Fagforbundet er skeptiske til pliktår for ungdom

– Fagforbundet er skeptisk til forslaget om et pliktår for alle norske ungdommer. Vi frykter dette vil forsterke mangelen på kvalifisert personell i helsevesenet og oppvekstsektoren. Det må ikke innføres en ordning som svekker beredskapen og velferdstjenestene, sier Mette Nord.

22.03.2024 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 02.04.2024

Lederen av Fagforbundet viser til forslaget om å utvide den allmenne verneplikten ved å innføre et obligatorisk pliktår for alle unge i Norge. Rundt 8000 unge avtjener
førstegangstjeneste hvert år og et årskull av 19-åringer er på mer enn 50 000 ungdommer.

Rogaland Ap vil ha utredet en ordning om at de som ikke gjennomfører militærtjeneste i første rekke skal avtjene pliktåret i «helse- og sosialsektoren, oppvekstfeltet og
humanitære/frivillige organisasjoner».

Utdanningsløp forsinkes

– Vi har stor forståelse for behovet for å styrke Norges militære og sivile beredskap.
Fagforbundet er åpne for å utvide verneplikten og gjøre den mer allmenn, og vi støtter en styrking av sivilforsvaret, sier Mette Nord, men fortsetter:

– Forslagene om pliktår for unge har som formål å styrke beredskapen samtidig som dette skal bedre tilgangen på arbeidskraft i helsevesenet. Fagforbundet mener det er stor fare for at konsekvensen for velferdstjenestene vil bli det stikk motsatte av hva forslagsstillerne ønsker, nemlig at det blir økt mangel på kvalifisert personell i helsevesenet og oppvekstsektoren.

Nord viser til at mangelen på kvalifisert personell er en av de største utfordringene for den norske velferdsstaten i åra framover. Allerede i dag er det mangel på kvalifiserte helsearbeidere og barnehageansatte, og dette problemet vil øke dersom de unges
utdanningsløp blir forsinket.

– Dersom du innfører et pliktår, vil det etter alt å dømme føre til at det vil ta ett år lengre tid før de som utdanner seg som helsearbeidere blir ferdige med utdanningen sin.

Trenger kvalifisert personell

Helsevesenet og oppvekstsektoren trenger å få på plass kvalifisert personell så raskt som mulig. Et pliktår kan gjøre det vesentlig vanskeligere for samfunnet å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft.

– Personellmangelen i helsevesenet og oppvekstsektoren kan ikke løses gjennom et pliktår for ungdom. Skal vi få nok arbeidskraft er vi helt avhengige av fast ansatte, av at flere får jobbe heltid og å få til en bedre oppgavedeling mellom yrkesgruppene.

Nedvurdering av fagarbeidere

Lederen av Fagforbundet forstår noen av argumentene for et pliktår. Hun ser at et pliktår kan avhjelpe mangelen på helsepersonell særlig utkantkommuner, særlig hvis et pliktår kan telles som en del av læretida for helsearbeidere. Hun peker også på at ei slik ordning kan bidra til at ungdommer får øynene opp for hvor meningsfullt det er å jobbe i helsevesenet og oppvekstsektoren.

– Faren er likevel at dette vil fortrenge kvalifiserte ansatte. Faste arbeidsoppgaver i
velferdstjenestene bør utføres av fast ansatte, ikke av vernepliktige som skal jobbe for
tjenestene i noen få måneder, sier Nord.

– Vi ser av debatten at noen mener folk med plikttjeneste skal drive renhold, lage mat og gjøre aktiviteter sammen med pasientene. Vi reagerer på at arbeidet til fagutdannede renholdere, kokker, matverter, aktivitører og barne- og ungdomsarbeidere blir nedvurdert på denne måten. Skal vi ha gode og forsvarlige velferdstjenester er det viktig at det er faglærte ansatte som gjør dette arbeidet, mener lederen av Fagforbundet.

Kan bli krevende å administrere

Mette Nord peker også på at det vil være krevende og kostbart å administrere en ordning som skal sysselsette nærmere 50 000 ungdommer. Dette vil skape et omfattende byråkrati, gi et stort behov for opplæring og arbeidsledelse, og dessuten må det trolig også organiseres et botilbud for mange av de unge.