Hele laget skal ha et godt lønnsoppgjør

Hele laget trengs for at samfunnet skal gå rundt. Derfor skal hele laget, ikke bare enkelte yrkesgrupper, ha et godt lønnsoppgjør i 2022.

Utgiftene øker for alle. Når nødvendigheter som strøm, mat og drivstoff blir dyrere, kjenner alle det. Men det rammer dem som tjener minst, aller hardest. De bruker en mye større del av lønna si på nødvendige varer, enn de som tjener mest.

Hvis noen skal få mer, må noen andre få mindre. Derfor er det ikke rettferdig at noen yrkesgrupper skal få større tillegg.

Les mer om lønnsoppgjøret 2022

Samfunnet går ikke rundt uten oss

Vi er mange som står på for at samfunnet skal gå rundt. Velferdsstaten trenger hele laget. Skal vi løse utfordringene i skole- og helsevesenet framover, må vi får flere folk inn som jobber hele stillinger og vi må dele på arbeidsoppgavene. Gode helse- og velferdstjenester krever at alle løfter sammen. Velferd er lagarbeid. Skole er lagarbeid. Helse er lagarbeid.

Om noen skal ha mer, betyr det at andre får mindre.
Det er ikke sånn at noen grupper har gjort seg
fortjent til mye mer enn andre. Vi er avhengige av hele laget. Velferd er lagarbeid.

- Mette Nord, leder i Fagforbundet

Jobber for små forskjeller

Fagforbundet jobber for små forskjeller i samfunnet. Statistikken viser at lønnsforskjellene har blitt større for eksempel innenfor KS-området, det vil si mellom de ansatte i kommunene. Assistenter og fagarbeidere er blant de med lavest lønnsvekst i 2021, og spennet mellom lavere og høyere lønte har nå blitt større.

Les også: Vil ha like tillegg

Fagforbundets krav

Fagforbundets medlemmer har gitt klar beskjed: det viktigste kravet foran årets lønnsoppgjør er å sikre kjøpekraften!

Her er Fagforbundets prioriteringer foran lønnsoppgjøret:

  • Sikre medlemmenes kjøpekraft
  • Sikre medlemmenes lønnsutvikling gjennom generelle kronetillegg, heving av minstelønnssatser og garantilønnssatser
  • Prioritere lønnsutvikling for fagarbeidere
  • Sikre at mindrelønnsutvikling for grupper/avtaleområder kompenseres
  • Sikre uttelling for kompetanse
  • Heve tilleggene for ubekvem arbeidstid
  • Sikre likelønnsutviklingen
  • Fortsette arbeidet med å utvikle de kollektive tjenestepensjonsordningene
  • Fortsette arbeidet med heltidskultur, rett til hele stillinger og fast ansettelse
  • Kreve ett års forskuttering av sykepenger på alle tariffområder.

Spørsmål og svar om lønn og avtaler

Frontfagsmodellen er betegnelsen på måten lønnsoppgjør gjennomføres i Norge.

Tanken bak modellen er at siden vi lever av de varene og tjenestene vi selger til utlandet, er det helt nødvendig at lønna i den delen av industrien som først og fremst selger varene sine ut i verden, er førende for lønna for resten av landet. 

Du kan se og lese mer om hva frontfagsmodellen er, hvorfor den er viktig for økonomien i Norge og for lønna vår.   

"Fagforbundet krever kronetillegg i lønnsoppgjøret" - hørt det før? Fagforbundet krever som regel kronetillegg - i stedet for prosentillegg - i lønnsoppgjørene, fordi vi mener det er mer utjevnende.

Hvorfor har vi prøvd å forklare i videoen under. Men kort fortalt er det sånn at hvis du tjener 400 000 kroner vil en to prosents lønnsøkning bety 8 000 kroner, mens den samme prosentøkningen betyr 20 000 kroner hvis du tjener en million kroner. 

Det er du som medlem som bestemmer om lønnsoppgjøret er godt nok. Det gjøres gjennom en uravstemning - som betyr at alle medlemmer som er omfattet av en tariffavtale også skal stemme over forhandlingsresultatet.

Bruk stemmeretten din!

Alle medlemmer får en SMS hvor de har  mulighet til å stemme ja eller nei til sitt lønnsoppgjør. Vedlagt SMS-en er det en lenke til mer informasjon om resultatet og en kort oppsummering av hovedpunktene i det som er blitt avtalt. Hvis du ikke svarer i løpet av en uke vil du få en purring.

Hva skjer hvis jeg sier ja?

Hvis flertallet av de som stemmer sier ja, er avtalen/overenskomsten godkjent, og lønnsoppgjøret er over for denne gang.

Hva skjer hvis jeg sier nei?

Hvis flertallet sier nei kan det bety at forbundet kommer i en konfliktsituasjon, og i ytterste konsekvens kan det bety at medlemmene må ut i streik. 

Unntaket er hvis partene kom til enighet om resultatet uten at det var innom Riksmekleren først. Da må det først til mekling før det eventuelt blir streik. Det er også mulig for arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden å gjennomføre ekstramøter og komme fram til en ny og forbedret løsning.

