Til hovedinnhold

Fagforbundet får gjennomslag for pensjonsordning for sliterne

Fagforbundets leder Mette Nord

Fagforbundets leder Mette Nord (Foto: Lars Helgerud)

Det er bred enighet om endringer i pensjonssystemet på Stortinget. Fagforbundet har fått et viktig gjennomslag for kravet om bedre vilkår for sliterne i arbeidslivet.

01.03.2024 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 05.03.2024

– Vi har vært helt tydelige på at de med krevende jobber må sikres når aldersgrensene øker. Mange av våre medlemmer utfører svært fysisk og psykisk belastende arbeid. Derfor er jeg glad for at regjeringa nå har sikra en bred enighet på Stortinget for å innføre en sliterordning for de som ikke kan stå løpet ut, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

I fjor kom regjeringa med forslag til flere endringer i pensjonssystemet. Et av forslagene var å øke aldersgrensene gradvis for de som er født fra 1964 og senere. Forslaget kom som en konsekvens av pensjonsreformen og levealdersjusteringa, som gjorde at pensjonen ved avgang som 62-åring ble svært lav.

– Men for noen av våre medlemmer er det rett og slett ikke et alternativ å jobbe så lenge som pensjonssystemet legger opp til. Nå blir disse sikra bedre vilkår, sier Nord.

Fagforbundet skal bidra

Forliket innebærer at det etableres en sliterordning i folketrygden som gir et årlig tillegg i pensjon for de som går av fem år før normert pensjonsalder, og som trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder. Detaljene i ordningen skal utformes i samarbeid med partene i arbeidslivet.

– Dette er et stort og viktig gjennomslag for Fagforbundet og LO, og det er bra at vi blir invitert med inn for å utforme dette i samarbeid. Vi skal gjøre vårt for at denne ordninga blir så god som mulig, sier Nord.

Bedre for uføre

Det blir også en vesentlig forbedring i alderspensjonen til de uføre, ved at de skjermes for deler av levealdersjusteringa.

– Fagforbundet er glad for at forliket sikrer og forbedrer rettighetene til uføre langt bedre enn i dag. Uføre har ikke mulighet til å jobbe lengre for å tjene opp mer pensjon, derfor er det viktig at de nå skjermes. Vi skulle imidlertid helst sett at de gikk enda lenger, og skjermet uføre helt for levealdersjusteringa, sier Nord.

Viktig med evalueringer

Pensjonssystemet skal evalueres hvert tiende år, for å følge med på den sosiale og økonomiske bærekraften. Fagforbundet forventer at dette betyr at det ikke er noen automatikk i videre økning av aldersgrensene.

– Vi forutsetter at det gjøres grundige og jevnlige evalueringer, og at aldersgrensene ikke øker dersom det for eksempel viser seg at vi får flere uføre blant de eldste arbeidstakerne, sier Nord.

Stortingsflertallet har også blitt enige om å øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, noe som gir en rett, men ikke plikt, til å stå lenger i jobb. De har også blitt enige om å ikke gjeninnføre plikten til å fratre ved særaldersgrensen.

– Vi fikk på plass en god ordning for de med særaldersgrenser med Støre-regjeringa i fjor som var langt bedre enn det Solberg-regjeringa kunne tilby, sier Nord.

Pensjonsforliket oppsummert:

  • Aldersgrensene i pensjonssystemet øker gradvis fra 1964-kullet. Sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder.
  • Det innføres en sliterordning i folketrygden. Ordningen gir et årlig tillegg på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder, og trappes ned gradvis ved høyere avgangsalder. Partene skal involveres i utformingen.
  • Alderspensjon til uføre styrkes. Forslaget innebærer i utgangspunktet at uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av levealdersjusteringen, og at uføres videre skjerming skal speile yrkesaktives avgangsmønster.
  • Alminnelig aldersgrense for statsansatte økes fra 70 til 72 år.
  • Plikten til å fratre ved særaldersgrense gjeninnføres ikke. Hvilke stillinger som i framtiden skal ha særaldersgrenser, samt hvilke aldersgrenser som skal gjelde, avklares i en egen prosess.
  • Det skal utarbeides en helhetlig strategi for helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet. NAV skal ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å bistå den enkelte i spørsmål om egen pensjonsbeslutning.
  • Pensjonssystemet skal evalueres omtrent hvert tiende år for å følge med på sosial og økonomisk bærekraft.
;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?