Fagforbundets innledning til Helsepersonellkommisjonen

Fagforbundets innledning til Helsepersonellkommisjonen

Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Mette Nord, leder i Fagforbundet. (Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet)

Fagforbundets leder presenterte de viktigste punktene fra Fagforbundet for Helsepersonellkommisjonen 9.februar 2022. Les innspillet i sin helhet.

28.02.2022 av Emilie Storli
Sist oppdatert: 07.03.2022

Fagforbundet organiserer ca 400 000 medlemmer fordelt på 250 yrkesgrupper innen kommuner, helseforetak og private leverandører av velferdstjenester til offentlige oppdragsgivere. Vi har derfor mye kunnskap om ansattes arbeidsvilkår, kompetanse og behov. Fagforbundet har lenge vært opptatt av løsninger på hvordan vi kan møte de utfordringene vi vet vi står ovenfor i fremtidens helsevesen – til det beste for både pasientene og de ansatte.

Derfor er jeg veldig glad for at jeg i dag skal få dele noen av våre tanker, holdninger og visjoner med dere i Helsepersonellkommisjonen.

Når vi trenger helsehjelp, er vi ofte på vårt mest sårbare og da er det av avgjørende betydning at vi kan være trygge på at vi får god helsehjelp. Det viktigste grunnlaget for god helsehjelp, er de som gir den. Nettopp derfor er det så viktig å finne gode løsninger for helsepersonellkrisen vi nå står ovenfor.

En godt varslet krise

Mangelen på kvalifisert helsepersonell, er en godt varslet krise. Krisen har gjort det ekstra tydelig for oss at vi ikke har tid å miste. Vi er nødt til å finne gode løsninger raskt. Heldigvis, mener vi det finnes mange gode tiltak for langt på vei å løse utfordringene vi står ovenfor. De finnes for eksempel gode rekrutteringstiltak under Kompetanseløft 2025. Prosjekter som Menn i helse, Jobbvinner og TØRN må videreføres og strykes. Samtidig er det behov mer koordinering og samordning av tiltak. En forpliktende opptrappingsplan for helse- og omsorgstjenester er tiltrengt.

Som nevnt finnes det flere nødvendige tiltak, men av hensyn til tiden vi har fått tildelt, skal jeg særlig trekke frem at vi må:

  • utdanne flere,
  • skape mer attraktive arbeidsforhold i sektoren,
  • vektlegge heltidskultur, og ikke minst
  • ha en mer rasjonell oppgavedeling.

Før jeg går nærmere inn på de ulike tiltakene, ønsker jeg å fremheve at behovet for kompetanse er ubestridelig, og at Fagforbundet vil, uansett løsninger, vektlegge Helsepersonellovens krav om faglig forsvarlighet. Folk skal ha den kompetansen de trenger for å fylle yrkesrollen sin og håndtere de oppgavene de har.

 

Vi må utdanne flere

Det første nødvendige tiltaket, handler om å utdanne flere helsepersonell.

25 % av de ansatte i kommunale helsetjenester har ikke formell helsefaglig kompetanse. Fagforbundet arbeider målrettet for å sørge for at flere av disse skal få formell kompetanse. Samtidig er det viktig å anerkjenne verdien av deres bidrag og arbeidskraft, og at de kan besitte viktig kompetanse, som helsevesenet gjør klokt i å bruke.

I et fremtidig helsevesen vil det være umulig å løse utfordringen hovedsakelig med universitetsutdannet personell. Vi mener det må satses massivt på rekruttering av fagarbeidere, både gjennom videregående opplæring, gjennom styrking av fagbrev på jobb og målretta rekrutteringstiltak som for eksempel «Menn i helse». Behovet for spesialkompetanse mener vi må dekkes inn gjennom styrking av Fagskoletilbudet.  Høyere yrkesfaglig utdanning, også kjent som fagskoleutdanning, har hatt en enorm utvikling det siste året. Fagforbundet mener en av nøklene til å løse kompetanse- og bemanningskrisen ligger nettopp i å utvikle fagskolene og tilby fagarbeidere og andre yrkesretta spesialisering på et høyt faglig nivå.

Kvaliteten i karriereveiledningen må styrkes for å bidra til tilgjengelige og godt kjente tilbud for unge og voksne i alle livsfaser. Dette krever en rådgivningstjeneste hvor flere ansatte har yrkesfaglig bakgrunn. Flere yrkesfaglærere med relevant fagbrev må tilsettes i fag- og yrkesopplæringen.

Videre må utdanningssystemet åpnes ytterligere for å etablere et mest mulig sømløst system. Partene i arbeidslivet er sentrale aktører i planlegging og iverksetting av etter- og videreutdanningstiltak. Etablering av yrkesfaglige veier inn i høyere utdanning, såkalt Y-vei, kan også bidra til å øke rekrutteringen til både fagutdanninger og høyere utdanninger innen helse- og sosial, fordi flere valgmuligheter holdes åpne.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på hvordan vi kan ta i bruk arbeidstakere med helsefaglig kompetanse fra utlandet, men jeg ønsker likevel å nevne at her er det også verdifull arbeidskraft som vi må finne gode ordninger for, slik at de kan få benyttet sin kompetanse og vi kan nyttiggjøre oss av den.

Vi må skape mer attraktive arbeidsforhold i sektoren

Det holder ikke bare å rekruttere flere til utdanningene, vi må også jobbe for å skape mer attraktive arbeidsforhold i helse- og sosialsektoren. Det må være attraktivt både for de som skal velge utdanningsløp, og for at de som arbeider i tjenestene skal velge å bli der.

