppgjør er ikke ferdigstilt før både den sentrale og lokale delen er gjennomført.

Det er kun i bedrifter hvor tariffavtalen er gjort gjeldende man kan kreve lokale forhandlinger etter tariffavtalens bestemmelser. Det er derfor svært viktig at man får gjort tariffavtalen gjeldende.

Den tillitsvalgte må sette seg inn i bestemmelsene i sin respektive tariffavtale, da enkelte bestemmelser om lokale forhandlinger kan variere fra avtale til avtale.

I NHO skal det opprettes lokale særavtaler som regulerer lønnsnivået utover det sentrale oppgjøret. Det er særavtalene i den enkelte virksomhet som danner lønnsnivået for medlemmene. Lokal avtale/særavtale må oppdateres med resultatet av de sentrale og lokale forhandlingene. Særavtalen kan også inneholde bedriftens omforente lønnspolitikk.

I Spekter skal det opprettes B-del. Denne er det selvstendig konfliktrett på, i B-delen skal alle rettigheter som ikke eksplisitt ligger i A-delen tariffestes. Det kan ikke avtales dårligere rettigheter enn i A-delen, men det er ingen restriksjoner på å ha bedre rettigheter i en B-del, enn de som ligger i A-delen. I tillegg kan det inngås særavtaler. I B-delen skal det legges inn eventuelle lønnssystem, og forhandlinger skal omfatte generelle tillegg, individuelle tillegg, eller en kombinasjon av disse. I tillegg kan ansiennitetstillegg, og minstelønnssatser kunne forhandles om.

3. Hvem gjennomfører lokale forhandlinger

De lokale forhandlingene gjennomføres mellom bedriftens arbeidsgiverrepresentant(er) og tillitsvalgte (en eller flere). Et lønnsoppgjør er som nevnt over heller ikke fullført før de lokale forhandlingene er gjennomført. Det er derfor svært viktig at de organiserte ansatte på bedriften velger en tillitsvalgt.

TV lokalt Tillitsvalgt har gjennom sin forankring i hovedavtalen også fått fullmakter til å forhandle på vegne av sine medlemmer, se hovedavtalen LO/NHO del A §5.2 –pkt.2 og 4. og i Virke hovedavtalen kap. IV § 4-3.3

Nasjonalt For B-deler i Spekter er det Fagforbundet nasjonalt som er lokal part. Forhandlingene gjennomføres i samarbeid med lokal tillitsvalgt.

Organiserte arbeidstakere har gjennom bestemmelsene i hovedavtalene rett og plikt til å velge tillitsvalgte. Som vist til over er det tillitsvalgte som er valgt i medhold av reglene i den gjeldene hovedavtalen som har fullmakter til å forhandle på vegne av sine medlemmer og som kan forplikte disse.

Det er den lokale fagforeningen som det enkelte medlem hører til, som skal sørge for at det blir valgt tillitsvalgt på arbeidsplassen, jf. Fagforbundets vedtekter § 11.5.2. Det skal også opprettes klubber og klubbledelse på den enkelte arbeidsplass. Medlemmene utgjør klubben og tillitsvalgt(e) er klubbledelsen, jf. Fagforbundets vedtekter § 11.7.

Det skal også etableres et kontaktorgan mellom tillitsvalgte på arbeidsplassen(e) og det lokale fagforeningsstyret. Gjennom samarbeid med fagforeningsstyret må for eksempel føringer for de lokale forhandlingene forankres. Fagforeningen kan også bistå de lokale tillitsvalgte med faglige innspill gjennom for eksempel yrkesseksjonene.

Ved behov for bistand til forståelse av lov- og avtaleverket i forbindelse med de lokale forhandlingene, skal tillitsvalgte henvende seg til Fagforbundets kompetansesenter i den gjeldende regionen. Rådgiverne på kompetansesenteret har kunnskap om de ulike tariffavtalene, og kostnadsberegninger av krav og tilbud.