Les mer om historien bak uravstemninger og hvordan de fungerer på arbeidslivet.no

 

Hvorfor er det sånn at du ikke nødvendigvis får 1,7 prosents lønnsøkning når rammen for lønnsoppgjøret er 1,7 prosent? Det er fordi det vi kaller overheng og glidning trekkes fra den totale ramma for lønnsoppgjøret - det skal vi prøve å forklare her! Men først;

Når vi snakker om lønnsoppgjørene referer vi ofte til en ramme - det vil si det hvor mye penger partene forhandler om. Grunnen til at vi forholder oss til en ramme er frontfagsmodellen - det vil si at resultatet i lønnsforhandlingene i frontfaget - legger rammene for resten av lønnsforhandlingene. 

Ramma er den totale økningen i gjennomsnittslønna fra et år til det neste. Grunnen til at vi regner inn overheng er at vi starter lønnsforhandlingene normalt sett i mai. Derfor får du ikke årets lønnsøkning hele året. Vi oppgir ramma i prosent - men lønna di kommer jo i kroner og øre.

Så hvis ramma for lønnsoppgjøret i år tilsvarer 6000 kroner og dette gis fra juli, betyr det at lønna di øker med 1000 kroner per måned. Men neste år betyr denne økningen 12 000 kroner i lønnsutgifter for arbeidsgiver. Og det må vi ta hensyn til i neste års forhandlinger.

Vi har prøvd å forklare i filmen under:

Hvorfor får du ikke 1,7 prosent mer i lønningsposen etter et lønnsoppgjør med en ramme på 1,7 prosent? from Fagforbundet on Vimeo.

Overhenget er - sagt på en annen måte - forskjellen mellom den gjennomsnittlige lønna di ifjor og lønna di i januar i år. Det er altså et tillegg du har "fått" i fjor, men først får full effekt i år.  Og det regnes inn - det vil si trekkes fra ramma - i årets lønnsoppgjør.

På samme måte må vi ta hensyn til glidning. Glidning er alle tillegg som gis utenom lønnsoppgjøret - som ansiennitetsopprykk, lønnsopprykk på grunn av etter- og videreutdanning, eller fordi du har fått mer ansvar på jobben. Dette trekkes også fra ramma det forhandles innenfor. 

Hovedoppgjør med forhandlinger om ny hovedtariffavtale skjer hvert 2. år. Avtalen inngås vanligvis for to år, og gjelder for alle som er part i avtalen. I årene mellom hovedoppgjørene har vi mellomoppgjør hvor vi som regel kun forhandler om økonomiske tillegg.

Hovedoppgjøret starter med at Fagforbundet sentralt sender ut et tariffpolitisk debatthefte til organisasjonen lokalt (fagforeningene). Gjennom lokale medlemsmøter diskuteres tariffpolitikken på alle avtaleområder og de sentrale forslagene til tariffkrav. Medlemmene reiser eventuelt alternative forslag.

Resultatet av diskusjonen oppsummeres og blir en del av debattgrunnlaget for de forbundsregionsvise tariffkonferansene. Prioriteringene og oppsummeringene derfra sendes Fagforbundet sentralt og tariffkravene blir endelig utformet og vedtatt av landsstyret i Fagforbundet.

Men dermed er det ikke gitt at landsstyrets forlag til krav blir nøyaktig de samme som overrekkes våre sentrale arbeidsgivermotparter. Fagforbundet er som kjent med i LO og må samordne kravene sine med andre LO-forbund. I kommunesektoren samordnes kravene med de andre forbundene i LO kommune som er: EL & IT forbundet, Musikerens fellesorganisasjon (MFO ), Fellesorganisasjonen (FO) og Skolens Landsforbund (SL) og Fellesforbundet.

Først når samordningen er foretatt, leveres kravene til arbeidsgiver. De endelige kravene er med andre ord resultatet av en lang, demokratisk prosess hvor mange har sagt sin mening og bidratt til å utforme kravene.

Blir vi ikke enige, går oppgjøret først til mekling hos riksmeklingsmannen før det eventuelt ender i en streik. Ved uenighet kan i prinsippet også arbeidsgiver gå til plassoppsigelse ved å erklære en såkalt lockout, eller utestengelse fra arbeidet. Ender tariffoppgjøret med en konflikt, har Fagforbundet en streikehåndbok som detaljert beskriver hva den tillitsvalgte skal gjøre.

Det sentrale oppgjøret avsluttes uansett med at partene blir enige om en ny hovedtariffavtale/overenskomst. Denne avtalen har følgende hovedelementer:
Et minimumsavlønningssystem, samt bestemmelser og rettigheter på områder som forsikringer, pensjon og arbeidsvilkår generelt.

I tillegg avsettes det som regel en viss sum som det skal forhandles om i den enkelte virksomhet.

