Til hovedinnhold

Derfor er det vanskelig å løse lærerstreiken

Tomt klasserom

Lærerstreiken førte til tomme klasserom flere steder i landet da skolen startet opp i høst. (Foto: Katja Kircher / Mostphotos)

Fagforbundet og 37 andre fagforbund fra alle fire hovedorganisasjoner sa ja til resultatet i kommuneoppgjøret. Hvis lærerorganisasjonene som følge av streiken får mer, kan forbund som har godkjent resultatet kreve å forhandle på nytt.

16.09.2022 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 16.09.2022

I protokollen fra forhandlingene i mai ligger det nemlig en reforhandlingsklausul:

«Dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndbehandling oppnår bedre resultat enn det som følger av denne protokoll, forbeholdes retten til å kreve opptatt nye forhandlinger.»

Mandag morgen avviste Utdanningsforbundet arbeidsgiversida (KS) sitt forslag. Dermed fortsetter streiken. Egentlig er det tre forbund i streik. I tillegg til Utdanningsforbundet (UNIO), som er størst og leder forhandlingene, er det LO-forbundet Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag, som er medlem av hovedorganisasjonen Akademikerne.

Vanskelig å se en løsning

Det er ingen løsning i sikte, skriver Torgny Hasås i Fri Fagbevegelse.

Han går igjennom flere årsaker til at lærerstreiken er vanskelig å løse, deriblant tallene som partene legger til grunn for å si om lærerne er lønnstapere eller lønnsvinnere.

Utdanningsforbundets hovedpåstand er at lærerne har vært lønnstapere i seks år. Forbundet viser til rapportene fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

Hasås peker på at disse rapportene viser at ansatte i undervisningssektoren i gjennomsnitt de siste årene har hatt en lønnsvekst på 2,3 prosent, mens øvrige ansatte i kommunen har hatt en lønnsvekst på 2,8 prosent i gjennomsnitt.

Kroner eller prosent?

Undervisningspersonalet tjener bedre enn de fleste ansatte i kommunen, skriver Hasås.

Undervisningspersonalets gjennomsnittslønn er på 604.800 kroner. For de øvrige kommuneansatte er gjennomsnittslønna på 544.600 kroner.

Så de som underviser har hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst på 12.700 kroner, mens de øvrige kommuneansatte har hatt en lønnsvekst i gjennomsnitt på 11.400 kroner.

Fagforbundet bruker konsekvent kronebeløp når de skal illustrere lønnsutvikling, mens Utdanningsforbundet bruker prosenttillegg. Begge deler er riktig. 

Les hele artikkelen i Fri Fagbevegelse: Derfor er det så vanskelig å løse lærerstreiken

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?