4. Den økonomiske rammen

Resultatet i frontfaget danner en norm/ramme for de resterende lønnsoppgjørene. For eksempel kan ramma bli anslått til 3,2 %. Da forventes det at lønn for i år (januar - desember) i gjennomsnitt skal være 3,2 % høyere enn lønn for i fjor (januar - desember).

Ramma består i hovedsak av tre komponenter:

Overheng (den delen av fjorårets lønnstillegg som ikke ga økning av årslønna i fjor, men først får virkning i år)
Sentralt avtalt tillegg i år
Forventet gjennomsnittlig lokal lønnsvekst – også kalt glidning.
Øvrig lønnsglidning: Forventet lønnsvekst som følge av ansiennitetsopprykk og endring av lønnsnivået av andre grunner.

Begrepet «glidning» brukes ulikt for ulike tariffområder. For NHO-området blir det vanligvis brukt som en samlebetegnelse på den lokale lønnsveksten, både tillegg som avtales i lokalt oppgjør og lønnsvekst som følge av ansiennitetsopprykk eller som endring av lønnsnivået av andre grunner.

For Spekter-området blir begrepet «glidning» vanligvis brukt som betegnelse på forskjellen mellom samlet avtalt lønnsvekst i et lønnsoppgjør og den faktiske lønnsveksten målt i ettertid. Det vil si et skille mellom avtalte lønnstillegg og lønnsvekst/glidning som følge av ansiennitetsopprykk eller andre forhold.

For ytterligere ordforklaringer som gjerne brukes i tariffoppgjør, se tariffleksikonet på www.frifagbevegelse.no

Forhandlingsenheten utarbeider rundskriv som distribueres etter at ramma i frontfaget er avklart og før lokale forhandlinger skal gjennomføres. Der blir tall som gjelder for hver overenskomst lagt fram.

Selv om frontfaget danner ramma også for de lokale forhandlingene vil forhandlingsresultatet variere. Det vil avhenge av bedriftens økonomiske forutsetninger og eventuelle særskilte forhold.

Partene kan bli enige om andre goder enn lønn. F.eks. bedret pensjonsordning, redusert arbeidstid eller annet. Dette er ikke en del av kostandene som beregnes i ramma for lønnsoppgjøret. Det kan imidlertid være relevant å ta hensyn til økte kostnader for denne typer ansattgoder slik at samlet ramme for lønnsøkninger avtales noe lavere enn man ellers ville ha gjort.

Lokale forhandlinger skal gjennomføres uavhengig av forventet resultat. Også ved bedrifter med dårlig økonomi skal forhandlingene gjennomføres og de tillitsvalgte skal få presentert bedriftens økonomiske resultat. Det skal føres protokoll uavhengig av resultat.

5. Bedriftens økonomiske forutsetninger

De lokale forhandlingene føres på bakgrunn av følgende fire kriterier:

Økonomi
Produktivitet
Konkurranseevne
Framtidsutsikter

Disse danner grunnlaget for lokale forhandlingene og varierer fra bedrift til bedrift.

Rapporten «Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi» (Holden III) viser enighet mellom partene i arbeidslivet om at lønnsveksten reflekterer lønnsevnen:

NOU 2013:13 I henhold til frontfagsmodellen skal den samlede lønnsveksten i frontfaget verken være et gulv eller et tak, men en norm som skal sikre at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor over tid er retningsgivende for andre sektorer. Hensikten med frontfagsmodellen er å sikre en lønnsvekst som reflekterer lønnsevnen i konkurranseutsatt næringsliv, og at lønnsutviklingen i andre områder over tid følger denne utviklingen.

Styrkeforholdet mellom de ulike kriteriene kan variere. Det gjøres en helhetlig vurdering basert på både historiske data og forventninger knyttet til framtiden. Historiske data er hovedsakelig årsregnskap og årsberetninger. Framtidige forventninger kan være endring av driftsavtaler og nye anbud.

For alle kriterier som vurderes er det viktig at partene er enige om hvilke forhold som inngår i vurderingen og at dette gjøres på samme måte over tid.

