En milepæl i helsearbeidet for papirløse pasienter

Etter tretten år anerkjenner Oslo kommune et ansvar.

12.12.2022 av Martin Halsos
Sist oppdatert: 12.12.2022

I forbindelse med Oslo-budsjettet for 2023 har Oslo kommune vedtatt at de har ansvar for papirløse migranter, og vil bygge opp et eget tilbud. I tretten år har Helsesenteret for papirløse migranter gitt gratis helsehjelp til denne gruppa. Senteret drives av Kirkens Bymisjon og Røde kors på frivillig basis, med støtte fra offentlige og private midler. Blant annet har de fått støtte fra Fagforeningen Sykehus og Helse Oslo.

I forbindelse med seieren har Fagforbundet Oslo gjort et intervju med Linnea Näsholm, virksomhetsleder ved Helsesenteret for papirløse migranter, og Hilde Reksjø som er koordinerende sykepleier for Helsesenteret og medlem i Fagforbundet Sykehus og Helse Oslo.

Ønsker at det offentlige skal overta

- Vi jobber for å bli arbeidsledige. Syke skal få den hjelpen de trenger, når de trenger det. Bestemmelsen som nå er gjort i Oslo kommune er en historisk avgjørelse. Det er et stort hopp i riktig retning og det inspirerer oss. Helsesenteret for papirløse migranter drives på frivillig basis av Kirkens bymisjon og Røde Kors. Vårt langsiktige mål er at det offentlige tar ansvar og sikrer at papirløse får helsehjelp i det ordinære helsevesenet i hele Norge.

- I 2012 kom en forskrift som ga personer uten fast opphold rett til øyeblikkelig helsehjelp, og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. I et rundskriv er helsehjelp som ikke kan vente definert til tre uker før det blir akutt. Det betyr at det er svært vanskelig å få helsehjelp som papirløs. Forskriften har dessverre ført til at flere har fått hjelp for seint.

-  Vi mener forskriften strider mot menneskerettighetene, yrkesetiske retningslinjer og norsk lovverk. Blant annet sier loven at kommunen har ansvar for helsen til alle i kommunen. I tretten år har vi jobbet opp mot politikerne. Vi har spilt inn behovet for helsehjelp i partiprogrammene og invitert politikerne til Helsesenteret. Det har ført til at man nå innser at forskriften ikke fungere. Den har også fått kritikk fra FN. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil snart gå i gang med en utreding om tilgangen til helsehjelp for gruppen. I tillegg har Vestland fylkesting i høst vedtatt å bedre papirløses tilgang til kommunale tjenester. Trondheim kommune har gitt helsehjelp til papirløse i flere år.

Får pasienter fra hele landet

- Vi får ikke bare besøk av papirløse pasienter som oppholder seg i Oslo, men fra hele landet. Det er mange kategorier papirløse: Asylsøkere Flyktninger som har fått avslag, personer som er blitt fratatt oppholdstillatelse eller statsborgerskapet, personer med utgått visum for eksempel aupairer og studenter, EU/EØS-borgere som mangler Europeisk helsetrygdkort, personer som aldri har registrert sin ankomst til norske myndigheter, og personer i gråsonen. For eksempel de som søker familiegjenforening.

- Det er stor pågang på senteret. Vi kan ha opptil 35 pasienter på drop-in, i tillegg til andre avtaler.  Helsesenteret tilbyr gynekolog, jordmor, fysioterapeut, øyelege, allmenn lege, psykiater, tannlege og psykolog. Vi har også et eget laboratorium for blodprøver. I tillegg til fem faste ansatte har vi 160 frivillige fagfolk som yter helsehjelp. Vi har også forskjellige prosjekter på Helsesenteret. Vi et mobilt tannlegekontor i en spesialbygget bil som akkurat har startet opp i Oslo, men som etter hvert kan brukes i andre deler av landet. I januar vil det bli lansert en rapport om levevilkårene til barn av papirløse foreldre. Det blir spennende. Vi vet alle at barna eksisterer, men vi vet lite om deres levekår eller om de får oppfylt sine rettigheter.