Heltidskultur

Det er absolutt flest kvinner som jobber deltid. Derfor er heltid et likestillingsspørsmål, som både handler om økonomi og selvstendighet for kvinner. Men også en forutsigbar hverdag og et trygt liv. Jobber du deltid og jakter vakter vet du ikke når, eller om, du skal jobbe - og det vet ikke banken din heller. Derfor har mange som jobber deltid problemer med å skaffe seg huslån.

Fagforbundet mener det er veldig viktig at alle skal ha rett til hel stilling og fast ansettelse. Vi arbeider for å lovfeste retten til full stilling.

Men bedrifter, kommuner og helseforetak trenger ikke vente på en lov, derfor arbeider Fagforbundet for at ansettelser skal skje i hele stillinger og at deltidsansettelser skal være et unntak fra denne hovedregelen.

Fagforbundet har gått fra å si at deltid skal være en mulighet og at den ufrivillige deltiden skal fjernes, til å sette mål om at også kvinnedominert sektor i arbeidslivet skal ha en heltidskultur. 

Kvinner jobber fortsatt deltid 

Det er i kvinnedominert sektor vi ser deltidsstillinger, handel og service yrkene, pleie og omsorgssektoren, sykehusene, skolefritidsordningen, renhold med mer. Det er pleie og omsorgsektoren vi finner flest antall på deltid og mange små stillinger. Det er ikke uvanlig at det på en sykehjemsavdelingen med 15 årsverk er ansatt 30 personer.

Forbundets måte å jobbe for heltid på er endret. Før hadde forbundet oppmerksomhet på enkeltmedlemmer og hva som kunne gjøres for at de skulle få hele stillinger. Nå er vi opptatt av hele arbeidsplassen, gjerne også hele kommunen, eller hele sykehuset.

I mange år var jobben for Fagforbundets tillitsvalgte å hjelpe dem som aktivt ønsket hel stilling. Det ble gjort en god jobb i mange fagforeninger ved å bruke «4-års regelen» (Arbeidsmiljølovens § 14.9-6). Det er også gjort en god jobb i kommuner som har deltatt i ulike prosjekter.

Ny lov - fortsatt liten endring

Fra 2014 har vi fått Arbeidsmiljøloven § 14-4 a. som gir deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden.

Likevel ser vi liten endring på statistikken på makronivå. Utlysningspraksisen må endres.  Av alle stillingene som ble utlyst for helsefagarbeidere siste året var kun 16 prosent heltid, mens 18 prosent av stillingene var under 20 prosent.

Heltidskultur bedrer kvalitet, beredskap og tilbudet til brukerne

Det er arbeidsgiver som må ta ansvar for å løse deltidskrisa. Det er ikke tvil om at det er organiseringen av virksomheter som fører til så mange deltidsstillinger. Ofte baserer drifta seg på et sinnrikt ekstravaktsystem, der de ansatte har små faste stillinger og tar ekstravakter på kort varsel.

Usikre ansatte

Mange sier i dag at de ikke ønsker hel stilling, men at de gjerne jobber ekstra når det er behov, og de selv har mulighet. Dette legger også mange arbeids­givere opp til. En slik måte og organisere arbeidskraften på fører til usikker­het hos øvrige ansatte. «Hvem skal jeg jobbe sammen med i dag? Hvor godt kjent er vedkommende?»

Må orke hele arbeidslivet

En heltidskultur er også viktig for dem som går ned i stillingsprosent fordi de ikke orker mer. Arbeidshverdagen må organiseres sånn at de ansatte orker å stå i hele stillinger, hele arbeidslivet.

Utrygge brukere

Dette fører også til usikkerhet hos brukerne. Det blir mange ansatte å bli kjent med og mange og fortelle sin historie til. Det kan i løpet av en turnusperiode på seks uker være opp til 50 mennesker innom. Arbeidsgiver bruker mye tid på å få tak i ekstravakter. Tid som burde brukes på beboer og oppfølging av de ansatte. Dette er en uhensiktsmessig organisering av arbeidskrafta for brukerne av tjenestene, de ansatte og administrasjonen.

Små endringer 

Flere politiske partier, arbeidsgiverorganisasjonene og fagforbund har heltidskultur som målsetting. Til tross for gode intensjoner og gode enkelttil­tak, så er antallet på deltid omtrent det samme som det var for ti år siden.