Etterslep Hvis de lokale partene avtaler lavere lønnsvekst enn frontfaget, bør det avtales å dekke opp dette etterslepet i oppgjørene de kommende årene.

Økonomi Årsregnskap og årsberetning fra foregående år er sentrale dokumenter. Driftsresultatet med underliggende inntekter og kostnader, kan sies å være mest egnet for vurdering av økonomiske forhold knyttet til driften. Vanligvis har både de ansattes innsats og lønnsnivå stor innvirkning på driftsresultatet. Budsjettert resultat er ikke en del av grunnlaget for lønnsforhandlinger. Størrelsen på utbytte/overføring til eier skal ikke påvirke lokale forhandlinger og sette et tak for lønnsveksten. Dette gjelder også andre typer bindinger.

Egenkapital Lønnsutviklingen sees ofte over flere år. På samme måte kan også virksomhetens økonomi sees på over flere år. Opparbeidet egenkapital er overskudd fra tidligere år, og er blant annet resultat av de ansattes bidrag over tid. Ved kortvarig økonomisk nedgang bør egenkapital benyttes for å opprettholde lønnsveksten.

Der det er avtale med stat eller kommune, blir ofte utbetaling til virksomheten justert med lønns- og prisvekst. Økt kompensasjon sikrer videreføring av tjenesten selv om kostnader ved driften stiger. I slike tilfeller er den kompenserte lønnsveksten å betrakte som en nedre grense for lønnsvekst.

Produktivitet Produktivitet = mengden produkter som produseres pr enhet produksjonsfaktor (råvarer og arbeidstimer). For virksomheter som produserer tjenester kan produktivitet måles som driftsresultat pr årsverk.

Det er endringen fra tidligere år som skal måles og tas med i vurderingen av lønnsevnen.

Konkurranseevne Konkurranseevne kan oppfattes som omstillingsevne eller konkurranseevne sammenlignet med konkurrerende virksomheter.

For de fleste er det en kombinasjon av flere faktorer som utgjør den reelle konkurransesituasjonen i et lokalt eller globalt marked, f.eks. pris eller kvalitet.

Det må forventes at virksomheten posisjonerer seg i et marked på en slik måte at det sikres inndekning for forventede personalkostnader.

Framtidsutsikter Særlig ved omstillinger eller ved omfattende fornying av driftsavtaler eller lignende, vil framtidsutsikter kunne være et viktig kriterium for vurdering av virksomhetens lønnsevne.

Se på økonomirapport for inneværende år, inngåtte avtaler for inneværende og framtidige år, samt planlagt rekrutteringsbehov med mer. For eksempel kan det være kjent at virksomheten må tilpasses nye krav til kompetanse. Dette kan skape behov for endret lønnsnivå for ulike kompetansegrupper.

Styrets vurdering av framtidsutsikter er en del av årsberetningen fra foregående år. Denne vurderingen bør samsvare med vurdering av lønnsevne.

Konklusjon Fagforbundet mener frontfagets ramme må legges til grunn lokalt. Dersom en helhetlig vurdering av de fire kriteriene viser en positiv utvikling for virksomheten, tilsier vurderingen styrket lønnsevne. I tråd med frontfagsmodellen forventes det da lønnsvekst i overkant av frontfagets ramme.

For Spekter-området er det i Fagforbundets fullmakter presisert at det skal søkes bistand dersom ramma ikke oppnås i forhandlingene.

Avvik fra frontfagets ramme bør uansett om det er positivt eller negativt bli beskrevet i forhandlingsprotokollen på en slik måte at vurderingen av de fire kriteriene, og vurdering av lønnsevnen blir synliggjort.

Vis til dokumentasjon som underbygger vurderingene. Det kan for eksempel være årsregnskap, årsberetning, nye kontrakter med kunder, nye krav til kompetanse, resultat av effektiviseringstiltak eller andre forhold som har blitt sett på som viktige momenter ved vurdering av lønnsevnen.

