Jeg er ansatt, og har blitt skadet på jobb – hva gjør jeg?
Jeg er tillitsvalgt og et medlem har blitt skadet på jobb – hva gjør jeg?
Hva bør være med i brann- og redningsvesenets prosedyrer for oppfølging yrkesskader
Spesielt om yrkessykdom - Hvordan dokumentere at du ble syk av jobben?
Jeg er ansatt, og har blitt skadet på jobb – hva gjør jeg?
Som vi skal se er det noen ting man bør være obs på for å håndtere en yrkesskadesak riktig. De tre viktigste tingene du kan gjøre er å
- Sørge for å komme deg til lege umiddelbart for å dokumentere skaden
- Huske å få med alle relevante sider ved skadesituasjonen når du fyller ut skademeldingen
- Dobbeltsjekke at arbeidsgiveren din faktisk sender inn skademeldingen din til NAV
Sørg for å få skaden dokumentert av lege
Så raskt som mulig etter skaden oppsto, må skaden dokumenteres av lege (legevakt, fastlege, sykehus, osv.). Ikke vent og se eller tenk at «plagene går nok over». Det at man ikke oppsøkte lege umiddelbart etter skaden, blir brukt mot deg senere. Gå til lege selv om du skal inn i planlagt ferie/evt. ring legen og be om at det tas inn i legejournalen. Det blir mye vanskeligere å gå til legen dager, uker eller måneder etter hendelsen, og forklare f.eks. ryggplager med en hendelse på jobb for lenge siden. Det er vanskelig å bli trodd i ettertid, fordi skaden da kan ha skjedd på fritiden. Vær tydelig på at skaden skjedde på jobb og hva som var årsaken til skaden, slik at det noteres i legejournalen. Ved hodeskader og ryggskader skal man alltid ta kontakt med lege uansett. Dette fordi slike skader ofte først viser seg etter noe tid.
Hvis skaden er alvorlig, pass på at det fremgår av legejournalen. Registrer alle smerteområder. For eksempel ved et armbrudd kan det være fort gjort å overse andre skader, selv om en hode- eller nakkeskade er mer alvorlig på sikt. Dersom du har falt, husk at det kan være behov for å undersøke flere mulige skader enn der du har akutt vondt.
Legejournalen er et viktig bevis i saken. Både for den akutte skadehendelsen og for plagene som følger med. Forsikringsselskapet og NAV innhenter alltid legejournaler. Tidligere plager kan bli vektlagt. Derfor er det viktig å være bevisst på hva legen skriver i journalen din. Si derfor alltid hva du mener det er viktig å få frem.
Du har rett til innsyn i egen legejournal. For å få innsyn kontakter du den virksomheten det gjelder (fastlege, legevakt, sykehus, tannlege osv). Forsikringsselskapet vil i yrkesskadesaker normalt sende skjema for fullmakt til innsyn i legejournalen. Pass på at du begrenser fullmakten til det som er relevant for skadesaken når du besvarer skjemaet. Er det for eksempel snakk om en ryggskade, er det kun ryggproblematikk forsikringsselskapet bør få innsyn i.
I yrkessykdomssaker vil trolig hele journalen måtte bli lagt frem. Dette fordi det som oftest er eksponering over tid som kan gi mange ulike utslag og symptomer.
Brosymptomer
En akutt skade kan utvikle eller forverre seg over tid. Derfor er det viktig å dokumentere såkalte brosymptomer, nemlig at du fortsatt har plager etter akuttfasen. Brosymptomer er plager fra selve skadehendelsen og helt frem til den varige fasen. Så oppsøk lege regelmessig så lenge du har plager. Og er du hos legen for noe annet, så nevn også at du fortsatt har smerter/plager. Dette kan være avgjørende for at NAV/forsikringsselskap godkjenner en yrkesskade.
Uttalelser
NAV og forsikringsselskapet innhenter dokumentasjonen fra helsevesenet som er nødvendig for å behandle saken. Du kan også selv be om en uttalelse fra legen/fagpersonen som behandler deg.
- Legevakt/sykehus: Den umiddelbare dokumentasjonen etter skaden vil normalt bli tillagt størst vekt
- Spesialist: Spesialistuttalelser tillegges også stor vekt og er nyttig for å dokumentere at skaden eller sykdommen du har pådratt deg er i samsvar med det den beskrevne arbeidsulykken eller eksponeringen kan forårsake.
