Til hovedinnhold

Foreslår et eget utvalg om kvinners arbeidshelse

Utvalgsleder Christine Meyer overleverer Kvinnehelseutvalgets rapport til helse - og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol.

Utvalgsleder Christine Meyer overleverer Kvinnehelseutvalgets rapport til helse - og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol. (Foto: Ingvar Skjerve/Fagforbundet)

I kvinnehelseutvalgets NOU «Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» som ble lansert på torsdag, foreslås det at et eget utvalg skal se nærmere på kvinners arbeidshelse. Utvalget slår fast at vi vet for lite om kvinner, helse og arbeid.

02.03.2023 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 02.03.2023

Kvinners arbeid er viktig for Norges økonomi og velferd. At så mange kvinner er ute i jobb er en viktig forklaring på velstanden vår. Samtidig vet vi at kvinner generelt har lavere deltakelse i arbeidslivet enn menn og at flere kvinner enn menn jobber deltid. Kvinner har også høyere sykefraværsprosent og blir oftere uføretrygdede.

Behov for kunnskap og tiltak

Kvinnehelseutvalget har blitt bedt om å systematisere kunnskap og komme med tiltak på en rekke områder. Ingvar Skjerve, rådgiver i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial har deltatt i kvinnehelseutvalget.  Han understreker at kvinnehelse er et svært vidt felt.

Ingvar Skjerve rådgiver i Fagforbundet yrkesseksjon helse og sosial
Ingvar Skjerve, rådgiver i Fagforbundet yrkesseksjon helse og sosial (Foto: Jan Tore Skjelbek)

- I og med at betydninga av kvinners arbeidsdeltakelse er så stor - for økonomien som helhet, for likestilling og den enkelte kvinnes økonomi og velferd - så er det fornuftig at noen nå tar stafettpinnen videre. Vi må særlig se på de sammenhengene som har med kvinner, arbeid og helse å gjøre, slår han fast.

Utvalget påpeker at HMS-arbeid tradisjonelt har vært rettet mot utfordringer på mannsdominerte arbeidsplasser. Det har vært rettet mer mot det fysiske arbeidsmiljøet enn mot psykososiale belastninger, som ofte er større i kvinnedominerte sektotere som helse- og omsorg. Alt dette er med på å gi kvinner og menn ulike forutsetninger i arbeidslivet.

Det tredje skiftet

Det er også fremdeles sånn at kvinner tar mer ansvar i familien, både i hjemmet og for andre omsorgsoppgaver. Tidsbruksundersøkelser viser at kvinners timer med husarbeid har gått ned, men at mødre fortsatt bruker rundt én time mer enn fedre på hus- og omsorgsarbeid. Kvinner tar også i større grad ansvaret for det som gjerne kalles for det «tredje skiftet» - det vil si det administrative arbeidet i hjemmet på kveldstid. Kvinner tar på denne måten et større ansvar for at jobb og familie skal la seg kombinere.

Omsorg for foreldre

I NOUen påpekes det også at det å hjelpe eldre foreldre, er knyttet til en lavere innsats på andre områder. For kvinner betyr dette mindre arbeid ute, mens det for menn betyr mindre arbeid hjemme. Deltidsarbeidende kvinner stiller i større grad opp for foreldre enn kvinner som jobber fulltid. Det hører også med til dette bildet at småbarnsmødre i mindre grad stiller opp for foreldre enn kvinner som har eldre barn, eller som er barnløse.

Bra for likestilling

Leder for Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial, Iren Mari Luther, roser forslaget om et eget utvalg utifra et likestillingsperspektiv. 

- Det er bra at vi at vi har fått utredet og kartlagt at det er store forskjeller på menn og kvinners helse. I likestillingens perspektiv er det virkelig bra at om det settes ned et utvalg  for å se nærmere på kvinners arbeidshelse. Mange kvinner har krevende jobber og tar i tillegg hovedansvaret hjemme. Hvordan dette påvirker kvinners helse,  sykdom og smerter, blir viktig å finne ut av, sier Luther.

Se hele rapporten hos regjeringen.no: NOU 2023: 5. «Den store forskjellen: Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse»



;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?