Eventuelt behov for å dekke lønnsvekst ved bruk av opparbeidet egenkapital kan også synliggjøres dersom dette er relevant.

6. Resultatet fra sentralt oppgjør

Når det foreligger et resultat fra den sentrale delen av lønnsoppgjøret, skal det iverksettes. Det er ikke anledning til å inngå lokale avtaler som gir et dårligere resultat enn det som er avtalt sentralt, f.eks. ved å endre virkningstidspunkt på sentrale tillegg.

Det kan avtales annet virkningstidspunkt for lokale tillegg enn virkningstidspunktet som er avtalt for de sentrale tilleggene.

Det kan aksepteres at lokale parter endrer virkningsdato for avtalte tillegg på hovedsammenslutningsnivå (frontfaget NHO/LO, Spekters A-del eller Virke/LO) dersom kronebeløpet omregnes tilsvarende. Hvordan omregning av beløpet gjøres er beskrevet i kapittel 8.4 Beregninger.

7. Forberedelse til lokale forhandlinger

Det er resultatet fra de sentrale forhandlingene som danner grunnlaget for gjennomføring av de påfølgende lokale forhandlingene. Å lese gjennom relevante bestemmelser i overenskomsten, samt grundig gjennomgang av protokoll fra sentrale forhandlinger er nødvendig før utforming av lokale krav kan starte.

7.1 Tidspunkt

Det sentrale oppgjøret skal være avsluttet før lokale forhandlinger kan starte. Det betyr at også eventuell mekling og streik skal være avsluttet før de lokale forhandlingene kan settes i gang. Tidspunkt for forhandlingene avtales i god tid.

Frist Noen tariffavtaler har frister for gjennomføring av lokale forhandlinger. Dette kan du sjekke ved å lese tariffavtalen og/eller protokollen for det sentrale oppgjøret.

Forhandlingene bør gjennomføres i ordinær arbeidstid og den tillitsvalgte skal ikke trekkes i lønn. (se Hovedavtalen Spekter kap. X § 51, NHO kap. V § 5-7 og Virke kap. IV § 4-4.2)

7.2 Deltakere, rollefordeling

Arbeidsgiveren bør ta initiativet til forhandlingene. Før forhandlingene skal hver av partene avklare hvem som skal delta. Det kan det være lurt å ha bestemt hvilke roller og oppgaver de forskjellige personene skal ha. Det bør være like mange personer fra hver av partene.

Leder av forhandlingsutvalget bør etablere kontakt med fagforeninga eller kompetansesenteret som en del av forberedelsen til forhandlingen.

Be om hjelp! Tillitsvalgte kan ved behov be om veiledning fra fagforeninga og/eller kompetansesenteret. Veiledning bør avtales i så god tid som mulig, slik at det kan avtales å være i nærheten av hverandre, eller at det opprettes kontakt via telefon.

Lokal part for NHO- og Virke-avtaler er den lokale tillitsvalgte. For B-deler i Spekter er det Fagforbundet nasjonalt som er lokal part.

7.3 Innhenting av fakta

I tillegg til de årlige lønnsforhandlingene skal det jevnlig avholdes møter med gjennomgang av økonomi med mer. Den tillitsvalgte må stille spørsmål dersom gjennomgangen ikke blir forstått eller det foreligger uenighet.

Vinn-vinn God kjennskap gir mulighet for at ansatte kan bidra til et bedre resultat for virksomheten og mulighet for bedre lønnsoppgjør.

Bedriften skal presentere de økonomiske forutsetningene, deriblant regnskap. Uten dette kan det ikke føres reelle forhandlinger. Det er viktig at dette gjøres på en forståelig måte. Fakta bør framlegges i god tid før forhandlingene, slik at tillitsvalgte kan sette seg ordentlig inn i det. Det kan for eksempel gjennomføres på drøftingsmøte (se nedenfor).

Hvis du har behov for bistand for å forstå de økonomiske forutsetningene kan du be om det for eksempel fra fagforeninga/kompetansesenter.