I flere år har man for eksempel omgjort stillinger i helse- og sosialsektoren, uten at det er godt, faglig begrunnet. Omgjøring kan ramme arbeidstakere med ulik utdanningsbakgrunn. Fagforbundet har over flere år arbeidet for å få gjennomslag for en rasjonell og moderne oppgavedeling i helsetjenestene. Vi har arbeidet med å få kommuner og helseforetak til å drive strategisk kompetanseplanlegging og til å få på plass systemer som utvikler de ansattes kompetanse i tråd med tjenestenes og pasientenes behov.  For å kunne bruke den kompetansen man har tilgjengelig, må vi ha ledere med innsikt i arbeidstakeres samlede kompetanse, og som lager kompetanse- og opplæringsplaner for alle. Dette er et ansvar ledere har, men dessverre er Fagforbundets erfaring at ledere generelt kjenner for dårlig til kompetansen til mange av sine yrkesgrupper.

Mange steder er bemanningen i utgangspunktet for lav. Særlig i kommunale helse- og omsorgstjenester vet vi at man har for små marginer, og at sykefravær kan gjøre at det blir vanskelig å levere de tjenestene man skal. En høyere grunnbemanning er nødvendig mange steder. Dette gjør selvfølgelig behovet for å rekruttere og holde på flere, enda større.  

Vi må vektlegge heltidskultur

En stor del av det å lage mer attraktive arbeidsforhold i helse- og sosialsektoren, handler om å ha en heltidskultur.

Fagforbundet mener at arbeidet med heltidskultur går for sakte. Fremdeles arbeider de fleste i helse- og omsorgstjenestene deltid, og de med lavest formell utdanning har i snitt de minste stillingene. Deltid er sløsing med arbeidskraftressurser. 

Dersom flere hadde arbeidet mer, ville mangelen på personell ikke vært like prekær som den er i dag. Dette er imidlertid ikke bare et spørsmål om personellmangel. 

Vi vet også at heltid er en forutsetning for kvalitetsheving i tjenestene. Enkelt sagt – dersom folk skal ha tid og rom til å utvikle kompetansen sin, må de ha store nok stillinger til det. Kvalitetsarbeid, pasientsikkerhet og faglig forsvarlig praksis krever heltidskultur.

Vi må ha en mer rasjonell oppgavedeling

De som jobber heltid, må også oppleve at de har tid til å gjøre arbeidsoppgavene sine, og ikke minst at de gjør arbeidsoppgaver som er fornuftig med tanke på deres kompetanse. Det er derfor viktig at vi har en mer rasjonell oppgavedeling enn hva vi har i dag.

For å løse helsepersonellkrisen, må kunnskapen om hvilken kompetanse de ulike yrkesgruppene har, økes. Det er videre behov for å tenke nytt om flere yrkesgrupper og oppgavedeling mellom yrkesgruppene. Flere undersøkelser viser for eksempel at helsefagarbeidere opplever at de ikke får utnyttet sin kompetanse, og at de heller ikke får tilbud om relevant kompetanseheving. Dette skjer samtidig som sykepleierne mener at de ivaretar flere oppgaver som andre yrkesgrupper kunne gjort. Det er åpenbart at vi ikke bruker disse to store pasientnære yrkesgruppenes kompetanse riktig. Utviklingen over tid, i kombinasjon med en generell lav bemanning, medfører at både leger og sykepleiere utfører oppgaver andre personellgrupper tidligere gjorde. Eksempler på dette er journalføring, administrative oppgaver, stell, renhold og matlaging.

Fagforbundet er opptatt av at vi bruker det mulighetsrommet som ligger i helselovverket i dag, og bruker den tilgjengelige arbeidskraften som finnes, heller enn å definere enkelte oppgaver som å tilhøre én profesjon. Det finnes mange eksempler på yrkesgrupper som kan benyttes på en annen måte enn i dag, og her kan jeg for eksempel nevne portører og helsesekretærer. Dersom det er ønskelig, sender vi gjerne inn eksempler på hvordan disse to yrkesgruppene kan benyttes på en annen måte enn i dag.

Fagforbundet har også sett at etablering av nye utdanninger, utfordrer oppgavedeling mellom yrkesgrupper, for eksempel paramedsinerutdanningen som utfordrer oppgavedelingen i de prehospitale tjenestene. Fagforbundet mener dette er et klart eksempel på at man må klare å utnytte kompetansen til alle yrkesgruppene, i dette tilfellet ambulansearbeidere, paramedisinere og sykepleiere - samtidig.

Rett person, på rett plass!

Avslutningsvis vil jeg påpeke at vi allerede er i en kritisk situasjon hvor det haster å få på plass gode løsninger. Det finnes mange eksempler rundt i helsetjenesten på effektive og fordelaktig måter å bruke kompetanse på. Ved å ta i bruk slike vellykkede arbeidsformer flere steder, kan vi komme raskt i gang med en mer effektiv utnyttelse av arbeidskraften vi har tilgjengelig. Samtidig er det viktig allerede nå å stake ut en gjennomtenkt og bærekraftig fremtidig strategi for utdanning og bruk av personell i helsetjenesten. Mitt viktigste budskap er at vi trenger hele laget. Det kan oppsummeres kort med «rett person på rett plass».

Igjen vil jeg ønske dere lykke til i den viktige jobben som ligger foran dere. Takk for meg!

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?