Ny kurs i barnehagepolitikken

Norsk barnehagepolitikk er på mange måter en suksesshistorie. Siden barnehageforliket i 2003 har vi fått på plass 5500 barnehager over hele landet. I dag går ni av ti barn i barnehage. Og barnehagen er avgjørende for likestilling, høy yrkesdeltakelse og for at barn har en hverdag med lek og vennskap.

10.05.2022 av Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap)
Sist oppdatert: 27.05.2022

Barnehagebusiness
 (Illustrasjon: Bård Skarra)

Men de siste årene har noe skjedd: Barnehagepolitikken er blitt en historie om oppkjøp og profitt. Uavhengige rapporter har avdekket at den borgerlige regjeringen har satt norsk barnehage i en alvorlig si­tuasjon.

Utenlandske investorer har kjøpt seg inn på eiersiden, og norsk eierskap er kraftig utfordret.

Private barnehager har samlet sett, og i mange år, gått med milliardoverskudd, og tatt ut store gevinster ved salg av eiendom.

Lønnsomheten for mange private er for høy, samtidig som barnehagene har høy gjeld som de betaler renter for til konsernene de er en del av.

Samtidig sliter mange små, enkeltstående og ideelt drevne barnehager med økonomien. Konsekvensen er at mange ikke lenger kan drive forsvarlig og blir kjøpt opp.

Vi skal ha private barnehager i Norge, og de skal kunne drive forsvarlig og godt. Men overskudd for de store aktørene, og underskudd for de små, er i ferd med å forandre suksesshistorien om den norske barnehagen. Derfor har vi foreslått kraftige innstramminger.

For det første vil vi lovfeste at alle private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. En barnehagekjede må da registrere hver barnehage som eget selskap og levere fullstendig regnskap. Slik ser vi enkelt hva offentlige tilskudd og foreldrebetaling faktisk går til.

For det andre vil vi ha et forbud mot å ha annen virksomhet sammen med barnehagen. Offentlige tilskudd skal gå til barnehagedrift, ikke subsidiere annen virksomhet som eiendomsdrift, catering, sykehjem, gårdsdrift eller renholdsbyrå.

For det tredje vil vi ha et forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank. Barnehagene trenger ikke risikofylte obligasjonslån eller lån fra eget konsern med høye renter. Banken kan bidra til å sikre at lånet faktisk er relevant.

For det fjerde vil vi også innføre meldeplikt ved salg og andre organisatoriske endringer, sånn at kommuner og Udir får beskjed hvis en privat barnehage legges ned eller skifter eier.

Vi har derfor opprettet et eget tilsyn med økonomien i private barnehager i Udir fra 1. januar 2022. Dette er første gang i historien at vi har et nasjonalt tilsyn med økonomien i private barnehager.

Og fra 1. august 2022 senker vi for første gang på åtte år maksprisen, for å få flere inn i barnehagefellesskapet. Samtidig forbedrer vi bemanning og kompetanse gjennom å øke andelen barnehagelærere til 50 prosent og fagarbeidere til 25 prosent. Det er mål vi skal nå i løpet av de neste årene. De ansatte skal ha tillit og faglig handlingsrom.

Slik skriver vi videre på suksesshistorien om den norske barnehagen.

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?