Det er også viktig å skaffe seg en oversikt over lønnsnivået i bransjen generelt og i nærmiljøet spesielt, slik at man kan finne et nivå som er riktig for å beholde ansatte og tiltrekke seg ny verdifull arbeidskraft. Det er også viktig å få oversikt over tidligere års lønnsutvikling i bedriften.

De tillitsvalgte kan kreve innsyn i bedriftens lønnsforhold. Innsynet kan kreves for bedriftens totale lønnsmasse og for medlemmene i det respektive forbund på individnivå. Informasjonen bør også inneholde totalt antall årsverk. Se den enkelte hovedavtale/overenskomst for eventuelle utfyllende bestemmelser om innsynsrett.

7.4 Drøftingsmøte

Arbeidsgiver skal innkalle til drøftingsmøte. Om dette ikke blir gjort, må tillitsvalgt kreve drøftingsmøte med ledelsen før forhandlingene finner sted. Der bør blant annet følgende tas opp:

Drøfte mål og strategi for lokal lønnsutvikling
Momenter som legges til grunn for å gi lønnstillegg
Erfaringer fra tidligere forhandlinger
Praktisk gjennomføring av forhandlingene
Avtale frist for overlevering av krav
Tiltak for særskilte grupper
Hensynet til likestilling og kompetanse
Lønnsmessige skjevheter
Statusrapport om bedriftens økonomiske situasjon
Lønnsutvikling for grupper
Lønnsutvikling kvinner og menn
Lønnsvurdering av arbeidstakere som har fravær på grunn av foreldrepermisjon
Lønnsvekst

Det skal skrives referat fra drøftingsmøtet.

7.5 Utarbeiding av krav

Tariffpolitisk uttalelse fra LO’s representantskap og vedtak i Fagforbundets forbundsstyre skal legges til grunn for krav. Sjekk også innspill som er gitt til de enkelte tariffavtaler fra Fagforbundets tariffkonferanser.

Det er vanlig at første skriftlig krav heter krav dokument 1. Last ned mal for skriftlig krav. (DOCX: 55.6 kB)

Vurdere økning av minstelønnssatser, generelt og/eller individuelt tillegg, rette opp i skjevheter for grupper eller enkeltmedlemmer. Se tips i kapittel 8.2.

Konkretiser kravene. Gjør overslag på hva kravet vil koste, dette kan det bli spørsmål om i forhandlingene.

NB!! Det er ofte relevant å se utviklingen over tid. Dersom det ikke ble fullt gjennomslag for et krav i fjor kan det kanskje være et godt grunnlag for årets krav.

8. Gjennomføring av lokale forhandlinger

Det er ikke faste regler for hvordan selve forhandlingene skal gjennomføres. Noen tariffavtaler har derimot særskilte frister. Mye vil i praksis være avklart i forutgående drøftinger, jfr. 7.4 Drøftingsmøte.

Det viktigste er imidlertid at det skal føres reelle lokale forhandlinger.

8.1 Åpning, bakgrunn for lokale forhandlinger, fremleggelse av krav

Når de lokale partene møtes til forhandling, er det vanlig at arbeidsgiver innleder.

Tillitsvalgte/ansattes representant(er) argumenterer deretter for sine krav, som arbeidsgiver må ta stilling til, og eventuelt svare på i nytt tilbud. Det er også mulig å utveksle krav før partene møtes. Uansett vil det bli gitt en nærmere begrunnelse for kravene i møtet.

NB! Underveis i forhandlingene er det viktig å påse at det ikke blir et resultat som gir utilsiktede skjevheter mellom ansatte på samme «nivå», men som er organisert i ulike forbund.

