Bare en fagarbeider?--122375

Det er på tide vi slutter å se på yrkesfagene som annenrangs løsninger for skoleleie elever, skriver Ina Dorthea Olsen i denne ukas hjertesak.

Ina Dorthea Olsen

 Ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Hordaland. Foto: Martine Grymyr


Da jeg var 15 år hadde jeg planen klar for min karriere i arbeidslivet. Det kom til å bli knalltøft, mye lesing, eksamener, praksis, litt mer lesing og mer eksamen. Jeg skulle bli advokat. Våren 2001 satt jeg på kontoret til rådgiveren på ungdomsskolen, han skulle veilede meg til riktig veivalg.

Etter å ha lagt frem mine tanker om min fremtid, kommer det fra rådgiveren; ”Kjære deg, Ina, du som er lei matematikk og du som okker og stønner bare du ser naturfagsalen, du bør velge yrkesfag!”

Høsten 2001 begynte jeg på grunnkurs helse- og sosialfag, fordi rådgiveren min sa jeg var skolelei. Så der satt jeg blant 13 andre elever, som hadde planene sine klare. Barne- og ungdomsarbeidere, omsorgsarbeidere, sykepleiere og ambulansearbeider. Jeg hadde ingen plan. Og bare for å nevne det, så hadde vi matematikk og naturfag på grunnkurs helse- og sosialfag, også. 

Poenget er: Rådgivere på ungdomsskolen må slutte å se på yrkesfag som en plan B, som en utvei for elever som er skolelei. 

Mange jeg snakker med sier de bare er en helsefagarbeider, bare en barne- og ungdomsarbeider eller bare en kontormedarbeider. For et par år siden tok jeg meg selv i å si akkurat det samme, jeg er bare...

Så var det en som var spurte hvorfor jeg ikke hadde fagbrevet mitt hengende på veggen hjemme, om jeg ikke var stolt over hva jeg oppnådd. Det ble en tankevekker, klart jeg er stolt over fagbrevet mitt. Jeg har jobbet meg gjennom to år på skolebenken og to år i lære, med, for å si det mildt, rævva dårlig lønn. Men den dag i dag, klapper jeg meg selv på skulderen og sier; jeg er ambulansearbeider, og det er jeg jaggu stolt av!

Vi må respektere de som velger yrkesfag, det er en realitet at samfunnet hadde kollapset uten dem.

Hva hadde et sykehus vært uten renholdere? Jo, det hadde vært stengt på minuttet. Det er legene som får skryt dersom et sykehus fungere, også er det politikerne som får skylda dersom det ikke funker. Men hva med å se de som faktisk gjør den grunnleggende jobben for at et sykehus kan holdes i drift. Renholdere som jobber dag- og kveldsvakter, de jobber like mye helg og helligdager som helsepersonell, men hører vi om dem i media når det er snakk om å jobbe flere helger i løpet av året? De rengjør rom etter andre. Der finner de både blod, oppkast og annen kroppsvæske jeg velger å la være å nevne.

Hva med vaktmesteren som plystrer i sykehusgangene, på vei til operasjonssal nummer 1 for å ordne en lyspære i en lampe? Og den må være klar til kl.09.00, ellers vil det bli forsinkelse utover hele dagen. Hva med helsesekretæren som sikkert flere ganger om dagen må trekke pusten dypt og ta i mot klager for at ventetiden er lang og si at dette kan hun/han beklagelig ikke gjøre noe med.

Det sies at bak hver en suksessfull mann, står det en sterk kvinne. Jeg har omformulert denne noe, til; Bak hver en lege, står en sterk stab med yrkesfagarbeidere som legger til rette for at legen kan få utføre jobben sin. 

Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?