Til hovedinnhold

Yrkesskade: Når du får lovverket i hodet

nakkevondt, kvinne bøyer hodet og tar seg til nakken

Hva er en yrkesskade? (Foto: Mostphotos)

Skjer det plutselig noe uventet, som en eksplosjon eller noe faller ned i hodet eller på kroppen, da er det yrkesskade. Men når en hjelpepleier under en hektisk nattevakt får prolaps i nakken etter å ha hjulpet til med å løfte en 150 kilo tung pasient, så er det ikke yrkesskade? Forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby har skrevet OSS-kommentaren om en av sine hjertesaker, nemlig å få slutt på forskjellsbehandling av yrkesskader.

26.04.2023 av Anne Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat
Sist oppdatert: 26.05.2023

Fagforbundet jobber for at alle som deltar i arbeidslivet skal sikres samme rettigheter. Da er det sterkt bekymringsfullt når et viktig sikkerhetsnett for arbeidstakere, nemlig at dersom arbeidet tar helsa skal du sikres kompensasjon, i praksis har store hull.

 

Risikoen du utsettes for i arbeidslivet skal arbeidsgiver og samfunnet bære, ved at arbeidsgivere er pålagt en obligatorisk yrkesskadeforsikringsordning – og ved at NAV gir løpende trygdeytelser med særfordeler ved yrkesskade og ved at man får dekket utgifter og erstatning for varig mèn om uhellet er ute. Men i praksis så faller mange utenfor dette sikkerhetsnettet, deriblant flere av Fagforbundets medlemmer.  

 

En vanlig dag på jobben? De vanligste ulykkene er ikke problemet. Skjer det plutselig noe uventet, som en eksplosjon, brann, noe faller ned i hodet eller på kroppen, da er det en yrkesskade. Men når en hjelpepleier under en hektisk nattevakt får prolaps i nakken etter å ha hjulpet til med å løfte en 150 kilo tung pasient, så er det ikke yrkesskade? Eller når omsorgsarbeideren rer opp en seng samtidig som hun holder øye med en psykisk utviklingshemmet bruker, ender arbeidsdagen i ambulansefly og blir lam fra brystet og ned? Eller brannmannen som blir skadet under en øvelse, ved å bære en tung kanne fylt med sand ned en bratt leider?
 
Disse er alle saker som Fagforbundet har tapt på vegne av medlemmer som har fått skade på jobben. De som arbeider i helsevesenet og i brann og redning, kan ikke være trygge på yrkesskadedekningen som andre yrker er sikret. På toppen av skaden sin så får de lovverket i hodet.

 

Anne-Gry Rønning-Aaby (t.v), her sammen med advokatkollega Eirin Lillehof.Anne-Gry Rønning-Aaby (t.v), her sammen med advokatkollega Eirin Lillehof. (Foto: Fagforbundet)

At yrkesskadereglene er ekskluderende og diskriminerende ble slått fast allerede i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge: «Ordningen er, slik den fungerer i dag, fortsatt best tilpasset skader som kan oppstå på industriarbeidsplasser. Det er en ytelse som i særlig grad er rettet mot fysisk farlige arbeidsplasser, og der skaden eller sykdommen kan knyttes direkte til en ulykkeshendelse eller en langvarig eksponering for for eksempel farlige stoffer.»…
En konsekvens av disse kravene er at yrkesskadefordelen kan se ut til å gi en bedre dekning for menns arbeidsplasser (industri, anlegg) enn for kvinners arbeidsplasser (kontor, helsesektoren), der slitasjeskader oppstår over tid.»
  
LO og Fagforbundet har kjempet for dette lenge og det har vært en tung, bratt bakke. Det ble foreslått endringer, men forslaget ble trukket tilbake av Solberg-regjeringen. Hurdalsplattformen for sittende regjering gir nytt håp og Fagforbundet har nylig vært i møte på Stortinget for å få nytt fokus på saken.
 
En helt vanlig dag på jobben fikk for de to damene og brannmannen i eksemplene over alvorlige konsekvenser for helsen, uten at de fikk godkjent yrkesskade. Vi har fått løfte om at dette skal gjøres noe med – hvordan og når har vi ikke fasiten på enda – men Fagforbundet gir seg aldri i kampen for et likestilt arbeidsliv, hvor alle gis det samme sikkerhetsnettet!

Relaterte artikler:

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?