8.2 Fordeling av lokale tillegg

Lokale tillegg kan gis på ulike måter. Eksempelvis kan partene bli enige om å øke minstelønnssatsene i kombinasjon med et «flatt» tillegg slik at alle får en lønnsøkning fra for eksempel 1. mai. Det kan også gis individuelle tillegg som fordeles til de ansatte på bakgrunn av en vurdering av fastlagte kriterier. Et eksempel for lokale forhandlinger kan være at det gis x kr økning på minstelønnstabell inkludert generelt tillegg på slik at alle minimum får kr y, og z kr som fordeles individuelt etter fastsatte kriterier.

TIPS! Om det i særavtalen er definert minstelønnssatser for ulike ansiennitetstrinn, kan det være verdt å se på individ-data. Om det er medlemmer som nærmer seg et ansiennitetstillegg bør de ikke prioriteres i det lokale oppgjøret, dersom det lokale tillegget vil redusere ansiennitetstillegget.

Tilsvarende kan det være formålstjenlig å øke minstelønnssatser/ansiennitetstrinn for nivåer der få blir berørt når det lokale oppgjøret gjennomføres, men som vil berøre en andel av medlemmene i nær framtid.

I de lokale forhandlingene kan det også være aktuelt å foreta en regulering av ubekvemstillegg utover det som følger av de sentrale forhandlingene.

8.3 Virkningstidspunkt

Dersom ikke annet avtales, anbefaler Fagforbundet at virkningsdato settes til samme dato som avtalen gjelder fra.

Hvis virkningstidspunktet legges tilbake i tid, bør etterbetaling skje ved første lønnsutbetaling.

Vanligvis foretas ikke etterbetaling for tidligere utbetalinger av overtid, ubekvemstillegg og lignende. Avtalt økning for denne type ubekvemstillegg bør derfor settes til virkningsdato som er reell ved kostnadsberegningen.

Størrelsen på den lokale lønnsveksten må gjenspeile virkningstidspunktet som avtales. Tilleggene må være større jo senere på året de er gjeldende fra.

8.4 Beregninger

Når anslag for lønnsoppgjørets ramme blir kjent, uttrykker den forventet årslønnsvekst. Det vil si hvor mange prosent lønnen fra januar til og med desember forventes å øke, sammenlignet med lønnen fra januar til og med desember året før.

Overheng og sentralt avtalte tillegg trekkes fra ramma for å finne hvor mye som skal avtales lokalt for å oppnå den totale forventede lønnsveksten.

Før det kan utformes et krav som inneholder ulike fordelinger/prioriteringer, må man kjenne til hvor mye penger man har til disposisjon.

For å kunne vite rammekostnaden ved krav og tilbud når virkningsdatoen blir tatt hensyn til, må det gjøres noen enkle regneøvelser.

Beregning på virkningsdato (årslønnsvekst):

Ved beregningene forholder vi oss til 12-deler, det vil si hvor mye tilleggene utgjør pr måned og hvor mange måneder som gir virkning i gjeldende år.

Hvis et tillegg avtales fra 1. juli gir det virkning for et halvt år, det vil si 6/12-deler. Tilsvarende gir virkning fra 1. april 9/12-deler i effekt for oppgjørsåret.

Når vi har et prosenttall som gjenstår for å fylle opp en avtalt ramme kan det se slik ut:

I eksempelet fra 2019 består det sentralt avtalte tillegget av:

Sentralt tillegg 2,50 kroner pr time fra 1. april.
Lavlønnstillegg 2 kroner pr time fra 1. april til ansatte på overenskomster med gjennomsnittlig lønnsnivå lavere enn 90 prosent av industriarbeiderlønn.

Når tillegget gis fra 1. april vil det få virkning i 9 måneder i oppgjørsåret, og 1,5 prosent vil med virkningsdato 1. april gi lønnsvekst på 9/12-deler for oppgjørsåret. Det utgjør bare 1,13 prosent og vil ikke fylle hele ramma.

For å finne hvor stor veksten pr 1. april må være for å fylle hele ramma, ser regnestykket slik ut:

Det vil si at ramma fylles dersom det gis 2 prosent i tillegg fra 1. april.

