Hva gjør vi med digitalt utenforskap?

02.12.2019 av Christian Danielsen
Sist oppdatert: 24.09.2020

I dag blir offentlige tjenester i større grad digitalisert og det forventes at man skal kunne mestre den digitale delen for å kunne benytte seg av disse tjenestene. Mange situasjoner i hverdagen krever digitale ferdigheter. Det kan være at man må søke på studieplass, jobb, barnehageplass, boliglån eller sjekke skatteoppgjør. Alt dette skjer nå digitalt. Stat og kommune har også gått over til digital kommunikasjon med innbyggerne via elektroniske brev i Digipost, skatteoppgjør i Altinn, oppdateringer på sosiale medier (FB, Instagram, Snapchat). Kommuner i hele Norge benytter blant annet Varsling 24 for å sende viktige meldinger til innbyggerne pr. sms og e-post. (Eks. flomvarsel.)

Det er derimot estimert at 800.000 nordmenn fryktes å ha nedsatt samfunnsdeltakelse nettopp på grunn av digitalt utenforskap (SSB) og at mange som er avhengig av de digitale tjenestene har lav digital kompetanse.

Hvem er i risikogruppen:

• Eldre over 65 år. Mangel på kunnskap, liten interesse eller har liten teknisk innsikt.
• Arbeidsledige eller hjemmeværende: Faller utenfor arbeidslivet pga. mindre sosialt nettverk, en utfording å holde seg oppdatert.
• Innvandrere 1.generasjon fra ikke-vestlige land, spesielt kvinner.
• Språkproblem kan være en utfordring og gjelder ikke bare for innvandrere som ikke har lært seg norsk.  Vanskelig språk på nett kan berøre andre også.
• Personer med nedsatte funksjonsevner: syn, hørsel m.m
• Sosiale årsaker: Familier/personer med dårlig økonomi som ikke har råd til å kjøpe seg  pc og andre digitale hjelpemidler.

Konsekvensene av manglende digital kompetanse:

Dette fører til at mange personer kan gå glipp av viktig informasjon som:

• Fakturaer som ikke blir åpnet digitalt og kan føre til purringer/betalingsvarsler.
• Innkalling til legetimer som ikke blir sett. Hvis man ikke avbestiller i tide, så får man betalingskrav.
• For at man skal kunne motta varsel via Varsling 24, så kreves det at kontaktinfoen til enhver tid må være oppdatert via varslemeg.no
• Får ikke meldinger fra barnehage ,skole, kulturskole,universitet.
• Lønnslipp, skatteoppgjør , eiendomsskatt sendes også elektronisk.

Hvis man fortsatt ønsker å motta brev i papirutgave, så kan man reservere seg mot digital kommunikasjon. Hvis en person aldri har registrert mobilnummeret eller E-posten sin ved å logge seg inn på offentlige tjenester ,som ID porten, så er det heller ikke nødvendig med reservasjon.Hvis man unnlater å åpne meldingen i Digipost , så blir det sendt en påminnelse pr. sms eller e-post om at du har mottatt digital post. Lar man være å åpne innen en uke, så blir meldingen etter noen dager automatisk sendt ut pr brev. Men dette gjelder kun for privatpersoner. Noen kommuner velger nå å avslutte denne ordningen for digital post til virksomheter. Da må virksomhetene selv hente opp brev fra Altinn.

Hvordan  kan man  så ivareta de som faller utenfor den digitale verden?

Spøsmålet vi kan stille oss er hvem sitt ansvar det er å sørge for at disse menneskene får den hjelpen de trenger? Er det et felles samfunnsansvar, arbeidsgiverens eller familiens ansvar?

Ikke alle har familie å spørre om hjelp. Det burde da være i storsamfunnets interesse å engasjere seg for at alle grupper og mennesker som tar i bruk offentlige tjenester får tilgang til de. Offentlige tjenester er for alle borgere og nettopp  derfor bør de være tilgjengelige for alle uansett kompetanse og ferdigheter.

Tiltak for å øke den digitale kompetansen blant brukerne:

Veiledningstorg/Sentralbord:

Tilgjengelig PC for besøkende ved kommunens veiledningstorg med mulighet for å spørre om hjelp til nettsøk, printing av dokumenter.

Biblioteket:

Mange bibliotek har PC til låns og det er mulighet for besøkende å spørre personalet om hjelp. Hyppige spørsmål kan være nettsøk, hjelp med pålogging og printing av dokumenter.

Bibliotekene har mye besøk også kveld og helg.

Samarbeid mellom kommunen og frivilligsentral:

Flere kommuner har inngått samarbeid om å tilby kommunens innbyggere veiledning i digitale kurs. Eigersund kommune og Frivilligsentralen har blant annet hatt et slikt samarbeid.

I 2018 fikk kommunen midler fra departementet for å gi digital nybegynner-opplæring, mens Rogaland fylkeskommune ga midler i 2019. Biblioteket hadde ansvar for kursene og innholdet.med  60 minutters undervisning

Deltakerne måtte ta med seg smarttelefonen eller eget nettbrett og det ble satt opp datoer der forskjellige tema ble tatt opp: 

• Bli kjent med ditt digitale hjelpemiddel
• Lær å bruke internett
• Få din egen e-post
• Kom i gang med offentlige sider
• Lær å logge inn med BankID
• Velg digital postkasse
• Hvordan laste ned apper
• Digital sikkerhet
• Sosiale medier

Kursene ble veldig godt mottatt og flere av deltakerne hadde behov for en-til-en opplæring og det var spørsmål om repetisjon. Det kunne være variert kunnskapsnivå blant deltakerne, men de fleste var fornøyd med kursene.

Det er derimot viktig at de som driver med veiledning vet hvordan man skal håndtere sensitive opplysninger i forhold til personvern. Man  kan vise hvordan  man går fram ved  innlogging og bruk av BankID,  men det er viktig at personene trykker inn personlige koder og passord selv. Målet er at de som føler seg lite digital kompetente skal kunne finne fram på egen hånd i den digitale verden.  Digitalisering kan være en utfordring for mange, men kan også åpne døren til uendelig mange muligheter.

Skrevet av: Josephine Sayo Habana

Kilder :

Amdal,T (2018) Oslo: Fagforbundet

Sanderød, G.S (2018) Digitalt utenforskap og utvikling av kommunale veiledningstilbud. Oslo: Kommunesektorens organisasjon.

Størset, H.(2019) PIAAC 2 – ny internasjonal undersøkelse av voksnes ferdigheter. Oslo:Kompetanse Norge https://www.kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/statistikk-og-analyse-om-grunnleggende-ferdigheter/PIAAC/