Norge trenger en varm økonomisk politikk

Mange trenger hjelp når strømprisene går til værs. (Foto: Gopixa / Mostphotos)

Fagforbundets landsstyre er bekymret for hvordan strømkrisa rammer dem som har minst i Norge og vanlige arbeidsfolk. Skyhøye strømpriser gjør at mange frykter at de ikke får pengene til å strekke til. De som har minst fra før, blir hardest rammet av strømkrisa. Det skal ikke være slik at familier i Norge skal fryse om vinteren fordi de må spare på strømmen. Norge har en solid økonomi, som nå må brukes til å sikre at folk klarer å betale strømregningene.

16.12.2021 av Uttalelse fra Fagforbundets landsstyre
Sist oppdatert: 20.12.2021

Norge trenger en varm økonomisk politikk for å løse strømkrisa. Fagforbundet er glad for at den rødgrønne regjeringa har lagt fram tiltak for dem som har minst, gjennom økt bostøtte, sosialhjelp og lån/stipend til studenter. Det er også bra at regjeringa forstår at de skyhøye prisene rammer vanlige arbeidsfolk. Sikringsordningen som regjeringa har foreslått, gjør at staten skal betale halvparten av den delen av strømregninga til privatpersoner som overstiger 70 øre per kilowattime, fra desember til mars. Fagforbundet forutsetter at det også sikres støtte til alle dem som bor i borettslag, når strømpakken vedtas i Stortinget.

Fagforbundet mener det bør vurderes å øke støtten til studenter ytterligere, i og med at mange studenter rammes både av strømkrisa og inntektsbortfall som følge av koronakrisa. Dessuten må virksomheter som sliter tungt med økte strømpriser, blant annet i landbruket og industrien, bli kompensert.

Regjeringa legger opp til å bruke nærmere 10 milliarder kroner på tiltak mot den akutte strømkrisa. Det ser likevel ut til av vi kan oppleve høye og sterkt varierende strømpriser i flere år framover. Da er det nødvendig at regjeringa setter ned en energikommisjon, for å finne løsninger som på lengre sikt sikrer rimelig og forutsigbar strømpris for privatpersoner og næringslivet. Det synes klart at økningen i antall strømkabler til utlandet har bidratt til økte og svingende strømpriser, noe som taler for at det ikke bygges utenlandskabler i tida framover. Vi må ta tilbake den politiske kontrollen over strømmen og strømprisene.

Velferden må bygges videre ut

Fagforbundets medlemmer ønsker en varmere politikk også på andre områder. Ved stortingsvalget stemte 71 prosent av forbundets medlemmer på Arbeiderpartiet, SV eller Senterpartiet. De ønsket en ny kurs for Norge, etter åtte år med høyreregjering. Den viktigste saken for våre medlemmer var å redusere de økonomiske forskjellene blant folk. Derfor er vi fornøyd med at vi har fått ei regjering som lytter til vanlige arbeidsfolk og som jobber for mindre forskjeller og sterkere fellesskap.

Fagforbundet mener at full sysselsetting, en omfordelende skattepolitikk og gode universelle velferdsordninger er de viktigste verktøyene mot sosial ulikhet. Regjeringsplattformen og budsjettforliket mellom Ap, Sp og SV viser at de rødgrønne styrer landet i ei ny retning. Vi har fått mer rettferdig skattepolitikk, styrket kommuneøkonomi, økt fagforenings- og pendlerfradrag, billigere tannhelse, barnehage og SFO. Fagforbundet er godt fornøyd med at arbeidet med store velferdsreformer er kommet i gang, som blant annet tillitsreform, heltidskultur, kompetanseheving og klimakutt. Dessuten har regjeringa varslet styrking av arbeidstakernes rettigheter.

Gjennom de siste åtte årene har den borgerlige regjeringas smålige og usosiale kutt rammet sårbare grupper. Derfor er det viktig at vi har fått ei ny regjering som løser akutte problemer som brillestøtte til barn, feriepenger for arbeidsledige og avkorting i uføretrygd og sosialhjelp.

Fagforbundet er fornøyd med hva regjeringa og det rødgrønne flertallet på Stortinget har fått til etter rundt to måneder ved makta. Vi er likevel utålmodige. Fagforbundet mener det må gjøres mer for å sikre en rettferdig fordeling og gode velferdsordninger.

;