Tilkallingsvikarer har rett til yrkesskadeerstatning

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Tilkallingsvikarer er omfattet av yrkesskadebestemmelsene etter hovedtariffavtalen. Dette er avklart etter en tvist mellom Fagforbundet og forsikringsselskapet KLP.

10.02.2010 av Maria Wattne
Sist oppdatert: 03.03.2010

KLP har, etter kontakt med Kommunenes Sentralforbund (KS), endret sitt standpunkt og aksepterer nå at tilkallevikaren i den konkrete saken likevel var omfattet av Hovedtariffavtalen, og dermed hadde rett på yrkesskadeerstatning.

– En nødvendig og riktig avgjørelse, sier Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Det har vært tvist mellom KLP og Fagforbundet om krav om erstatning etter hovedtariffavtalens § 11, for et medlem som var tilsatt som tilkallingsvikar etter at hun måtte gå av for særaldersgrensen ved 65 år. Etter bare kort tid som vikar ble hun skadet, og spørsmålet var om hun da var omfattet av tariffavtalen. Tvisten gjaldt omfangsbestemmelsen, § 1 og yrkesskadebestemmelsene i § 11.

Noen faller utenfor

Utgangspunktet for vurdering av tariffavtalens omfang er hovedtariffavtalens § 1-1. Hovedregelen er at man må være "ansatt med fast forpliktende arbeidsforhold" for å være omfattet av hovedtariffavtalen. En arbeidstaker som har tiltrådt et avtalt arbeidsforhold vil i utgangspunktet falle inn under tariffavtalens bestemmelser. Dette gjelder også midlertidig ansatte, så lenge arbeidsforholdets varighet er avtalt på forhånd, enten i antall timer eller tidsperiode. Dette gjør at noen arbeidstakere vil falle utenfor tariffavtalens generelle område.

– §11 gjelder alle

Hvem som omfattes av hovedtariffavtalen er imidlertid utvidet når det gjelder rettighetene ved yrkesskade i § 11. Bestemmelsen omfatter "alle arbeidstakere tilsatt i kommunen". Fagforbundet hevdet at dermed vil ethvert tilsettingsforhold være omfattet av disse bestemmelsene.

Fagforbundet hevdet overfor KLP at også de som har en bistilling er omfattet av yrkesskadebestemmelsene, og at vårt medlem hadde krav på erstatning. Det nærmere innholdet i hovedtariffavtalens § 1-1 og i § 11 ble avklart i 1993, i en dom i Arbeidsretten (Dom ARD-1993-132). I denne saken la Arbeidsretten til grunn at hovedtariffavtalens § 11 har et videre omfang enn etter § 1-1. Arbeidsretten la vekt på at det var tilsiktet av partene at yrkesskadebestemmelsene skulle omfatte "alle", også bistillingsinnehavere, uavhengig av den mer begrensende definisjonen i § 1-1.

Alle arbeidstakere

Fagforbundet tok deretter saken videre opp med KS, og viste til at partenes forståelse og Arbeidsrettens dom hadde avklart at man er omfattet av hovedtariffavtalens § 11, så lenge man er skadet som følge av "arbeid i kommunal virksomhet". Også bistillingsinnehavere er omfattet, uavhengig av hvilke begrensninger som eventuelt måtte følge av hovedtariffavtalens § 1 punkt 1.1. Også arbeidstakere som ikke har noen på forhånd fastsatt arbeidstid, omfattes av yrkesskadebestemmelsene, mente Fagforbundet. Dette var KLP uenig i, men KLP har nå snudd etter at også KS har fått vurdert saken på nytt.

;