Sjekk Vi kan sjekke hvor mye 2 prosent tillegg vil utgjøre fra 1. april, da blir veksten i kalenderåret 1,5 prosent:

Lønnsmasse/beregningsgrunnlag: Beregningsgrunnlaget er all lønn, men ikke overtidsbetaling. Grunnlønn, faste- og variable tillegg må tas med som beregningsgrunnlag. Det skal være lønnen for hele det foregående kalenderåret som benyttes, men dette kan man lokalt bli enige om å forenkle.

Bruk gjerne lønn for 1 måned etter innarbeiding av forrige oppgjør, f.eks. november, som beregningsgrunnlag. Alternativt hver måned, men erstatt feriepengemåned med mai-lønn.

Det har ingen betydning om beregningsgrunnlaget framstilles som gjennomsnittslønn pr årsverk, eller samlet for alle årsverk. Forskjellen blir at man enten regner ut gjennomsnittlig disponibelt beløp pr årsverk, eller samlet disponibelt beløp for alle årsverk.

Hvis vi følger eksempelet videre:

Beløpet som utgjør ca 710 000 kr for alle årsverk, tilsvarende ca 9 200 kr i gjennomsnitt for hel stilling, er utgangspunktet for å kunne utarbeide krav. Kravet kan være f.eks. 9 200 kr i tillegg pr årsverk, men vanligvis kan det være behov for å gjøre noen prioriteringer som gir en annen fordeling pr årsverk.

Overheng: Beregningen på virkningsdato gjorde at vi fant riktig nivå på tilleggene for å finne tilsiktet samlet rammekostnad. Vi måtte øke «restprosenten» fra 1,5 til 2 i vårt eksempel. Forskjellen på 0,5 prosent gir virkning i påfølgende års gjennomsnittslønn, og er en del av årslønnsveksten det påfølgende året. Det vil si at 0,5 prosent er en del av overhenget til neste år. Tilsvarende blir det også overheng av de sentrale tilleggene. Dette viser også at, jo senere virkningstidspunktet er på året, så blir det større overheng til neste år.

Samlet gjennomsnittlig tillegg: For eksempelet fra 2019-oppgjøret vil samlet oppgjør se slik ut:

Det er utarbeidet to regneark:

1. Omregning virkningsdato (last ned). I dette regnearket kan du se hvor store de lokale tilleggene må være for å fylle en avtalt ramme når ulike virkningsdatoer for tilleggene vurderes.

2. Lokale tillegg (last ned). I dette regnearket kan du legge inn konkrete beløpsstørrelser for tillegg for å se at avtalt ramme fylles. Det er utarbeidet et eget tekstdokument med forklaringer til regnearket.

8.5 Fellesmøter, særmøter

Forhandlingene vil vanligvis foregå på dagtid i bedriftens lokaler. Ettersom det kan være behov for å ha både fellesmøter og særmøter, bør det være egnet plass til dette. Dersom partene har behov for det, er det mulig å få bistand fra utenforstående under særmøte se 7.2 Deltakere, rollefordeling. Hvor mye tid som brukes i fellesmøter og særmøter vil variere. Bruk den tid dere mener er nødvendig og ønskelig. Det er imidlertid viktig å ha i mente at «motparten» er kollega dagen etter. Man bør derfor verken si eller gjøre noe som kan forsure hverdagen etter forhandlingene.

9. Spesielle forhold

Det vil kunne være ulike spesielle forhold som inngår i de forskjellige B-deler /overenskomstene, eller i lokale særavtale.

Noen har for eksempel avtale om sammenheng mellom lønnsvekst og ansiennitetsstiger.

Det er vanskelig å belyse alle særegenheter her.

9.1 Overenskomster med provisjonslønn

Fagforbundet har vanligvis ikke avtaler som inneholder provisjonslønn, men for NHO 116 Frisører er det i lagt inn tilpasninger som gjelder for virksomheter med provisjonslønn. Det framkommer der at prisfastsetting er en del av drøftingsmøtet og at det i de lokale forhandlingene skal drøftes hvilke priser som skal gjelde.