- Fysioterapeut (eller lignende): Uttalelse fra andre som behandler deg kan også legges ved saken, men vil normalt bli tillagt mindre vekt enn en legeuttalelse.
Ta kontakt med din nærmeste tillitsvalgt
Tillitsvalgte kan hjelpe deg med veiledning og oppfølging av saken. Be helst om hjelp før du fyller ut skademeldingen, men vær bevisst på at det er du som har skadet deg og er part i saken med NAV/forsikringsselskapet. Det er derfor også du som har hovedansvar for å overholde frister.
Meld ifra til arbeidsgiver og fyll ut skademelding
Vær ærlig!
Den første tidsnære beskrivelsen er den viktigste, selv om det er mulig å utdype etter hvert. Vær alltid ærlig. Du kan supplere forklaringen, men ikke endre den. Dersom du endrer forklaring senere, er det den første forklaringen som blir tillagt størst vekt.
Beskriv saken så objektivt som mulig!
Når du beskriver hva som skjedde er det viktig å gi en så nøytral beskrivelse som mulig. Skriv derfor fakta, ikke vurderinger. Fyll ut skademeldingen nøye for å få fram en detaljert og riktig beskrivelse av hva som skjedde. Det kan være et poeng å dokumentere tyngden på en person eller utstyr i kg. Eller avstander i meter. Få fram ulykkesmomentet, altså hva som forårsaket ulykken.
Hvis det er detaljer du er i tvil om, skriver du det du tror skjedde, og bruker ordet tror angående disse detaljene som du er usikker på.
Snakk med eventuelle vitner, noter navn og telefon. Skaff informasjon om hvem som var tilstede og sørg for skriftlig uttalelse så raskt som mulig, ettersom tidsnære beskrivelser både fra vitner og arbeidsgiver tillegges størst vekt. Pass på at det er dokumentert at skaden skjedde på jobb! Sted og tidspunkt er viktig, jf. kravet om at skaden skjedde på arbeid i arbeidstiden.
Beskriv situasjonen - still deg spørsmålet om noe var unormalt
Vær påpasselig med hvordan skadesituasjonen blir beskrevet. Situasjonen du befant deg i da skaden oppsto er minst like viktig å få beskrevet som selve skaden.
Som det er forklart i kapittel 1, har loven to typer arbeidsulykker. Det markerte arbeidsulykkebegrepet kan vi litt forenklet kalle rene ulykker. Det avdempede ulykkesbegrepet beskriver skader som skyldes en usedvanlig belastning eller påkjenning. Du trenger heldigvis ikke å forholde deg til disse begrepene i en søknad, men hva slags skade det er snakk om påvirker hvordan du bør dokumentere saken din. I begge tilfeller er det viktig å få frem det uventede eller unormale ved situasjonen.
Det markerte ulykkesbegrepet
Slike arbeidsulykker er oftest lett å dokumentere. Du skled i trappen, falt, fikk noe i hodet, glass eksploderte. Selv om ulykker alltid er uventede er det viktig å få frem nettopp det uventede ved situasjonen. Det kan være søl på gulvet slik at du skled eller glapp taket, sikkerhetsutstyr som ikke fungerte, en person falt plutselig, en person gikk til angrep, noe var tyngre enn påregnelig eller at en kollega dultet borti deg, slik at du mistet balansen. Ved psykiske skader kan en enkeltstående, eller flere enkeltstående hendelser kunne falle inn under reglene. Her gjelder det også å beskrive situasjonen nøyaktig. En psykisk belastning som kan likestilles med opplevelsen av ran eller å trues på livet, vil være omfattet. Men gjentagende psykiske belastninger over tid regnes ikke som yrkesskade.
Det avdempede ulykkesbegrepet
Belastning utover det normale: Hvis man daglig løfter tungt, vil et tungt løft i seg selv som oftest ikke bli godkjent. Unntak gjelder for spesielt tunge og/eller vanskelige løft, og det er derfor viktig å få frem om det var noe uvanlig ved situasjonen som førte til skaden i løftet. Beskriv rommet/stedet, plassering av møbler, lysforhold, gulv eller grunnforhold osv. Arbeidsstillingen er viktig. Få frem hvilken stilling sto du i (foroverbøyd, vridd, stødig/ulendt, trangt/god plass, osv.). Husk at det du tror er vanlig, ikke trenger å være det. Selv om du relativt ofte blir konfrontert med utagerende personer, kan det likevel gjøre hendelsen uvanlig.
