Satsing på ombruk, resirkulering og gjenvinning kan avgjøres i kommunevalget: Skal Renovasjonsetaten være en verdiskaper for samfunnet eller profitt til spekulanter?

Renovasjon er mye mer enn søppelhenting. Vi gjenvinner alt fra gull og platina til bygningsmaterialer og plast, sier Geir Edvardsen (t.v.), Anne Kristine Sandborg og Emil Gasparovic i Renovasjonsetaten. – Av søpla skapes nye råmaterialer, biogass, elektrisitet og varme. Vi er en grønn og framtidsrettet arbeidsplass som er i stadig teknologisk utvikling. Men om det blir blått byråd etter høstens kommunevalg frykter de tre at samfunnsoppdraget erstattes med kortsiktige profittmotiv.

06.08.2019
Sist oppdatert: 04.11.2019

Kunnskapsformidling til befolkningen er et satsingsområde for Renovasjonsetaten. – Vi har en egen skolestue hvor 8.000 skolelever har vært innom bare det siste året, forteller Anne Kristine Sandborg, hovedtillitsvalgt for de ansatte i etaten. Også andre inviteres inn i skolestua, blant andre innvandrerkvinner hvor de både blir bedre kjent med det norske samfunnet og lærer om kildesortering.

Kostbar opprydding etter Veireno-skandalen
En viktig oppgave er å informere og rådgi om kildesortering og avfallsbehandling. Derfor skal alle sjåfører bli ambassadører i kildesortering. – Rett etter nyttår får alle som har vært ansatt i fem år tilbud om å ta fagbrev i gjenvinningsfaget, forteller Anne Kristine. Renovasjonsetaten satser også på annen etterutdanning. – Som renovatør skal du ha karrieremuligheter. Vi ser fram til å sette dette ut i livet, sier hun.
Men for renovatørene Geir Edvardsen og Emil Gasparovic var livet ganske annerledes før Oslo kommune tok tilbake renovasjonen for to og et halvt år siden. De var begge ansatt i Veireno som gikk konkurs knapt fem måneder etter at de vant anbudet om søppelinnhentingen i Oslo. Oppryddingen etter skandalen har kostet enorme summer for Oslo kommune.
Veireno startet opp med flunkende nye biler, men det var ikke satt av tid eller penger til verken vedlikehold eller reparasjoner. Da Veireno brøt sammen var det ikke andre renovasjonsbiler å få tak og Oslo kommune måtte kjøpe bilene Veireno hadde. Men de var nesten helt utslitt etter bare fem måneders drift. – På slutten måtte vi bruke gaffateip for bokstavelig talt holde bilene sammen, forteller Emil og Geir.

Store menneskelige kostnader
Veireno rekrutterte folk rett fra gata i Romania. 98 prosent av de ansatte var fra utlandet. – Hadde du førerkort fikk du jobb, sier de to. – I ettertid viste det seg at noen av førerkortene var falske. Det var ingen kontroll. Ingen opplæring. Mange ante ikke hvordan de skulle tømme bilene og de færreste kunne lese brukerhåndbøkene. Uten erfaring med vinterføre ble folk satt til å kjøre flere tonns tunge kjøretøy på glatte vinterveier.
De forteller at Veireno også sparte penger på små detaljer som aldri å skifte rørene på alkolåsene i bilene. Alkolåsene ble farlige bakteriebomber etter at flere titalls renovatører blåste i samme rør måned etter måned. Alt handlet om kortsiktig profitt.
– I Veireno ble vi behandlet som en underklasse, sier Geir. – Vi hadde ett toalett på deling til 200 mann. I Enebakk hadde Veireno en brakkeby hvor de som bodde der ble trukket 7.000 kroner i måneden fra en allerede lav lønn. De fleste av oss måtte basere oss på overtidsarbeid for å få nok lønn.
Det var omfattende brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidsdager på 14 timer var vanlig. – Mange ble skadet, noen for livet, og flere av de som jobbet i Veireno er fremdeles på Sunnaas til rehabilitering, forteller Anne Kristine.
– Når skal vi lære, spør Geir og tenker på jernbanestrekningene som settes ut på anbud. – Det er det samme mønsteret gang etter gang. Først kutter de lønna og pensjonene, deretter materiellet. De som vinner anbud på pris må skrape alt til beinet.
Emil ble pappa da han jobbet i Veireno. Med opptil 16 timers arbeidsdag ble det ikke mye familieliv og det var en stor lettelse da Oslo kommune tok over driften. – Nå kan vi endelig puste igjen, sier han.

