PRESSEMELDING FRA FAGFORBUNDET TEOLOGENE VEDR. HØRING NY KIRKELIG ORGANISERINGG

Fagforbundet teoLOgene er svært kritisk til forslag om ny kirkelig organisering.

Fagforbundet teoLOgene er svært kritisk til forslag om ny kirkelig organisering. Forslaget til ny kirkelig organisering av Müller -Nielsen utvalget om en prostirådsmodell er diskutert på alle nivåer i Fagforbundet teoLOgene. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene. Vår høringsuttalelse bygger på vår behandling av dette. Fagforbundet teoLOgenes høringsuttalelse baserer seg på dagens kirkevirkelighet som hverken kan ellers bør snus helt opp-ned. Gode ordninger og eksisterende strukturer bør forbedres, fremfor å innføre helt nye. Dette er både økonomisk mer fordelaktig og skaper minst støy i en organisasjon, preget av en uro kirkelig organiseringsdebatten har skapt, og som i tillegg har store rekrutteringsproblemer. Vi vil ikke ha nye enheter på et nytt og for de fleste ukjent prostinivå.

17.11.2021 av Thore Wiig Andersen
Sist oppdatert: 17.11.2021

Én arbeidsgiverlinje

Vi vil at alle skal være ansatt i rettssubjektet Den norske kirke (rDnk). Arbeidsgiveransvaret delegeres til biskop og bispedømmerådene for alle kirkefaglige stillinger som diakon, kateket, kirkemusiker og prest. Dette gir en bedre ressursutnyttelse og en bedre konflikthåndtering i Den norske kirke. Eksisterende sentral økonomienhet bør styrkes for å kunne ta imot øremerkede midler for alle ansatte og ta seg av lønnsutbetalingene. Det er effektivt og kostnadsbesparende.

De beste avtalene for alle

Vi ønsker at dagens gode avtaler om tariff og medbestemmelse som per nå gjelder for prestene, utvides til å gjelde alle ansatte. Medbestemmelse må settes i system for alle ansatte, og lønnssystemets muligheter for karriereavansement bør gjelde alle. Dette er helt nødvendig i en tid da rekrutteringsproblemene er tydelige for alle typer stillinger.

Biskopen – tilsyn, arbeidsgiveri og arbeidsledelse

Fagforbundet teoLOgene mener at biskopens tilsyn og arbeidsgiveri må holdes sammen. Biskopen bør ha tilsyns og arbeidsgiveransvar for alle kirkefaglige stillinger, som diakon, kateket, kirkemusiker og prest, og sammen med bispedømmerådet ha myndighet til å ansette, og avskjedige. Dagens regelverk som gjelder for prester må tilpasses og gjøres gjeldende for alle kirkefagstillingene, med eller uten vigsling. Uten arbeidsgiveransvar vil biskopen ikke ha den nødvendige verktøykassen for å utøve tilsynet.

Hvorfor ikke prostirådsmodell?

Vi mener at prostirådsmodellen innehar en rekke svakheter.

  • Hvem vet hva et prosti er, utenom noen få som er ansatt i kirken? Vi mener dette kommuniserer dårlig både overfor offentligheten og særlig kommunene.
  • Skal en bygge adekvate administrasjoner på prostinivå som skal kunne yte god personalforvaltning, vil det koste mye dersom en skal satse på høyt utdannede og kompetente folk.
  • Vi har som fagforening mange dårlige erfaringer med tilsetting og personalledelse på nåværende fellesrådsnivå. Dette har sammenheng med manglende kompetanse i små enheter og med et begrenset arbeidsmarked for ansatte under fellesrådet som trenger forandring. Prostiet som enhet for tilsetting vil ha tilsvarende begrensninger.
  • Det er i dag direkte valg til menighetsrådene og til bispedømmerådene som samlet stiller Kirkemøtet. Vi ser det som udemokratisk å danne indirekte valgte prostiråd med arbeidsgivermyndighet og stort økonomisk ansvar. Erfaringsmessig er vervet som menighetsrådsmedlem for svært mange en dugnadsjobb som sjeldent medfører nødvendig interesse og kompetanse for å kunne fylle rollene et prostiråd er tiltenkt.
  • Medbestemmelse utøves best med kompetente arbeidstakerrepresentanter og like kompetente ledere. Potensialet for dette er større med 11 arbeidsgivere (= bispedømmer) enn med 150 (= prostier). Dette gjelder særlig hvis en vil sikre at alle arbeidstakerorganisasjonene skal ha en sjanse for å kunne være representert.
  • Uten medfølgende økonomi vil ikke biskopens fagledelse kunne utfolde seg.

Dersom tros- og livssynsloven legger hindringer i veien for den skisserte forbedringen av dagens ordning, bør man be staten om lovendring. Så lenge Den norske kirke er regulert gjennom et eget kapittel i trossamfunnsloven vil det ikke være vanskelig for staten å kunne etterkomme dette.

Selve høringsuttalelsen til Fagforbundet teoLOgene kan leses her:FAGFORBUNDET TEOLOGENES HØRINGSUTTALELSE OM KIRKELIG ORGANISERING

For kommentarer til høringsuttalelsen, kontakt leder i Fagforbundet teoLOgene og HTV i rDnK for Fagforbundet Thore Wiig Andersen. Tlf.97692250 leder@teologene.no

 

 

 

 

;