Melde saken til NAV
Fristen for å melde en yrkesskade til NAV er innen ett år fra skadetidspunktet. Yrkesskaden meldes skriftlig på eget skademeldingsskjema. Det er arbeidsgiver som skal sende skademeldingen til NAV. Man kan også melde ulykken senere enn etter ett år, men da er det normalt vesentlig høyere beviskrav og høyere terskel for å få godkjent skaden.
Yrkesskaden kan meldes til NAV digitalt. Når arbeidsgiver har meldt inn skaden skal du få kopi i din egen digitale postkasse på nav.no. Dersom du ikke mottar noe, ber du om kopi av kvittering og innsendt skademelding fra arbeidsgiver.
Det er vanlig at man utfyller skademeldingen sammen med arbeidsgiver. Selv om det er arbeidsgiver som skal sende inn skademelding, er det du som kan bli skadelidende dersom det ikke skjer. Husk derfor å sjekke om arbeidsgiveren din faktisk melder ifra.
Når NAV behandler saken er det først NAV Klageinstans som behandler en eventuell klage. Deretter går saken til Trygderetten, før den eventuelt tas videre til de ordinære domstoler (lagmannsretten).
Melde saken til forsikringsselskap
Saken må også meldes til forsikringsselskapet når det eventuelt er klart at skaden gir deg et økonomisk tap. Dette er normalt etter at sykelønnsrettighetene er utløpt, og du mottar arbeidsavklaringspenger. Eventuelt at du har måtte endre jobb eller mistet deler av arbeidet pga. skaden. Foreldelsesfristen er normalt tre år.
Merk at skader som kun har tariffmessig dekning, f.eks. skade til og fra jobb, bare meldes til forsikringsselskapet.
En eventuell klagesak på vedtaket til forsikringsselskapet behandles i Finansklagenemda før den eventuelt tas videre til ordinære domstoler (tingretten).
Behandlingsutgifter
Du kan ha behov for medisinsk behandling både før og etter yrkesskaden er godkjent. Du skal ikke betale egenandel etter at du har fått godkjent en yrkesskade av NAV. Dersom du trenger behandling mens du venter på vedtak fra NAV betaler du egenandel for behandlingen, sparer på kvitteringene og sender dem inn til HELFO senest 6 måneder etter yrkesskaden er godkjent.
Yrkesskader må meldes!
Selv om du kan returnere til jobben som før, må alvorlige skader meldes til NAV, fordi skaden kan få betydning på et senere tidspunkt.
Dersom du får nye plager senere, som kan spores tilbake til den opprinnelige skaden, kan de nye plagene godkjennes som yrkesskade. Men det gjelder bare dersom den opprinnelige skaden ble godkjent som yrkesskade i første omgang. Også følgeskader kan godkjennes som del av yrkesskaden. Disse melder man særskilt så snart de er klare. For eksempel tinnitus etter en larmskade eller artroser i knær etter en kneskade.
Jeg er tillitsvalgt og et medlem har blitt skadet på jobb – hva gjør jeg?
Tillitsvalgte bør bistå medlemmet i stegene nevnt ovenfor – konkret betyr det blant annet
- Å stille kontrollspørsmål og se over hva medlemmet skriver i skademeldingen – blikket utenfra er nyttig for å kontrollere om medlemmet har fått frem det som var meningen
- Å bistå medlemmet med at fristene overholdes for saken hos både NAV og forsikringsselskap
- Å følge opp om arbeidsgiver overholder pliktene sine ovenfor medlemmet
- Å hjelpe til med det du kan og innhente hjelp fra Fagforbundet dersom du er usikker
Vær en støttespiller
En skade og medfølgende fysiske plager er krevende i seg selv, men ofte blir den psykiske belastningen av en yrkesskadeprosess over lang tid trukket frem som like belastende. Medlemmet kan ha ekstra behov for omsorg, støtte og veiledning i oppfølgingen av skadeprosessen. Bistand fra en tillitsvalgt er en klar fordel når medlemmet skal forholde seg til samtidige prosesser hos både NAV, forsikringsselskap og arbeidsgiver.
Du som tillitsvalgt burde etterstrebe å være aktiv og forutseende i prosessen. I tillegg til å bistå med å overholde frister kan tillitsvalgte bidra til at saken blir presentert korrekt og at vesentlig informasjon ikke glipper.
Likevel er det viktig å presisere at det er medlemmet som har skadet seg, og medlemmet har hovedansvaret for å følge opp yrkesskadesaken sin.
