Til hovedinnhold

Vi trenger et retningsskifte i klimapolitikken

Norge sliter med å nå utslippsmålene sine og må ta grep.

Norge sliter med å nå utslippsmålene sine og må ta grep. (Foto: Mostphotos)

Et retningsskifte i utslippspolitikken vil påvirke alle som bor i Norge, men det vil også endre måten mange av Fagforbundets medlemmer utfører jobbene sine på. Norge har bare kuttet fem prosent av sine utslipp siden 1990, og vi må ta større grep for å nå utslippsmålene våre.

09.01.2024 av Gunnar Steinsholt, rådgiver i Fagforbundet
Sist oppdatert: 11.01.2024

Klimautvalget 2050 har på oppdrag fra regjeringen utredet hvilke veivalg Norge står foran for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Fem prosent er ikke nok

Siden referanseåret 1990 har Norge kuttet om lag fem prosent av sine klimautslipp. I samme periode har Danmark kuttet om lag 50 prosent av sine utslipp. Utvalget tar utgangspunkt i at Norge per nå slipper ut om lag 50 millioner tonn CO2 i året, og at dette tallet i 2050 må være maks 5 millioner tonn.

Trenger omfattende tiltak

Rapporten anbefaler en helhetlig og rask tilnærming til klimaproblemet for å sikre en troverdig overgang til et lavutslippssamfunn i 2050. Utvalget foreslår langt mer omfattende tiltak enn det som har vært vanlig fram til nå. Norsk klimapolitikk har i hovedsakelig basert seg på avgifter og deltakelse i EUs kvotemarked, samt støtte til teknologiutviklling, særlig fangst og lagring av Co2. Utvalget slår fast at dette av flere grunner ikke vil være tilstrekkelig. 

Må unngå utslipp

Mens troen på at skifte av teknologi kan løse «alt» har vært fremtredende i tenkningen rundt norsk klimapolitikk, kommer Klimautvalget 2050 nå med en helt nødvendig dreining. Tiltak som kan unngå utslipp skal prioriteres øverst, dernest tiltak som kan flytte aktivitet i utslippsreduserende retning, og til sist tiltak som kan forbedre gjennom teknologiskift. Utvalget dokumenterer grundig at vi i årene framover må ta inn over oss at vi har begrenset med ressurser, vi må derfor prioriterer hva vi velger å bruke knappe ressurser på, det dreier seg om menneskelige ressurser, råvarer, naturresurser, energi, kapital og utslipp av klimagasser.

I tillegg slår utvalget fast at klimakrisen ikke kan løses uten at man samtidig løser naturkrisen, det vil si at selv om vi trenger å bygge mer fornybar energi, må dette skje samtidig som vi tar vare på biologisk mangfold.  

Utvalget slår også fast at vi trenger en mer sirkulær økonomi og mindre økonomisk ulikhet.

Hvorfor er dette viktig for Fagforbundet?

Hvis utvalgets anbefalinger blir fulgt opp vil dette få store konsekvenser for hele landet og alle innbyggerne. Fagforbundets medlemmer vil merke det både som vanlige innbyggere, men også som arbeidstakere.

Trepartsamarbeid er en del av løsningen

Utvalget foreslår at partene i arbeidslivet utfordres til å identifisere egne tiltak for å redusere klimagassutslipp og bidra til omstilling, utvalget trekker fram trepartssamarbeidet som et viktig verktøy. Fagforbundet støtter dette og mener at trepartssamarbeidet er et sentralt verktøy for å øke produktiviteten og redusere klimautslipp i offentlig sektor

Kommunene kan kutte

Utvalget slår fast at mye av ansvaret for klimapolitikken i realiteten er delegert til kommunene. Hvordan kommunene forvalter arealer, gjør innkjøp, bygger og drifter bygg og infrastruktur, har mye å si for om vi skal klare klimamålene. Utvalget mener kommunene må få mer ressurser om de skal klar oppgavene. De påpeker at det er behov for påfyll av kompetanse for alle yrkesgrupper i kommunene.

Når mye av målene settes av staten og kommunene sitter på verktøyene, kan det oppstå både målkonflikter og styringsutfordringer. Utvalget foreslår flere tiltak for at kommunene skal kunne bidra til å nå nasjonale mål.

Relaterte dokumenter:

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?