Debattinnlegg: Angående kirkelig rekruttering og fagkompetanse

Leder i Fagforbundet teoLOgene

Leder i Fagforbundet teoLOgene (Foto: Thore Wiig Andersen)

Det går mange samtaler nå angående kvalifiseringskrav og rekruttering til kirkelig tjeneste.

12.05.2022 av Thore Wiig Andersen
Sist oppdatert: 12.05.2022

Står vi ved et veiskille? Er kirken nå klar for en åpen og fordomsfri samtale om betydningen av fag og faglig kvalitet, uten å gå i skyttergravene? Det handler om en solid prestetjeneste med profesjonalitet og faglig integritet som forventes  av kirkens brukere og menighetene. Det er en til dels kompleks, krevende, sammensatt og svært meningsfull tjeneste, i møte med mennesker i ulike og tildels svært krevende livssituasjoner.

La oss snakke åpent om rekrutteringsproblemer og hvordan stimulerende fagmiljøer er en klar forutsetning for at mennesker skal satse på lang utdannelse med stort studielån. La oss snakke om hva som gjør at studenter ønsker å sikte seg inn på en kirkelig stilling: for eksempel at «faget» tas på alvor og settes høyt på arbeidsplassen. En arbeidsplass som også i fremtiden tiltrekker seg fagfolk som opplever at deres utdanning blir verdsatt i praksis, med et godt og faglig skolert kollegium som tiltrekker seg andre faglig ambisiøse personer. Det mener vi er det beste botemiddel mot rekrutteringsutfordringer. Det ryktes og merkes fort hvilke arbeidsplasser og arbeidsgivere som virkelig bidrar til å skape en slik kultur.

Det forplikter å skulle være en kunnskapsorganisasjon og en arbeidsplass med profesjonsgrupper, også i form av god lønn, gode arbeidsforhold, faglige utviklingsmuligheter og kompetansekrav.

Med andre ord: Hvis Dnk fortsatt ønsker å være en kunnskapsorganisasjon med kompetente medarbeidere, må en våge å snakke høyt om og profilere kvalitet og ikke bare ha et ensidig kortsiktig fokus på kvantitet. Egnethet og faglig styrke bør ligge til grunn for kirkens langsiktige rekrutteringsstrategi.

Bare slik kan en demme opp for statusfall som naturlig følger av liberaliserte og dermed svekkede kvalifikasjonskrav. Bare slik kan en sikre kirkelige medarbeideres faglighet og profesjonalitet i fremtiden. Det må vektlegges i ordninger og praksis og ikke minst i verdsetting .

Også i fremtidens kirke trenger en ulik kompetanse. Men teologien og teologisk fagkunnskap som en garanti for god kvalitet av kirkens tjenester må aldri nedvurderes.

La oss håpe at samtalen fremover kan følge slike spor. Jeg har fortsatt håp om at våre biskoper bidrar med perspektiver knyttet til teologisk kompetanse i presteskapet og kirken .

Den 17.11.2020, altså før siste Kirkemøte, avga Fagforbundet teoLOgene sitt høringssvar rapporten om kvalifikasjonskrav for vigslede stillinger. Her ble det bl.a. betont følgende " Å sikre prestens faglighet gjennom standardisering er ikke bare viktig for å kvalitetssikre tjenesteutøvelsen, men også for å verne om prestens faglighet i et profesjonsfellesskap. Å kunne møtes på likefot ift utdanning med kolleger er særs viktig for god samhandling "Videre: "Fagforbundet teoLOgene mener at en svekking av de faglige kravene til prester er grunnleggende feil medisin i møte med rekrutteringsutfordringen. Å tydeliggjøre viktigheten av en lang profesjonsutdannelse er avgjørende for anseelse og faglig godt kvalifiserte profesjonsutøvere. Motsatt utvikling vil svekke attraktiviteten til yrket og skape et alvorlig statusfall."

Som yrkesutøvere og fagforening har vi altså lenge hevdet denne for oss åpenbare sammenhengen mellom rekruttering, attraktivitet, faglig vektlegging og krav.

Thore Wiig Andersen

Leder Fagforbundet teoLOgene og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Dnkr.

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?