Til hovedinnhold

Tariffuttalelse 2023: Hele laget skal ha økt lønn

De med minst må få mest.

De med minst må få mest. (Foto: Fagforbundet)

Hele Norge merker økte priser og økt rente, men de med lave inntekter blir hardere rammet enn dem med høye inntekter. Derfor krever Fagforbundet at hele laget av arbeidstakere skal få økt lønn i årets lønnsoppgjør, samtidig som de som har minst, må få mest.

16.03.2023 av Fagforbundets landsstyre
Sist oppdatert: 21.03.2023

Fagforbundet vil at årets lønnsoppgjør skal sikre arbeidstakerne økt kjøpekraft, ved at de får sin rettferdige del av verdiskapingen i samfunnet. Dette må skje gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Vi vil sikre en solidarisk og rettferdig lønnsutvikling ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn.

De med minst må få mest

Arbeidstakerne med lave inntekter sliter mest med økte priser og bekymringer for egen økonomi. Dette bekrefter Fagforbundets medlemsundersøkelser. SSB har beregnet at prisveksten for husholdninger med lavest inntekt var ett prosentpoeng høyere enn for gjennomsnittet. Grunnen er at de med lave inntekter bruker en større del av inntekten på mat, strøm og andre nødvendighetsvarer. Derfor må de som har minst, få mest i årets lønnsoppgjør, slik at forskjellene i samfunnet ikke øker. En slik lavlønnsprofil blir best ivaretatt ved at lønnstilleggene blir gitt som kronetillegg.

Kvinner tjener i gjennomsnitt mindre enn menn, og det går langsomt å tette gapet. Fagforbundet mener at lønnsutviklinga skal være rettferdig og at arbeid av lik verdi skal lønnes likt. Lønnsforskjellene må bekjempes med tillegg som treffer yrkesgrupper med mange kvinner. Dessuten må likelønnsprofil på avtalte tillegg videreføres, og kvinner må sikres uttelling for kompetanse på lik linje med menn.

Kommuneansatte henger etter

Kommunal sektor har blitt hengende etter i lønnsutviklinga tre år på rad. Dette er ei utvikling som ikke kan fortsette. Det kan ikke være slik at grupper av ansatte i privat sektor drar ifra år etter år. Dette øker forskjellene i samfunnet, forsterker lønnsgapet mellom kvinner og menn, gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde ansatte i velferdstjenestene – og undergraver frontfagsmodellen.

Dette er bakgrunnen for at Fagforbundet mener ansatte i kommunesektoren må få et ekstra løft i årets lønnsoppgjør.

Frontfagsmodellen må videreføres

Fagforbundet er tilhengere av frontfagsmodellen, som samordner lønnsutviklinga i Norge gjennom sentrale lønnsforhandlinger og landsdekkende tariffavtaler. Dette systemet innebærer at partene i sine lønnskrav tar hensyn til situasjonen i norsk økonomi og konkurranseevna til eksportbedriftene. Resultatet av frontfagsmodellen er at Norge har bedre lønnsutvikling, mindre forskjeller, bedre velferdstjenester og lavere arbeidsløshet enn andre land. Dette tjener arbeidstakerne både i privat og offentlig sektor.

De seinere åra har vi sett at enkelte arbeidstakerorganisasjoner har reist kritikk mot frontfagsmodellen. De representerer yrkesgrupper som på kort sikt kan se seg tjent med å stå utenfor samordninga av lønnsdannelsen.

Frontfagsmodellen er kollektiv fornuft. Dersom modellen undergraves, vil det bli høyere arbeidsløshet og større forskjeller i samfunnet. Fagforbundet mener frontfagsmodellen er avgjørende for å sikre at hele laget av arbeidstakere får en god og rettferdig lønnsutvikling over tid.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?