Til hovedinnhold

Ei lønn å leve av

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Kvinner har en lavere gjennomsnittsinntekt enn menn. Likestillings- og diskrimineringsombudet Sunniva Ørstavik mener at retten til heltidsarbeid må sikres, at kvinnedominerte yrker og mannsominerte yrkes må verdsettes på lik linje og at pappaer må bruke mer tid på barn og hjem.

11.03.2010 av Sunniva Ørstavik
Sist oppdatert: 06.04.2010

Store deler av kommune-Norge gjør kvinnene til deltidsarbeidende. I enkelte kommuner jobber over 80 prosent av kvinnene i kommunal sektor deltid. Stillingsbrøkene er ofte for små til at det blir ei lønn å leve av.

På kvinnedagen 8. mars hørte vi igjen at vi er ganske gode på likestilling. Så gode at enkelte mener det er nok likestilling nå. Så gode at andre land kopierer våre ordninger. Delegasjoner vil med egne øyne se norske fedre trille barnevogner, de vil høre om kvoteringsreglene til ASA-styrene som har gjort det flaut for styrer å ikke ha kvinner, og de vil lære om velferdsordningene som gjør det mulig for norske kvinner å kombinere barn og jobb.

MEN vi har fortsatt et svært kjønnsdelte arbeidsmarked, og fortsatt velger gutter bygg og anlegg mens jenter velger helse og sosial. Kvinner får fortsatt  dårligere betalt for sin jobb enn menn. Kvinner innen helse- og sosialtjenesten får 14 prosent mindre betalt i lønn, innen bygg og anlegg 2 prosent og innen finanstjenesten er kvinnefratrekket på hele 35 prosent. Det hjelper heller ikke at kvinner tar lederstillinger.

Innen privat sektor øker lønnsgapet i kvinners disfavør når kvinner inntar sjefsstillinger. Lønnsgap er urimelighet satt i system. Dette er den største utfordringen for alle dere som nå er inne i lønnsforhandlingene. Innsatsen må settes inn på å rette opp skjevhetene. Vi ser også andre skjevheter med uheldige konsekvenser:

Tross 16 år med fedrekvote, tar kvinner 90 prosent av foreldrepermisjonen. Menn med barn jobber overtid, i snitt en dag mer i uka enn mor. Deltid er for kvinner en vanlig tilpasning til arbeidslivet, en tilpasning til barnefasen. Kvinner blir fortsatt spurt om de ga fra seg deler av foreldrepermisjonen frivillig (til far!). Flertallet av fedre oppgir på sin side at de ønsker mer tid sammen med ungene sine. Vi må ha en ny debatt om fordeling av foreldretid, om tredeling av foreldrepermisjonen. Kanskje er det noen som også vil drøfte 50-50 deling av foreldrepermisjonen?

Kvinners og menns ulike yrkes– og omsorgsløp gir ulik uttelling når det gjelder penger og makt. Menn taper når det gjelder omsorg, mens kvinner betaler for sin tilpasning til yrkeslivet av egen lomme - mangel på likelønn, ufrivillig deltid, lav pensjon, økonomisk avhengighet og dermed liten mulighet til å forsørge seg selv.

Veien videre for likestilling vil koste, både for kvinner og menn, for de som bestemmer og for de som skal betale regningen. Retten til heltid skal sikres, samtidig som deltid bør være en mulighet for alle. Deltid skal ikke være det samme som kvinnetid. Flere pappaer må bruke mer tid på barn og hjem. Vi vil ha småbarnspappaer med normalarbeidstid, ikke overtidspappaer.  

Arbeidsgivere må begynne å verdsette kvinner i kvinnedominerte yrker på lik linje med menn i mannsdominerte yrker. Og ordførere  må sørge for at kvinnelige ansatte slipper å jage vakter i en uforutsigbar hverdag.

 

Likestillings- og diskrimineringsombudet Sunniva Ørstavik.
;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?