De fleste tariffområdene har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger. Unntaket er PBL og FUS som får all lønn forhandlet sentralt. I NHO-området er det en forutsetning at det skal avholdes lokale forhandlinger. Overenskomstene i NHO er minstelønnsavtaler med lokale forhandlinger basert på kriteriene knyttet til bedriftens økonomi, framtidsutsikter etc. Forhandlingene skal gjennomføres mellom lokale parter. Dette gjelder ikke ambulanseavtalen, som er en normallønnsavtale. Frisørene er ofte helt eller delvis lønnet etter provisjon, og lokal lønnsvekst er ofte knyttet til prisjusteringer. Dette skiller avtaleområdet betydelig fra andre tariffavtaler. Det er i disse tilfellene helt avgjørende for våre medlemmers lønnsvekst at fagforeningen har sørget for opprettelse av tillitsvalgtordning i de berørte virksomhetene.

 

Lokale lønnsforhandlinger blir avtalt sentralt og pengene som benyttes er en del av den sentrale rammen. Sentralt kan det også avtales såkalte føringer som i varierende grad binder de lokale partene i hvordan pengene skal benyttes. Det er Fagforbundets forhandlingsutvalg lokalt som forbereder og gjennomfører de lokale forhandlingene med arbeidsgiver. Normalt er det en hovedtillitsvalgt som leder dette utvalget.

Ja, det er et viktig krav for Fagforbundet at alle skal ha lik lønn for likeverdig arbeid. Vi er imot forskjellsbehandling uansett om begrunnelsen er kjønn eller annet. Det er fortsatt langt igjen til at kvinner og menn har lik lønn for arbeid av lik verdi. Fagforbundet kjemper for likelønn og lik status, i og mellom kvinne- og mannsdominerte yrker.

Fagforbundet mener at den enkelte arbeidstakers rettigheter vernes og styrkes best gjennom kollektive, sentrale tariffavtaler. Medlemmene i Fagforbundet skal sikres så de får sin rettmessige del av verdiskapningen gjennom et sterkt avtaleverk og en aktiv tariffpolitikk.

En tariffavtale er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår, som for eksempel minstelønnsbestemmelser, spørsmål om rettigheter når det gjelder pensjon, arbeidstid, overtidsbetaling, velferdspermisjoner og videreutdanning. 

Tariffavtalen er inngått mellom en arbeidsgiverorganisasjon og arbeidstakerorganisasjon. 

Tariffavtaler blir i hovedsak forhandlet hvert annet år, men det kan forhandles om lønnsreguleringer hvert år (mellomoppgjør). Hvis partene blir enige om det kan mellomoppgjøret også inneholde andre spørsmål.

Du finner den tariffavtalen som gjelder deg på "Dine sider" her på hjemmesiden. du finner alle avtalene på lønn og avtale

Pensjonistlønn er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om å arbeide på pensjonistvilkår, innebærer at du ikke ansettes på ordinære lønnsvilkår, men blir avlønnet med pensjonistlønn (for tiden 224 kr timen + tillegg per 1.1.2022). Du skal ikke meldes inn i pensjonsordningen eller opptjene medlemskap for dette arbeidet.

Avtale om pensjonistavlønning er et tilbud til alderspensjonister, og det er staten, Oslo kommune, KA, helseforetak, Virke-HUK, Samfunnsbedriftene og KS’ tariffområde som tilbyr slik avtale. Under pandemien er det egne regler.

I tillegg finnes det midlertidige avtaler på en rekke områder. Ansatte i skole og barnehage kan jobbe til pensjonistavlønning, men til en høyere sats, som er på 300 per time. Dette er et midlertidig tiltak, knyttet til Korona-pandemien.

Pensjonister kan jobbe så mye de vil til ordinær lønn i kommunehelsetjenesten, uten å bli meldt inn i pensjonsordningen, og uten at de dermed taper pensjon. Dette er også et midlertidig tiltak.

På toppen av dette har vi, og andre forbund, fått til en rammeavtale for spesialisthelsetjenesten (Sykehusene) som åpner for at man kan forhandle fram avtaler i det enkelte helseforetak, så her vil det være forskjell fra sykehus til sykehus og av og til også fra avdeling til avdeling, så her gjelder det å være på vakt og kontakte lokale tillitsvalgte for å finne ut hvilke regler som gjelder.

Har du tatt ut AFP, må du vente til du har fylt 65 år og går over på pensjon regnet etter tjenestepensjonsordningens regler, før du kan jobbe på pensjonistlønn. NB noen med lav lønn og kort opptjening vil tjene på å beholde AFP etter folketrygdenes regler fram til 67 år, og vil ikke kunne jobbe med pensjonistavlønning før det. Ansatte med særaldersgrense og som slutter etter «85-års»-regelen har alderspensjon, og kan derfor jobbe på pensjonistlønn. 

Du kan jobbe så mye du vil med pensjonistlønn uten å få redusert alderspensjonen din. 

Hvis du jobber mer enn ni timer på en vakt eller 40 timer på en uke, har du krav på minst 40 prosent tillegg.

Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?