Gjennomgå forsikringsordninger
Det kan både være aktuelt med kollektive og individuelle forsikringer som går utenfor det som dekkes etter loven.
- Hvilke forsikringer har arbeidsgiver tegnet?
- Har medlemmet rett på støtte fra Fagforbundets yrkesskadefond for brann og redning?
- Har medlemmet rett på andre ytelser gjennom NAV eller private forsikringer?
Prosessen
Som tillitsvalgt er du bindeleddet mellom medlemmet og Fagforbundet. Sørg for å ha tett dialog med hovedtillitsvalgt eller kompetansesenteret. I yrkesskadesaker skal du normalt ikke følge prosessen fra A til Å, men sende saken videre til neste ledd i Fagforbundet (hovedtillitsvalgt eller kompetansesenter).
I den første delen av en yrkesskadesak søker medlemmet selv om godkjenning av yrkesskade (evt. med bistand fra tillitsvalgt).
Når vedtaket fra NAV/forsikringsselskap foreligger melder tillitsvalgte saken til hovedtillitsvalgt eller Fagforbundets kompetansesenter. Dersom Fagforbundet mener det er grunn til å klage på vedtak fra NAV tar Fagforbundet klagesaken på vegne av medlemmet.
Klagefristen på vedtak om yrkesskade er seks uker. Det er svært viktig å passe på denne fristen. Hvis det vurderes å klage, send fristavbrytende klage med en gang.
Ikke nøl med å be om hjelp! Husk at det er kort klagefrist. Trenger du bistand tar du kontakt med tillitsvalgte i linja over deg. Fagforbundet bistår tillitsvalgte med nødvendig informasjon, og stiller med hjelp og veiledning ved behov.
|
Hva er en fristavbrytende klage?
Hvis du er uenig i et vedtak, men du ikke har nok tid til å få skrevet klagen ferdig, kan du levere en fristavbrytende klage. Det betyr at du formelt klager innenfor klagefristen (seks uker i yrkesskadesaker), og gir deg selv tid til å ettersende resten av begrunnelsen for klagen.
I en fristavbrytende klage oppgir du hvilket vedtak som påklages, at vedtaket er uriktig og kort hvorfor, og at mer utfyllende begrunnelse vil ettersendes.
Hvor lang tid du har til å ettersende informasjon før NAV behandler saken varierer fra sak til sak. Men du har krav på å motta en ny frist fra NAV for å sende inn ytterligere informasjon som skal vurderes før klagen behandles.
|
Vurdere kapasiteten
En del av tillitsvalgtrollen innebærer å vurdere hvor mye bistand du har kapasitet til å gi medlemmene, det vil variere fra sak til sak. Graden av bistand kan avhenge av medlemmenes forutsetninger for å sette seg inn i regelverket og prosessen, livssituasjon, hvor alvorlig skaden er osv.
|
Arbeidsgivers plikter for oppfølging av yrkesskadesaker
Det formelle arbeidsgiveransvaret er nedfelt i lov:
- Arbeidsgiver plikter å tegne yrkesskadeforsikring i henhold til yrkesskadeforsikringsloven § 3. Forsikringen skal dekke både yrkesskade og yrkessykdom.
- Arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader som oppstår under arbeid blir registrert. Det samme gjelder sykdom som skyldes arbeidet. Dette fremgår i arbeidsmiljøloven § 5.1.
- Arbeidsgiver plikter å sende skademelding til NAV når en ansatt blir påført en skade eller en sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Dette er hjemlet i folketrygdloven § 13-14.
- I henhold til arbeidsmiljøloven § 5-2 plikter arbeidsgiver å varsle arbeidstilsynet og politi ved alvorlige arbeidsulykker som medfører død eller alvorlig skade.
|
Hva bør være med i brann- og redningsvesenets prosedyrer for oppfølging yrkesskader
- Personalavdeling bør ha en klar struktur for oppfølgingen av yrkesskader
- Ha etablerte og tydelige prosedyrer for oppfølging og ivaretagelse av personalet ved yrkesskade. Her er det viktig at rutinene som beskriver dokumentasjon av skade og frister mot NAV og forsikringsselskap er godt forankret i organisasjonen.
- Tydelige roller og ansvarsfordeling for hvem som har ansvar for å dokumentere og å følge opp den som har blitt skadet. Vær nøye med å avklare hvilket ansvar ligger hos personalavdeling og hvilket ansvar som ligger hos nærmeste leder.
