Ufravikelighetsprinsippet: Kan uorganiserte forskjellsbehandles på lønn?
Diskrimineringsnemnda avgjorde nylig to saker som gjaldt rettighetene til uorganiserte arbeidstakere i lønnsforhandlinger. Klagene kom fra to ansatte i en kommune som mente de ble diskriminert for å ikke tilhøre en arbeidstakerorganisasjon.
28.09.2023
av
Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 28.09.2023
I disse to avgjørelsene presiserte nemnda rekkevidden av diskrimineringsvernet for de som ikke er medlem av en fagforening.
Mente de ble diskriminert som uorganiserte
Sakene gjaldt spørsmål om en kommune har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. De to kommuneansatte mente de som uorganiserte ble diskriminert ved at:
- de fikk ikke fremme lønnskrav
- de hadde ikke forhandlingsrett ved de lokale lønnsforhandlingene
- de hadde dårligere lønnsutvikling enn organiserte arbeidstakere
Et sentralt spørsmål i sakene var rekkevidden av forbudet mot diskriminering på grunn av medlemsskap i ein arbeidstakerorganisasjon, opp mot unntaket i arbeidsmiljøloven § 13-2 fjerde ledd:
"Bestemmelsene i dette kapittel får ikke anvendelse ved forskjellsbehandling som skyldes medlemskap i arbeidstakerorganisasjon for så vidt gjelder lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtaler."
Alle kan be om mer lønn, men bare organiserte har rett til å forhandle etter tariffavtalen
Diskrimineringsnemnda presiserte at alle arbeidstakere har rett til å ytre ønske om lønnsøkning overfor arbeidsgiver. Men å be om lønnsøkning på en slik måte, er ikke det samme som å fremme et formelt lønnskrav som en del av lønnsforhandlinger etter tariffavtalen. Nemnda kom fram til at forskjellsbehandlinga i disse tilfellene var lovlig fordi den var omfattet av unntaket fra diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven § 13-2 fjerde ledd. Dette unntaket gjelder lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtaler. Nemnda mente at unntaket ikke bare omfatter konkrete lønnsvilkår som står i tariffavtalen, men også systemet for lønnsfastsettelse i tariffavtalen.
Hvordan virker ufravikelighetsprinsippet her?
Som nevnt over, har alle ansatte rett til å fremme lønnskrav, men de uorganiserte har ikke krav på å få det samme resultatet som de organiserte har oppnådd gjennom forhandlinger. Etter «ufravikelighetsprinsippet» har arbeidsgiver plikt til å behandle de uorganiserte likt, men de uorganiserte har ikke en tilsvarande rett til slik likebehandling. Et eventuelt brudd på «ufravikelighetsprinsippet» er derfor et avtalebrudd mellom tariffpartene, ikke et brudd på rettighetene til den uorganiserte.
I begge sakene kom Diskrimineringsnemnda fram til at kommunen ikke hadde diskriminert de uorganiserte etter Arbeidsmiljøloven § 13. De to uorganiserte kommuneansatte vant dermed ikke fram med sakene sine.
Kilde: Diskrimineringsnemnda