Fra skandale til framtidsrettet forskning og utvikling
Etter at kommunen overtok har renovasjonen blitt billigere, det er mindre sykdom blant de ansatte og bilene tas vare på og brukes i mange år. – Vi har blant annet kurs i effektiv kjøring og bremseteknikk for at materiellet skal vare lengst mulig. En bil koster over to millioner kroner og det må derfor være langsiktighet i det vi gjør ellers blir det fryktelig dyrt. Kommunal drift lønner seg allerede og når den nye driftsstasjonen kommer på plass om to år vil vi ha bedre kvalitet, være enda mere effektive og billigere enn i dag, sier Anne Kristine.
Den store snuoperasjonen etter at Oslo kommune overtok er snart i mål. – Mange som har jobbet i bransjen tidligere eller jobber i private renovasjonsbedrifter søker seg nå hit.
Renovasjonsetaten er også en attraktiv arbeidsplass for forskere og andre med høy utdanning. – De siste månedene har flere med master- og doktorgrader i material- og nanoteknologi blitt ansatt her, opplyser Anne Kristine. – Stadig mer av avfallet gjenvinnes og blir nye ressurser. Vi har så vidt begynt å ta ut gull og platina fra elektroniske komponenter. Når bygninger rives gjenvinner vi bygningsmaterialer, dører og vinduer. Plast blir råvarer i klær, møbler og forbruksartikler. Matavfall blir ny jord eller biogass. Og restavfallet blir til fjernvarme og elektrisitet.

Søpla kan bli morgendagens olje
– Når vi ser at det er mye slurv med kildesortering i et borettslag kontakter vi styret eller vaktmester for å veilede om hvordan kildesortere og kartlegge behov, sier de tre. – For eksempel kan vi lage en avtale om å komme med mobile gjenbruksstasjoner eller kanskje sette opp et returpunkt. Det kan redusere behovet for antall tømminger og dermed senke kostnadene for borettslaget.
Men for de ansatte i Renovasjonsetaten handler det om mye mer. – For å redusere miljø- og klimaproblemene må vi få ned mengden avfall som ikke er til nytte og renere innsamling. I en sirkulærøkonomi er renovasjon viktig og som samfunn må vi ha kontroll over hele verdikjeden. Gjenvinning fungerer ikke hvis det skal være kortsiktige profittmotiv. Søpla er en ressurs vi kan leve av og kan bli framtidens olje, mener Anne Kristine.

Det gjelder vår felles framtid
For at Renovasjonsetaten skal lykkes med samfunnsoppdraget er det ikke likegyldig hvilke politikere som styrer Oslo, mener de tre. – Med det rødgrønne byrådet har vi politikere som hører på oss og tar oss med på råd. Det borgerlige byrådet brydde seg ikke noe om våre erfaringer. I Renovasjonsetaten har vi nå en tillitsbasert ledelse og noen av driftslederne har tidligere vært renovatører og forstår virksomheten vi driver.
Når vi spør om kommunevalget og hva de tror vil skje hvis det rødgrønne byrådet byttes ut med et borgerlig blir alle tre stille en stund.
– Et fortsatt rødgrønt byråd betyr enormt mye, sier Anne Kristine. – Ikke bare for arbeidsplassene våre, men for den retningen vi har begynt å utvikle oss i. – Ja folk må stemme rødgrønt, oppfordrer Geir og Emil. – Hvordan vi utnytter søpla vil spille en stor rolle for hvordan vi klarer å takle miljø- og klimaproblemene. Det gjelder vår felles framtid.