Hvordan redusere sosiale forskjeller gjennom utdanningssystemet

Regjeringen oppnevnte i 2023 en ekspertgruppe som skulle se på betydningen av barnehager, SFO og skoler for sosial utjevning og sosial mobilitet.

11.04.2024 av Ingri.Bjornevik@fagforbundet.no
Sist oppdatert: 18.04.2024

Målet med arbeidet var å gi en oversikt over kunnskapen på området og vurdere hvilke endringer som bør gjøres i utdanningssystemet for å redusere sosiale forskjeller, øke sosail mobilitet og bidra til at flere gjennomfører utdanningsløpet med et kompetansebevis som kvalifiserer til et arbeidsmarked i endring. 

I 2025 kommer det en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet 

Fagforbundet mener derfor det er viktig å sikre våre felles velferdsordninger, som skoler, SFO, barnehager. bibliotek og fritidstilbud i hele landet. Dette samfunnssynet vil være sentralt i vårt innspill for å sikre at alle barn og unge har likeverdige utviklingsmuligheter.

Alle barn har rett til lek, fritid og hvile

Fagforbundet stiller seg undrende til at ekspertgruppa ønsker mer voksenstyrt lek. Barnekonvensjonen § 31 sier «Alle barn har rett til lek, fritid og hvile, og til å delta i kunst- og kulturliv.»

Derfor stiller vi oss undrende til at ekspertgruppa har fokus på veiledet og ikke den frie leken, som mange mener blir borte i den organiserte oppveksten. Den frie leken er at barnet setter i gang egen lek og selv bestemmer både hva de vil leke og med hvem og hvordan, helt uten voksenverdens påvirkning.

Nok ansatte 

Dette vil kreve økt bemanning som gir barn tid og rom for at barn kan utfolde seg i sin egen lekverden, mer eller mindre på egne premisser. Fagforbundet mener dette vil kreve nok ansatte, som kan bli med på leken på barns premisser. Kompetente ansatte kan lære barn som ikke har knekket lekekoden, til å bli inkludert i leken. Dette vil kreve nok og kompetent personalet.

Denne rapporten burde hatt et kjønns- og mangfolds-perspektiv Fagforbundet mener de ansatte må gjenspeiler barnegruppa. Barnehagebarn trenger mannlige leke- og omsorgsforbilder.

Kvalitetsarbeid i SFO

Rammeplan for SFO har et eget kapitel om kvalitetsutvikling, som sier at eier har ansvar for å legge til rette for at hele personalet kan reflekterer over faglige og etiske spørsmål.

Tilbakemeldinger fra våre medlemmer viser at dette ikke gjøres. Våre medlemmer sier det ikke er avsatt rom eller tid til å følge opp dette arbeidet. Selv innenfor tariffområdet til KS, hvor de har en egen særavtale som gir de ansatte tid til å planlegge, blir kvalitetsarbeid sjelden gjennomført. Om man vii styrke kvaliteten, må rammevilkårene for de SFO-ansatte bedres.

Utvikle fellesskap og vennskap 

SFO er en egnet arena for å utvikle vennskap og bygge gode relasjoner mellom barna. I dagens samfunn opplever mange ensomhet og utenforskap, som skaper uhelse. Om vi vil utjevne forskjeller, må vi sikre at de ansatte i SFO har tid og mulighet til å gi alle barn en god start.

Gi alle barn en mulighet til å oppleve tilhørighet og medbestemmelse jf. barnekonvensjonen. God kvalitet betyr at barn kan utfolde seg i frileken på egne premisser. De barna som trenger å lære seg å lek, må ha trygge og kompetente ansatte som hjelper de med å knekke lekekoden.

Fagforbundet mener dette vil kreve at skolen har nok ansatte som ser det enkelte barns behov. Skolen skal hjelpe elevene med å utvikle seg både sosialt og faglig. Dette arbeidet må sees i en større sammenheng, enn bare innenfor skolens mandat.

Trenger systematisk system for kompetanseutvikling

Fagforbundet gjennomførte sammen med NIFU er undersøkelsen i 2023 om skolemiljøansattes rolle og kompetanse i laget rundt eleven. Undersøkelsen viser at mange skoleeiere/kommuner ikke har et systematisk system for kompetanseutvikling.

En plan for målrettet trening på sosioemosjonelle ferdigheter, vil kreve at skoleeier har mer kunnskap om de ansattes kompetanse og et system for hvordan utvikle de ansattes kompetanse på kort og lang sikt.  

Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. Fagforbundet opplever at utdanningsoppdraget har fått forrang fremfor danningsoppdraget, og arbeidslivet har blitt mer vektlagt enn samfunnslivet. De ansatte i skolen er avhengig av andre, for å gjøre en god jobb. Ulik kompetanse og erfaring skaper bedre forståelse for det enkelte barn.

En god barndom for alle 

Kommunene har et ansvar for alle barn under myndighetsalder. En god oppvekstsektor har et sikkerhetsnett som sikrer at ingen faller fra. Dette vil kreve et godt tverrsektorielt samarbeid mellom de ulike sektorene som har ansvar for barn og unge i kommunen.

Flere opplever ensomhet og utenforskap, om vi vil ha et mer inkluderende samfunn, vil dette kreve en kommune og skoleeier som ser kompetansen til de ulike yrkesgruppene og kan anvende denne kompetansen for å gi alle barn en god og trygg barndom.

Fagforbundet mener alle elever har rett til tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Skolen bør ha et handlingsrom som gjør at de kan tilpasse undervisningsopplegget det enkeltes elevs behov.

I noen tilfeller kan alternative opplæringsarenaer, gi elever bedre utbytte at undervisningen. Trange kommunebudsjett, gjør at skoleeiere ikke gir elever den rett de har til tilpasset opplæring. Derfor opplever mange at utdanningsløpet forsterker og ikke utjevner forskjeller.