Dette er et svært viktig moment for de virksomhetene hvor lønnssystemet er basert på provisjonslønn og hvor minstelønnssatsene kun gjelder når provisjonslønnen ikke overskrider minstelønn for avregningsperioden.

Primært er det ønskelig at ansatte med provisjonslønn har en fastsatt grunnlønn med provisjonslønn som kommer i tillegg til denne.

Sekundært vil det være provisjonslønn som er det bærende elementet i lønnssystemet og da blir forhandling om prisøkning og/eller endrede provisjonssatser hoveddelen av det lokale lønnsoppgjøret og svært viktig for å sikre en lønnsvekst.

Det er viktig å merke seg at man også for disse virksomhetene er forpliktet til å øke lønnen med de sentralt avtalte tilleggene. De er ikke tilstrekkelig å øke minstelønnssatsene dersom dette ikke utløser en tilsvarende lønnsøkning for ansatte som omfattes av avtalen.

10. Resultat av de lokale forhandlingene

10.1 Protokoll

Når enighet er oppnådd, skal det skrives en protokoll. Det skal fremgå av protokollen hva forhandlingene gjaldt, når og hvor forhandlingene ble avholdt, hvem som var til stede, og hva partene ble enige om – gjerne i form av en punktvis liste.

Det er arbeidsgiver som har styringsrett på den endelige fastsettelsen av den lokale lønnsrammen. Lokale forhandlinger foregår i fredsplikt.

Det skal også skrives en protokoll dersom det ikke oppnås enighet eller det ikke gis lokale tillegg. Det skal altså alltid skrives en protokoll etter forhandlingsmøtet. Protokollen underskrives av en representant for hver av partene. Du kan laste ned mal for enighetsprotokoll her.

10.2 Brudd

Dersom det ikke blir enighet under forhandlingene, er man i en bruddsituasjon. Dette behandles ulikt i NHO/Virke og Spekter.

Organisasjonsmessig behandling. Gjelder NHO og Virke

Hvis lokale forhandlinger ikke er gjennomført etter tariffavtalens bestemmelser, kan partene ta saken videre til organisasjonsmessig behandling etter Hovedavtalen LO/NHO § 2-3., Virke kap. III § 3-3.

Grunnlag for organisasjonsmessig behandling kan for eksempel være at arbeidsgiver ikke ønsker å gjennomføre lokale forhandlinger, at tillitsvalgte ikke er blitt framlagt oversikt over bedriftens økonomi eller at forhandlingsresultatet ikke er basert på bedriftens økonomiske stilling og at forhandlingene dermed ikke har vært reelle.

Noen avtaler har særskilte bestemmelser for organisatorisk behandling.

Arbeidsgivers siste tilbud er gjeldende. Klubbtillitsvalgt må være oppmerksom på at siste tilbud er så godt som mulig før brudd.

Bistand. Gjelder Spekter. Hvis B-dels forhandlingene for Fagforbundet ikke fører fram til enighet med arbeidsgiver tar forhandlingsutvalget og ber om bistand innen fastsatt frist til LO Stat.

Fagforbundet med bistand fra LO Stat forhandler med arbeidsgiver som får bistand fra Spekter, så snart som partene har mulighet.

Om ikke bistandsforhandlingene fører fram går forhandlingen til Fase 3, der LO Stat og Spekter forhandler.

Om ikke enighet i Fase 3 så går oppgjøret til mekling.

Last ned mal med forslag til på bruddprotokoll her.

10.3 Etterarbeid

Orienter medlemmene om resultatet så snart protokollen er signert!

Det er vanlig at arbeidsgiver også informerer om resultatet av forhandlingene generelt og eventuelt til den enkelte ansatte.

Klubbtillitsvalgt sender protokollen til kompetansesenteret. Protokollen arkiveres på WebSak av kompetansesenteret.

Arkivet jobber med forbedring av tekniske løsninger og nye rutiner for arkivering. Dette gjøres kjent så snart det er klart.