Del 1: Yrkesskade og yrkessykdom – en innføring

12.04.2024
Sist oppdatert: 10.05.2024

Hva er en yrkesskade?

En yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall som følge av en arbeidsulykke. Hva vil det si? Definisjonen finner man i folketrygdloven sammenholdt med rettspraksis. Selv om yrkesskadeforsikringsloven har noe annen ordlyd, er det forutsatt at arbeidsulykke og sykdomsbegrepene skal forstås på samme måte.

Folketrygdloven § 13-3.Yrkesskade Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, se §§ 13-6 til 13-13. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid. Som personskade regnes også skade på protese og støttebandasje.

Yrkesskadeforsikringsloven Sammen med folketrygdloven skal yrkesskadeforsikringsloven sikre arbeidstakere full kompensasjon ved yrkesskade eller yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringsloven regulerer ytelsene man kan ha krav på fra arbeidsgivers forsikringsselskap. I henhold til § 3 har alle arbeidsgivere plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte.Skader og sykdommer som dekkes er definert i yrkesskadeforsikringsloven § 11. Skadebegrepet i loven tilsvarer folketrygdloven § 13-3. Sykdomsbegrepet tilsvarer i all hovedsak folketrygdloven § 13-4.

Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall

Kravet om personskade gjelder skader som kan gi en reell konsekvens. NAV har definert dette som «en forstyrrelse av den fysiske eller psykiske helsetilstand at legehjelp anses nødvendig». Bagatellmessige, dagligdagse ting som går over av seg selv regnes altså ikke som yrkesskade.

Kravet om årsakssammenheng - «som skyldes»

Det må være en årsakssammenheng mellom ulykken og skaden. Skaden må med andre ord være en direkte konsekvens av ulykken. Hvis det kan finnes flere mulige forklaringer innebærer dette at ulykken må være den mest sannsynlige grunnen til skaden du har fått.   

En akutt skade kan også utvikle seg og forverres over tid. Dette innebærer at såkalte brosymptomer må dokumenteres, altså at plager fra akuttfasen varer til en fase med kroniske plager. Se mer under «Brosymptomer».

Hva regnes som arbeidsulykke?

Med arbeidsulykke mener vi at du har vært utsatt for en plutselig eller uventet ytre hendelse mens du har vært på jobb. Dette gjelder det man i dagligtale typisk kaller ulykker, som en akutt skade fra verktøy, en eksplosjon, at man faller, eller at man blir truffet av en bjelke dersom en konstruksjon svikter.

En arbeidsulykke kan også være en påkjenning eller belastning utover det normale i jobben. Da er det snakk om en konkret belastning eller påkjenning som avviker fra de vanlige arbeidsoppgavene dine, og dermed er utenfor det man kan eller bør regne med i normalt arbeid. Dette avviket må være tidsbegrenset til noe som skjer en arbeidsdag eller en vakt. Det kan være snakk om en oppgave som er vanlig, men at oppgaven blir utført under andre omstendigheter enn vanlig, som gjør det snakk om en påkjenning eller belastning man ikke er forberedt på eller kan unngå. Tunge løft kan godkjennes dersom det er et ekstraordinært eller spesielt tungt løft, løft av uventet tung vekt, løft av hjelpeløse og/eller urolige personer m.v.

En arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket

Kravet om at arbeidsulykken skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket betyr at det er skader som oppstår mens man er på jobb som dekkes. Det vil si skader på jobben innenfor det som er regulert i arbeidsavtalen din.

Normalt vil ikke skader som oppstår utenfor arbeidsstedet, eller utenfor arbeidstiden bli godkjent som yrkesskader, selv om det finnes unntak. I tillegg vil ikke plager som ikke kan spores til noe på jobben bli godkjent, selv om du først merket disse da du var på jobb. Som nevnt ovenfor stilles det krav om årsakssammenheng.  

Hva regnes ikke som yrkesskade?

Det er i loven gjort unntak som innebærer at belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet som utvikler seg over tid ikke regnes som yrkesskade. Det samme gjelder psykiske lidelser utvikles over tid. Som nevnt over regnes heller ikke bagatellmessige ting som skrubbsår eller blåmerker som yrkesskader.

Likevel ser vi at det ikke alltid er så enkelt å få godkjent reelle skader som yrkesskade. Se veiledningen for å dokumentere skaden i kapittelet «Jeg er ansatt og har blitt skadet på jobb – hva gjør jeg?»

