Til hovedinnhold

Vi skal løfte hele laget

Mette Nord på taket av Keysers gate 15 i rød jakke, smilende.

Mette Nord. (Foto: Lars Helgerud)

– I en tid med større forskjeller må vi bruke lønnsoppgjørene til å redusere forskjeller, og løfte alle. Hele laget må få lønnsløft i oppgjøret, sier en forhandlingsklar Mette Nord, leder i Fagforbundet.

15.03.2024 av Ingrid Wergeland
Sist oppdatert: 02.04.2024

Først ut i de sentrale lønnsforhandlingene er arbeidsgiverne i Norsk Industri (NHO) og industriarbeiderne i Fellesforbundet (LO). Disse er en del av konkurranseutsatt sektor, gjerne kalt frontfaget. Når de har kommet til enighet, begynner de andre sektorene sine forhandlinger.

– Hvordan foregår lønnsoppgjøret for Fagforbundet når frontfagets lønnsforhandlinger er ferdigstilt?
– I forhandlingene i de andre tariffområdene tar man utgangspunkt i det som ble ramma i frontfaget. Hvis noen grupper får mer, er det mindre til andre. Vi i Fagforbundet er alltid opptatt av at det skal være mest mulig kronetillegg og at vi må løfte alle. Vi har bare den potten vi har. Får noen mer, får andre mindre.

– Hvordan da?
– Hvis du løfter en yrkesgruppe mer enn andre, får andre mindre. Får fagarbeidere mer, får ufaglærte mindre. Får lærere og sykepleiere mer, er det mindre igjen til fagarbeidere.

Vi må sikre alle økt kjøpekraft

Fagforbundet organiserer rundt 250 ulike yrkesgrupper, fra lærlinger og ufaglærte til fagarbeidere og folk med høyskole- og universitetsutdanning.

– Hvordan jobber Fagforbundet for å ivareta alle medlemmene sine?
– Vi har medlemmer i alle kategorier, både master og mester og svenn, for å bruke de begrepene. At vi organiserer dette mangfoldet, betyr at vi må tenke helhet og sikre at alle får kjøpekraft. Varene er dyre for alle, men de som har minst betaler en høyere andel av inntekten sin enn de høytlønte, sier Nord.

Kristine Nergård, arbeidslivsforsker i Fafo
Kristine Nergård, arbeidslivsforsker i Fafo (Foto: Fafo.)


Arbeidslivsforsker Kristine Nergaard ved Fafo har fulgt lønnsoppgjørene i en årrekke. Fordelingen av lønna er en interessekamp, ikke bare mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Også på arbeidstakersida er det enkeltyrkesgrupper som prøver å vinne lønnskampen.

– Kan noen yrkesgrupper få mer uten at andre får mindre? 
– Når lønnsoppgjøret er gjennomført, så har de ulike gruppene fått omtrent sin andel. Likelønnskommisjonen foreslo i sin tid en såkalt likelønnspott. Denne idéen innebærer at politikerne bevilger og oppretter en ekstra pott med penger, som kommer på siden av det ordinære lønnsoppgjøret, sier Nergaard.

Tanken med en slik pott var at politikerne kunne løfte en enkelt gruppe, ett enkelt år. Slik kunne de prøve å gjøre grunnleggende endringer i lønnsstrukturen for kvinnedominerte yrker i kommunal sektor og helseforetakene.

– Men idéen om en likelønnspott er kontroversiell fordi det utfordrer partsrelasjonene og den etablerte normen for lønnsdannelse. Det kan også være krevende å endre lønnsrelasjonene varig. Man kan se for seg at dette kan slå ut slik at andre grupper kompenseres i lokale lønnsforhandlinger, mener hun.

Folk synes lønnsforskjellene er for store

– Når journalister spør folk på gata om hvem som fortjener mer lønn, hører vi ofte: «Jeg synes lærere og sykepleiere bør få bedre lønn.» Hvorfor tror du folk svarer akkurat disse yrkene?
– Det er grupper som har vært ganske flinke til å få mediefokus i samfunnsdebatten på at de fortjener mer i lønn. Lærere og helsepersonell - og da er nok sykepleiere et yrke folk fort tenker på, sier Nergaard.

Men det varier hvordan folk svarer om hvem som fortjener økt lønn.

– Når det gjøres spørreundersøkelser og folk blir spurt: «Er lønnsforskjellene for store?», så finner vi i at veldig mange svarer ja på det. Vi ser også at typiske lavlønnsgrupper ofte får mye sympati hvis de går ut i streik, forteller Nergaard.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?