Til hovedinnhold

Biblioteket og det vanskelige meningsmangfoldet

Deichmanklubben deltok på Bibliotekmøtet i Haugesund 2024

Deichmanklubben deltok på Bibliotekmøtet i Haugesund 2024 (Foto: Heidi Anderssen-Dukes)

Kan man utestenge aktører man ikke liker fra bibliotekene?

18.04.2024 av Heidi Anderssen-Dukes
Sist oppdatert: 18.04.2024

I april deltok Fagforbundet på Bibliotekmøtet i Haugesund. Bibliotekmøtet er et tradisjonslikt arrangement, som ble gjennomført i år for 79. gang. Konferansen samler bibliotekarer og ulike organisasjoner på bibliotekfeltet fra alle typer bibliotek.

I år er det 10 år siden bibliotekloven kom. Formålsparagrafen i loven sier at bibliotekene skal være en arena for offentlig samtale og debatt. Ett av temaene på konferansen var derfor erfaringene med bibliotek som ytringsarena.

Jenny Dellegård, leder av Deichman-klubben og Fagforbundet kultur i Oslo deltok i panelsamtale med Siri Vikse, biblioteksjef Haugesund folkebibliotek, Hege Undem Store, bibliotekdirektør OsloMet og Einar Tho, redaktør i Haugesunds Avis. Samtalen ble ledet av Espen Røsbak fra Sølvberget bibliotek.

Ulik praksis i ulike byer

Sentrale spørsmål i samtalen var «hvordan forvalter bibliotekene denne oppgaven? Er biblioteket alltid det rette stedet for alle typer samtaler? Er tolkningen av lovverket gitt en gang for alle? Biblioteket skal være uavhengig, betyr det å også å være nøytrale?»

Gjennom samtalen kom det tydelig fram at det er forskjell på bibliotek i ulike byer, og det er også forskjell på hvilke aktører som bruker biblioteket. En utfordring fra Oslo og andre store byer er at når ytterliggående politiske grupperinger ønsker å bruke biblioteket som arena for sine møter og arrangement, føler både brukere og ansatte seg utrygge på denne arenaen. Bibliotekene er et offentlig rom som benyttes av svært mange minoritetsbrukere. I Haugesund har de hatt arrangement med kontroversielle grupper, men ikke like ytterliggående som dem Deichman har erfaring med.

Fagforbundet har jobbet for at redaktørrollen til biblioteksjefen skal styrkes, biblioteksjefen må kunne benytte sin faglige vurderingsevne til å balansere ulike behov mot hverandre, og til slutt avgjøre hvem som skal bruke biblioteket. Dette prinsippet betyr at ikke kommunens politikere kan overprøve biblioteksjefens beslutning. Dette prinsippet blir også en utfordring når biblioteksjefen ikke er enig med de øvrige ansatte i vurderingen av hvem som kan samle seg på biblioteket.

Utrygge arbeidsplasser

Panelet diskuterte hvordan bibliotekene skal balansere nøytralitet og uavhengighet. Det fremsto som et viktig prinsipp at alle typer stemmer skal kunne være tilstede på biblioteket, og at det er viktig at grupper som er uenige med hverandre utsettes for hverandre i et meningsmangfold.

Samtidig oppstår det utfordringer for ansatte i sin hverdag. Særlig ansatte med minoritetsbakgrunn opplever dette som vanskelig dersom de må tilrettelegge for grupperinger med innvandringsfiendtlige holdninger. I Oslo har flere arrangement blitt avlyst på grunn av sikkerhet. For Deichman-klubben er det viktig at den redaksjonelle rollen biblioteksjefen har, må innebære en dialog med de ansatte. Hvem som får benytte lokalene må bli en vurdering i hvert enkelt tilfelle.

I panelet ble det trukket fram at tilliten til biblioteket avhenger av at ulike grupper kan bli representert. Dellegård fremhevet på sin side at tilliten til biblioteket kan svekkes dersom ytterliggående og rasistiske organisasjoner kan bruke lokalene. Hun sa videre at aktører som SIAN og Legatum bruker biblioteket til å legitimere sine holdninger.

Siri Vikse i Haugesund bibliotek mente at dersom grupper stenges ute, mister de også sin egen relevans. Arrangementene i bibliotekene har ført til svært mange flere brukergrupper, og at biblioteket har blitt mer populær om møteplass. Dette er udelt positivt, selv om det krever mer kompetanse og ikke minst tilstrekkelig (mer) bemanning.

Panelet ble avrundet med en undersøkelse på Menti som viste at de fleste som var tilstede i salen ønsket å vektlegge nøytralitet og egenkuraterte arrangement, framfor aktivisme og eksterne arrangører. En avveiing kan være at arrangementene bør være basert på kunnskap, selv om det kan innebære at kontroversielle temaer eller aktører man ikke er enige med, får plass i biblioteket. Til dette sa Dellegård at man kan spørre seg hvorvidt SIAN (eksempelvis) bidrar med kunnskap.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?