Hvorfor er en god kommuneøkonomi viktig?
Økonomien i kommunene har direkte innvirkning på hvor gode tjenester kommunene kan gi til innbyggeren sine. Det har rett og slett veldig stor innvirkning på hverdagen til de aller fleste av oss.
En kommune har ansvaret for tjenester som fastlege, helsesykepleier, grunnskole, barnehager, veier og vann og avløp. Kommunene gir tilskudd til idrettslag, drifter idrettsanlegg, har ansvaret for parker og grøntområder. Den har ansvar for tilbud til ungdom, integrering av innvandrere og en trygg eldreomsorg. Kommuneøkonomien er avgjørende for hvor gode disse tjenestene blir.
Kommunenes økonomi er en viktig vaksine mot fattigdom og forskjeller fordi de kommunale tjenestene er treffsikre og hjelper dem som trenger det mest. Derfor er en god kommuneøkonomi et viktig element i kampen mot fattigdom, og er en av grunnene til at Fagforbundet er skeptisk til privatisering.
Kommuneøkonomien står dessuten for en stor andel av norsk økonomi. Kommunal sektor utgjør nesten en femdel av bruttonasjonalproduktet i Norge. Nesten 560 000 mennesker jobber i kommuner og fylkeskommuner. Alle disse kjøper varer og tjenester over hele landet, og er en nøkkel for at det skal være mulig å bo, jobbe og leve i hele Norge.
Hvor kommer inntektene fra?
For å gjøre alt dette trenger kommunene inntekter. Kommunene får inntektene sine fra skatten innbyggerne betaler og overføringer fra staten. Overføringene fra staten skal blant annet dekke de lovpålagte oppgavene kommunene har. Derfor er overføringene fra staten delt i to – øremerkede tilskudd og frie inntekter. Øremerkede tilskudd er tilskudd som blir gitt av staten til kommunene, og som er satt av til et bestemt formål.
Det er de frie inntektene som er interessante, fordi de sier noe om handlingsrommet til kommunene, og hvor stor evne de har til å gi gode tjenester til innbyggerne sine.
Kommunene er også sårbare for priskrisa
Det er de frie inntektene som er interessante, både fordi de er større, og fordi de sier noe om handlingsrommet til kommunene, og derfor hvor stor evne de har til å gi gode tjenester til innbyggerne sine. Frie inntekter kan iblant virke som at de ikke er så frie, fordi mesteparten går til å dekke allerede lovpålagte oppgaver. Det er likevel viktig at størrelsen på frie inntekter er store, fordi det sikrer effektiv og lokaldemokratisk bruk av midlene.
Det er lokalt at politikere, tillitsvalgte og administrasjonen vet best hvor “skoen trykker” og hvordan man bør bruke midlene best mulig. Økt bruk av øremerka midler kan føre til en statlig overstyring som fører til feil ressursbruk og at noen tjenesteområder får for lite midler i forhold til det lokale behovet. Derfor er det viktig med frie inntekter.
En nedgang i frie inntekter per innbygger eller samla inntekter for kommunene, fører til at kommunene må redusere sine utgifter for å gå i økonomisk balanse. Følgende av dette er mest sannsynlig redusert tjenestetilbud og antall ansatte. Dette er uheldig med tanke på hvor viktig kommunale tjenester er for innbyggerne, og så klart for arbeidssituasjonen for de ansatte.
Hva skjer dersom en kommune får veldig dårlig råd?
Dersom kommunene har veldig dårlig økonomi havner de på den beryktede Robek-lista, som betyr den overordna økonomistyringa i kommunen blir satt under statlig kontroll. Hvor mange kommuner som står på lista er også en temperaturmåler på hvordan det står til med kommuneøkonomien som helhet.