- Jobbe proaktivt med opplæring av ledere som skal følge opp ansatte ved skade (eksempel: Brannmester på brannstasjon).
- Være informasjonskilde for ansatte på spørsmål knyttet til yrkesskader.
- Eksponeringsregister: Arbeidsgiver skal ha et eksponeringsregister hvor arbeidstakere kan registrere eksponering for farlig røyk og giftige stoffer (se egen boks om eksponeringsreigster).
- Debrief og støtte: Arbeidsgiver bør ha tydelige rutiner for å iverksette organisert debriefing for enkeltpersoner og/eller lag ved alvorlige arbeidsulykker med påfølgende personskade (også kjent som kollegastøtteordning).
Spesielt om yrkessykdom - Hvordan dokumentere at du ble syk av jobben?
Brann- og redningspersonell eksponeres for giftige stoffer som kan være egnet til å utvikle kreft.
For å få godkjent en yrkessykdom må vi ha et lengre perspektiv enn ved yrkesskader, ettersom det vanligvis ikke er en enkelthendelse som er opphav til sykdommen, men eksponering over tid.
For at kravet skal oppfylles er det viktig å dokumentere over hvor lang tid og i hvilken grad du har vært utsatt for de aktuelle skadelige stoffene i yrkeshistorien din. Alle brann- og redningsvesen har lovpålagt krav til å ha et eksponeringsregister for farlige stoffer og giftig brannrøyk som hver enkelt ansatt har vært i kontakt med. Det gjør det mulig å hente frem datahistorikk på den enkeltes eksponering, for eksempel ved tilfeller av kreft som kan knyttes til slik eksponering.
Har du vært med på større branner hvor det er sannsynlig med giftig og kreftfremkallende eksponering, dokumenter dette så godt du kan med tidspunkt, type bygg/transportmiddel/båtbyggeri etc.
Du kan selv få uttalelse fra fastlegen eller spesialist om at det er sannsynlig at eksponeringen i yrket som brannforebygger eller brannkonstabel har påført kreft. De fleste spesialister har god kjennskap til hva slags eksponering som er relevant for å utvikle kreftsykdom. Ta direkte kontakt med legen som behandler deg for å få slik uttalelse.
En risiko ved yrkessykdommer er at man ikke kobler symptomene man har til yrket sitt. Mens fristen for å søke om å få godkjent yrkesskade er ett år fra skadetidspunktet, er fristen for å melde yrkessykdom til NAV innen ett år fra man var klar over at påvirkning i yrket kunne være årsak til sykdommen.
|
Eksponeringsregister
I brann- og redningsvesenet er det lovpålagt med eksponeringsregister. For arbeidsgivere er dette et viktig og godt verktøy for å registrere og sikre en bedre HMS. Registeret må brukes konsekvent, ved at det etableres rutiner for utfylling når ansatte har vært utsatt for farlige stoffer og/eller giftig brannrøyk. Arbeidstilsynet gjorde i 2016-17 en tilsynsrunde med brann- og feiervesen, som viste at svært mange etater forsømte plikten til å ha et eksponeringsregister.
For brannkonstabler er det tilfeldig når og i hvilket omfang man blir eksponert. Derfor må dette fylles ut for hver enkelt hendelse som gir eksponering. Brannforebyggere/feiere blir derimot eksponert daglig, og kan fylle ut et årlig gjennomsnitt. Registeret er viktig fordi det kan gå lang tid fra eksponering til sykdom eller skade viser seg. Dette kan avgjøre om den ansatte får godkjent sin sykdom som yrkessykdom.
Eksponeringsregisteret må brukes riktig. For å få godt utbytte må ansatte også selv ta ansvar for å sørge for registreringen i tråd med eksponeringen. Alle ansatte har ansvar for å bidra til en kultur for å registrere eksponeringen.
Med stadig mer fokus på psykisk helse og psykososialt arbeidsmiljø har spørsmålet meldt seg, om det bør etableres eksponeringsregister mot synsinntrykk og opplevelser som er av en slik alvorlighetsgrad at det over tid kan utvikles til et traume. Ut fra et føre-var prinsipp bør også eksponering for synsinntrykk og opplevelser som over tid kan bli skadelig for den mentale helsen til den ansatte registreres. Per i dag er ikke psykiske påkjenninger som utvikler seg over tid definert som en yrkessykdom, men posttraumatisk stresslidelse (Post Traumatic Stress Disorder – PTSD) kan godkjennes som yrkesskade.
|
