Valgintervju med Hanne Beate Stenvaag (Rødt)

Hanne Beate Stenvaag er Rødts 1. kandidat i Troms ved stortingsvalget 2021. Fagforbundet Tromsø har bedt henne svare på noen spørsmål på vegne av medlemmene.

31.08.2021 av Reinaldo Montalvao
Sist oppdatert: 31.08.2021

Fortell litt om deg selv:

I år er det 30 år siden jeg flytta til Tromsø, og jeg er veldig glad i byen og landsdelen. Jeg er vokst opp i Oslo, men med besteforeldre i Tromsø, så jeg tilbragte mange sommerferier her. Barna mine hevder at jeg er søring, og hittil har det ikke hjulpet å argumentere for at jeg faktisk har bodd i Nord-Norge mye lenger enn de har levd….

Jeg har tre barn og ett bonusbarn, de begynner også å bli voksne, så det er bare den yngste på 15 som fortsatt bor hjemme.

Jeg er utdanna teolog, på Universitetet i Tromsø, og har gjort litt forskjellig i mitt yrkesliv, blant annet jobbet i Kirkens bymisjon, på Utekontakten, som stipendiat på universitetet, og nå er jeg leder på Krisesenteret for Tromsø og omegn. Det er en veldig fin jobb, hvor jeg får lov til å både jobbe tett på voksne og barn som bor på Krisesenteret, og har lært mye om hvordan vi som samfunn møter vold mot kvinner og vold i nære relasjoner – og hvor jeg tenker at det er mye som gjenstår før vi kan si oss fornøyd.

Og så er jeg medlem av Fagforbundet, det passer vel å nevne her.

 

Hva er din politiske bakgrunn?

Jeg ble politisk aktiv etter at jeg kom til Tromsø, og møtte både «det røde universitetet» og engasjerte aktivister. For meg er det særlig to områder som har vært og er viktige.

Det ene er feminisme og kvinnepolitikk. Jeg var med i konservative kristne sammenhenger i min ungdom, hvor mange mente at kvinner ikke kunne være prester, og at kvinner skulle underordne seg under sine menn. Ikke så rart at jeg og flere med meg ble feminister, kanskje? Jeg har vært med og jobba med 8. mars i mange år, og mener at det er viktig med en inkluderende feminisme.

Det andre er flyktningpolitikk. Jeg ble engasjert i kirkeasylene i 1993, da byen var full av kosova-albanske flyktninger i kirkeasyl. Det ble et møte med en flyktningpolitikk som viste seg å være noe helt annet enn min forestilling om Norge som en humanitær nasjon. Siden da har jeg vært flyktningpolitisk engasjert på ulike måter, og også jobbet med en god del enkeltsaker. Flyktningpolitikken har blitt strengere og strengere.

Jeg har vært partipolitisk aktiv i Rødt siden en gang på 1990-tallet, og sittet i kommunestyret i Tromsø i ulike perioder, som fast representant og som vararepresentant.

 

Har du et politisk idol?

Jeg synes nok idol er et litt stort ord, men jeg har lyst å nevne to politisk engasjerte personer jeg liker veldig godt.

Den ene er Marie Sneve Martinussen, som er nestleder i Rødt, og fra Kirkenes. Hun er samfunnsøkonom, og utrolig flink til å forklare komplisert økonomi på en enkel måte. Jeg anbefaler alle å søke opp hennes Youtube-serie «Tid for tall», den er veldig bra!

Den andre er Rune Berglund Steen, som er leder for Antirasistisk senter, og en av de sterkeste stemmene om norsk flyktningpolitikk. Han er kunnskapsrik, sterk og klar. Den siste boka hans kom i vår, og heter Solidaritet nå. Den anbefaler jeg varmt.

 

Hvordan kan Stortinget påvirke kommunepolitikken?

Det er mye av det som bestemmes på Stortinget – og av regjeringa – som påvirker kommunepolitikken. Det har vært en utvikling hvor kommunene får flere og flere oppgaver, uten at det følger med nok penger til å løse oppgavene på en god måte. Det meste av det vi trenger av velferd er det kommunen som skal sørge for. Vi må bort fra den kommunale armoden, hvor folks grunnleggende behov settes opp mot hverandre, og de ansatte blir utslitt fordi det alltid er knapphet på tid og ressurser. Kommuneøkonomien må styrkes.

 

Hva er dine viktigste saker?

Den aller viktigste saken for Rødt er kampen mot Forskjells-Norge. Forskjellene har økt i Norge, og dagens regjering har gitt store skatteletter til de rikeste. Vi vil være med og skape et vendepunkt i denne utviklinga, gjennom økt skatt for de rikeste, og styrke velferden, blant annet gjennom å gjøre tannhelse gratis, på linje med andre helsetjenester.

Profittfri velferd er en viktig sak for meg. Pengene skal gå til å ta vare på barna og pleie de syke. Ikke til kommersielle eiere, som blant annet blir rike på dårlige lønns- og pensjonsordninger for ansatte.

Forskjells-Norge handler også om geografiske forskjeller, og å jobbe mot sentralisering og for at det skal være arbeidsplasser, skoler og velferdstilbud og bra å bo i hele landet.

Å ta klima- og miljøkrisa på alvor er en viktig sak for meg. Rødt står for en rettferdig miljøpolitikk hvor de som har mest og forurenser mest må ta de store kostnadene.

Ellers har jeg jo nevnt flyktningpolitikk, inkluderende feminisme og vold mot kvinner og vold i nære relasjoner som saker som står mitt hjerte nært.

 

Har du noen gode stemmetips?

Er det her jeg kan drive valgkamp? Mitt beste tips i år er å stemme Rødt. Det er første gang Rødt har en stor og reell sjanse til å komme over sperregrensa på 4%. Rødt over sperregrensa betyr forskjellen på 1-2 representanter og 8-9 representanter. Et sterkt Rødt på Stortinget vil bety mye for et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge.

 

Har du en stemmetradisjon du vil dele?

Jeg har noen spesiell stemmetradisjon, annet enn at jeg liker å stemme på selve valgdagen, det føles litt høytidelig. I år er det jo mange gode grunner til å forhåndsstemme, ift koronasituasjonen – tenk om man skulle være i karantene på valgdagen?!

Det viktigste er å bruke stemmeretten. Og å bruke stemmen sin også mellom valgdagene, gjennom fagforeninga, engasjement, diskusjon, være med å ta stilling og kjempe for det man synes er viktig og riktig.

Relaterte artikler:

;