Nye tall øker forventningene til lønnsoppgjøret

Når prisveksten går opp, går kravene i lønnsoppgjøret opp.

Når prisveksten går opp, går kravene i lønnsoppgjøret opp. (Foto: Fagforbundet)

10. mars kom det et nytt anslag for prisveksten for 2022, det var på 3,3 prosent. Det er en økning fra første anslag som var på 2,6 prosent. Når kravet er forbedret kjøpekraft, vil dette påvirke forventningene.

10.03.2022 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 31.03.2022

Den endelige rammen for årets hovedoppgjør bestemmes i oppgjøret i industrien. 9. mars leverte Fellesforbundet sine krav til NHO, og dermed begynte oppgjøret i det som kalles frontfaget. Det er dette oppgjøret som legger lista for de andre oppgjørene som følger i lønnsoppgjøret 2022.

Vil sikre hele laget et godt
oppgjør: Mette Nord.
Foto: Birgit Dannenberg

 

– Det er mye vi ikke vet, men noe vet vi. Anslaget for prisveksten i år er økt fra 2,6 til 3,3 prosent for 2022 av det tekniske beregningsutvalget. Det er de som beregner den økonomiske utviklingen og dermed legger premissene for oppgjøret. Men vi har også hatt et etterslep i offentlig sektor, både i 2020 og i 2021. Det utgjør omtrent 0,7 prosent. Det må vi ha med inn i oppgjøret. Vi vet enda ikke hva man blir enige om i LO – NHO oppgjøret. Når vi kjenner det resultatet har vi et helt annet grunnlag for å forme egne krav, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Forbedra kjøpekraft

Hun er allerede nå ganske sikker i sin sak.

– Målet er forbedra kjøpekraft til alle. Hele laget skal med. Alle antydninger om at noen yrkesgrupper er viktigere enn andre skal vi gjøre til skamme. Universitets- og høyskolegrupper har stått på og fått fortjent applaus, men uten renholdere og andre fagarbeidergrupper hadde vi ikke hatt noe å stille opp med under pandemien – alle skal med.

Hun forteller at Fagforbundet krever like kronetillegg, altså at flest mulig får det samme beløpet i lønnsøkning. Det gjør at de som tjener minst, kommer bedre ut enn høytlønnsgruppene. På den måten løfter vi i «bånn» og alle får sin del av veksten.

– Det er den motsatte tilnærmingen av den vi har sett fra enkelte forbund som organiserer høyskolegrupper. Der har det blitt hevdet at lønnsforskjellene er for små. Men hvor rimelig er det at medlemmene i Fagforbundet skal betale for at andre skal få mer. I våre øyne stemmer det ikke i det hele tatt.

Mette Nord understreker likevel at medlemmer i Fagforbundet selvfølgelig skal ha like mye som konkurrerende forbund får.

Start 6. april

For forbundene i privat sektor utløper tariffavtalene 1. april, men for de fleste av områdene i Fagforbundets avtaler, så er fristen 1. mai.

 – Det gir oss tid til å se hva oppgjøret i privat sektor blir, før vi bestemmer oss endelig for kravene våre. Men, allerede 6. april møtes partene i kommuneoppgjøret til første forhandlingsmøte. Det blir startskuddet for oppgjørene i offentlig sektor, forteller Mette Nord.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?