Hvorfor er en god kommuneøkonomi viktig?

Kommunens budsjettarbeid følger et årshjul som vist under. For å kunne påvirke hva som blir innholdet i budsjettet er det viktig å vite på hvilket tidspunkt administrasjon og politikere jobber med budsjettet, hva som er styrende for budsjettarbeidet i tillegg til den enkelte kommunes interne fremdriftsplan. 

Det er en plikt å utarbeide og vedta budsjett årlig.  Budsjettarbeidet starter gjerne i mai måned etter signaler i kommuneproposisjonen. Her blir overordnede føringer for neste år gitt, og er ett grunnlag for oppstart av budsjettprosessen. Detaljene i kommunens budsjett kommer på bakgrunn at satsbudsjetta som fremlegges i oktober. Her får kommunene sine rammer for påfølgende år. I perioden mellom oktober og november vil det være drøftinger og prioriteringer i de politiske partier. Ofte vil et mindretall i kommunestyret utarbeide egne budsjettforslag, og flertallets forslag er utarbeidet i samarbeid mellom politikere og administrasjonen.  Her er det mulig å påvirke politikere både i posisjon og opposisjon med “sin sak”.  

Kommuneproposisjonen forteller hva utsiktene for kommuneøkonomien blir det neste året. Den blir lagt fram i mai, sammen med revidert nasjonalbudsjett. I det reviderte nasjonalbudsjettet blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert. Informasjon kan medføre endringer i kommunens budsjett inneværende år. 

Økonomiplanen har et fireårs perspektiv på den økonomiske situasjonen, og budsjettet er første år i økonomiplanen. 

Det utarbeidet også kommuneplaner og mer sektorspesifikke planer (f.eks. skolebruksplan). Kommuneplanen har også en arealdel og ser da utover fireårs perspektivet. 

Datoer å merke seg: 

Under vises hvilke lovpålagte datoer som er yttergrensen for når de ulike saker skal til politisk behandling. Når det gjelder årsregnskap er dette ikke egnet for politisk påvirkning. Det er imidlertid viktig å følge også denne saken da kommunens økonomiske situasjon er grunnlaget for videre budsjettarbeid. Årsregnskap (tall) og årsrapport (tekst) forteller hva som er oppnådd i året som kommunen har lagt bak seg, og kan ofte også gi et bilde på hva som er i vente. 

Kostra rapportering er grunnlaget for økonomiske analyser og resultatet blir ofte benyttet til å se egen kommunes bruke av midler opp mot kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. 

Spesielt for kommuneregnskapet er at utgifter og inntekter skilles i et driftsregnskap og et investeringsregnskap. 

Kommunens løpende utgifter skal ha dekning i kommunens løpende inntekter og er driftsregnskapet.  Kommunens utgifter til investeringer samles i et særskilt regnskap, investeringsregnskapet. 

Det betyr at kommunen kan finansiere utgifter til investeringer med opptak av lån, men i driftsregnskapet må utgiftene dekkes fra årets inntekter. Midlene kommer fra rammetilskudd og skatteinntekter som utgjør 70 prosent av kommunenes samlede inntekter. Det resterende er egenbetaling, konsesjonsinntekter, havnbruksfond og ulike gebyrer.

En investering er eiendeler som koster minst 100 000 kroner, er til eget varig eie eller bruk, eller noe kommunen allerede har kjøpt eller bygd. Med varig menes en økonomisk levetid på minst tre år regnet fra anskaffelsestidspunktet.   

Om en kommune får midler til sykehjemsplasser vil dette være til å etablere selve plassen med tilhørende utstyr, men ikke til å bemanne og utføre tjenesten til innbyggeren.  

Det er viktig fordi det betyr at det er lettere for en regjering å love å bygge for eksempel sykehjemsplasser eller barnehager – og sette av penger til det – som går på investeringsbudsjettet. Det hjelper lite hvis det ikke følger penger til driften av det samme sykehjemmet eller barnehagen.  

De største utgiftene til kommunene går til velferdstjenester rettet mot barn og unge, og innenfor helse- og omsorg. Andre viktige tjenesteområder er vann-avløp og renovasjon, barnevern og kultursektoren. I figuren under ser vi at 34 prosent av utgiftene til kommunene går til helse- og omsorg, mens barnehage og grunnskole står til sammen for om lag 30 prosent. 

Se artikkelen med graf

Kommunens inntekter stammer fra egne inntektskilder og overføringer fra staten. Den største andelen av kommunens inntekter er frie inntekter (rammetilskudd og inntekts- og formueskatt fra egne innbyggere). De frie inntektene blir fordelt gjennom kommunenes inntektssystem, og hvordan inntektssystemet fungerer er meget avgjørende for fordeling og finansiering av kommunale tjenester.  

Inntektssystemet består av to hovedkomponenter; en delvis skatteutjevningen av skatteinntektene mellom kommuner og utgiftsutjevningen av utgifter (noen kommuner har større økonomiske utfordringer enn andre). I 2022 var rammetilskuddet 148.3 milliarder og skatteinntektene på 227.4 milliarder (SSB, 2023).

Se artikkel med graf

Det er flere måter å måle hvor stor kommuneøkonomien er. De tre vi oftest bruker er: 

1. Vi teller alle pengene alle kommunene bruker til sammen. Det kalles kommuneøkonomienes konsum og er for eksempel lønnsutgifter og alt kommunen kjøper inn av varer og tjenester. For å få en sammenligning ser vi på tallet for kommuneøkonomien som andel av BNP (Fastlands-Norge)*
2. Vi teller alle inntektene alle kommunene har til sammen. Eller som økonomene sier: kommuneøkonomienes inntekter som andel av BNP 
3. Vi teller hvor mye arbeid som gjøres i kommunene. Det måler man med å se på antall årsverk utført til sammen i alle kommuner - eller som antall ansatte. Det mest presise er antagelig antall årsverk siden antall ansatte ikke sier noe om hvor mye hver person jobber. I kommunesektoren sliter vi med høy grad av deltid – som figurene nedenfor viser.  

I 2022 brukte kommunene og fylkeskommunene 14,5 prosent av BNP for fastlands-Norge, mens inntektene var på 18,8 prosent av BNP for fastlands-Norge . 

19 prosent av alle ansatte i Norge jobber i kommunene eller fylkeskommunene. De jobber 17 prosent av alle timene som jobbes i Norge. Forskjellen mellom disse to tallene sier også noe om hvor mye deltid det er i kommunal sektor.

Med andre ord kan vi si at kommunesektoren står for litt i underkant av 1/5 den totale  økonomien i Norge. Sett under ett er kommunene den desisert største arbeidsgiveren i landet.

Se artikkelen med graf

*) BNP er all produksjon av varer og tjenester i løpet av et år i hele Norge. Som regel utelater vi utvinningen av olje og gass for siden vi ikke liker å være så avhengige av oljen: det kalles BNP-fastlands Norge.