Hva er en yrkessykdom?

Sykdommer som oppstår på grunn av eksponeringer eller hendelser på jobben kan godkjennes som yrkessykdom på samme måte som skader på jobb kan godkjennes som yrkesskader.

Folketrygdloven § 13-4.Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade. Departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom a. sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle, b. vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet, c. ymptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og d. det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene. Det er et vilkår at påvirkningen som nevnt i bokstav b har skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket

Sykdommen eller eksponeringen må fremgå av yrkessykdomslisten

Det første vilkåret for at en sykdom kan godkjennes er at det fremgår av yrkessykdomslisten. Denne fremgår av forskrift om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. For brannfolk og brannforebyggere er det ulike kreftsykdommer som er mest aktuelle (kjemisk eksponering).

Hva skal til for å få godkjent en yrkessykdom på linje med yrkesskade? 

Det er flere kriterier som må være oppfylt for å få godkjent sykdom som en yrkessykdom (se også folketrygdloven 13-4 i egen tekstboks). Vilkårene a, b, c, d i loven må være oppfylt i hvert tilfelle.

a. Sykdommen må være noe som forskning har vist at faktisk kan bli forårsaket av påvirkningen på jobben din.

b. Du må ha blitt eksponert nok på jobben til at det kan ha forårsaket sykdommen din.

c. Det kan ikke ha gått for lang tid fra du ble påvirket på jobb, til symptomene dine oppsto.

d. Du kan ikke ha vært utsatt for annen sykdom eller påvirkning som er mer sannsynlig årsak til symptomene dine enn påvirkningen på jobb. 

Vi har skrevet mer om kravene til dokumentasjon av yrkessykdom og hvordan man går frem i kapittelet «Spesielt om yrkessykdom» i del 2.  

Hvilke rettigheter gir yrkesskadelovverket?

I Norge er reglene fordelt i to lover i det som kalles et tosporet system. Begge lovene har regler for yrkesskade og yrkessykdom.

• Folketrygdloven kapittel 13 regulerer hva du kan ha krav på fra NAV.
• Yrkesskadeforsikringsloven regulerer hva du kan ha krav på fra forsikringsselskapet til arbeidsgiveren din.

Alle arbeidsgivere har etter yrkesskadeforsikringsloven plikt til å forsikre sine ansatte (for eksempel gjennom KLP). Dersom arbeidsgiver har brutt denne plikten kan et krav likevel fremmes til Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Det to-sporede systemet for yrkesskader - Hva kan du ha krav på?

Folketrygdloven (NAV) Ménerstatning: Dette er en personlig erstatning for en konkret fysisk eller psykisk varig skade eller sykdom. Retten til menerstatning innebærer en utbetaling hvis du mister funksjonsnivået ditt helt eller delvis. Ménerstatningen blir beregnet etter hvor stor varig medisinsk invaliditet skaden eller sykdommen gir. Vi mener da den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom vanligvis fører til. Reduksjonen i funksjonsnivå måles ut fra en medisinsk vurdering (invaliditetsgrad), ikke om du faktisk må redusere eller slutte i stillingen. Ménerstatning er dermed ikke det samme som tap av inntekt (erverv), men skal dekke tapt livsutfoldelse. Erstatningen kan enten gis som engangsbeløp eller månedlig utbetaling, men som hovedregel lønner det seg å velge månedlig utbetaling, fordi denne skal utbetales livet ut. Hvis den medisinske invaliditeten din er under 15 prosent, har du ikke rett til menerstatning. Særfordeler i NAV-systemet (yrkesskadefordel): Godkjent yrkesskade sikrer rett på sykelønn fra NAV og gjør at andre ytelser som arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd beregnes på en gunstigere måte. Behandlingsutgifter: Du betaler ingen egenandel ved godkjent yrkesskade, og får dekket materiell/behandling hos bl.a. lege/spesialist. Ved dødsfall: Dersom arbeidsulykken gir dødsfall, kan det utbetales pengestøtte til gjenlevende og dekkes båretransport under gravferd.

Yrkesskadeforsikringsloven (Forsikringsselskapet) Ménerstatning: Det er en forutsetning for å få innvilget ménerstatning at den medisinske invaliditetsgraden er på 15 % eller mer. Forsikringsselskapet utbetaler ménerstatning som engangsbeløp. Økonomisk tap: Forsikringen skal dekke økonomisk tap som du er påført av yrkesskaden. I utgangspunktet skal man sikres «full erstatning». Utgifter: Du har rett på å få dekket eventuelle kostnader til behandling og oppfølging som ikke har blitt dekket av folketrygden/HELFO. Inntektstap: Beregnes fra året etter utløpte sykelønnsrettigheter og fram til yrkesskadesaken er ferdig behandlet. Erstatning for inntektstap blir skattlagt som vanlig inntekt. Fremtidig økonomisk tap (tapt erverv): Det dekkes tapt fremtidig inntekt. Erstatningen reguleres i en egen forskrift. Det betyr at det ikke er en reell beregning av hva du vil tape, men en standardisert sum. Som følge av dette er den også skattefri. Fremtidige utgifter: Dersom man kan regne med at skaden vil gi fremtidige utgifter skal disse dekkes. Det gjelder for eksempel til tilrettelegging av boligen din eller hjelpemidler. Ved dødsfall: Ektefelle og barn har rett på erstatning.

Hvilke andre regler og forsikringer gjelder?

Avtaleverket

Alle brann- og redningsvesen i Norge har tariffestede rettigheter om yrkesskade. Bestemmelsene er fastsatt i Hovedtariffavtalen for kommunesektoren § 11 Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom. For ansatte i Oslo brann- og redningsetat gjelder § 5.1 Ytelser ved yrkesskade/yrkessykdom i Overenskomst for Oslo kommune.

Bestemmelsene i disse avtalene supplerer lovene, og går i enkelte tilfeller lenger enn lovverket, blant annet ved å fastslå at skader på reise til og fra jobb er dekket.

Gjelder skaden en bilulykke?

Når trafikkulykker skjer på jobb kan det være aktuelt med erstatning både etter yrkesskadeforsikringsloven og etter bilansvarsloven. Det er pålagt med ansvarsforsikring for alle kjøretøy i Norge. Utgangspunktet er at den som skader seg kan velge hvilken av forsikringsordningene som skal dekke skadene. Dersom man har blitt skadet i en trafikkulykke på jobb er det derfor viktig å sjekke hva som gir den gunstigste utbetalingen av yrkesskadeforsikringen og bilforsikringen.

Øvrige forsikringer

Hvor godt man er forsikret utover det som er lovpålagt varierer fra person til person. Arbeidsgiver kan ha tegnet andre forsikringer og man kan selv ha forsikringer som dekker den aktuelle skaden.

Fagforbundets gruppelivsforsikring er for eksempel frivillig for medlemmer, og gir deg rett til erstatning dersom du blir minst 50 % varig arbeidsufør som følge av sykdom eller ulykke. Forsikringen gir også rett på utbetaling dersom du er sykemeldt i mer enn 12 måneder.

Dersom du er innmeldt i Fagforbundets yrkesskadefond for brann og redning kan du søke om økonomisk støtte eller et rentefritt lån dersom en yrkesskade har gitt deg økonomiske utgifter eller nedsatt økonomi.

Skader som oppstår på pålagt trening og øvelser

Yrkesskadedekning på pålagt trening og øvelser er et tema som har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Operativt politipersonell har fra og med 1. september 2022 en utvidet yrkesskadedekning for skader som skjer på pålagt trening eller øvelser. Bakgrunnen for dette er at vilkårene i yrkesskadebegrepet ofte blir satt på spissen på trening eller øvelser. Øvelser og trening er per definisjon planlagt aktivitet, noe som gjør at NAV ofte har avslått krav om godkjenning av yrkesskade, med begrunnelsen om at skaden ikke har oppstått som følge av en ytre uforutsett hending og eller en usedvanlig belastning.

Etter press fra Fagforbundet og andre har Støre-regjeringen satt i gang arbeidet med å innføre tilsvarende dekning for andre yrkesgrupper innenfor justis- og beredskapssektoren. Per 1. mars 2024 er utvidet yrkesskadedekning for brann- og redningspersonell som skades på øvelse eller trening under utredning. Dette betyr at det i skrivende stund er de generelle reglene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven som gjelder dersom man skades på trening eller øvelse.

Selv om Fagforbundet jobber aktivt for å styrke lovgivningen på dette området er det viktig å understreke at yrkesskadedekning gjelder også på øvelse og trening i dag. Skader på øvelser og trening må derfor meldes på lik linje med andre skader!