Utvidet arbeidstid – hvorfor ikke gjøre som legene?

Torgeir Aarvaag Stokke fra forskningsstiftelsen Fafo konkluderer med at Fagforbundet har gode rutiner for å saksbehandle søknader om langvakter.

14.06.2011 av Torgeir Aarvaag Stokke
Sist oppdatert: 27.06.2011

Arbeidsmiljøloven skal beskytte arbeidstakere mot den ubalansen som i utgangspunktet eksisterer mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Når det gjelder arbeidstid, opererer loven med maksimumsgrenser for hvor mye man kan jobbe og regler om at en arbeidstaker har anledning til å nekte overtid. I tariffavtalene er arbeidstiden gjerne kortere enn i loven, og det koster arbeidsgiver mer i lønnstillegg å bruke overtid.

Men tariffavtalene kan også brukes til noe annet. Når det gjelder arbeidstid, er store fagforbund betrodd en adgang til å gå under lovens beskyttelsesnivå. Det betyr at Fagforbundet kan tariffavtale lengre daglig og ukentlig arbeidstid enn i loven. Fagforbundet kan faktisk tariffavtale vekk de aller fleste lovreglene om arbeidstid. En lokal fagforening kan også tariffavtale seg vekk fra en del av lovens grenser.

Som regel har ikke Fagforbundet noen interesse av å undergrave lov- og tariffbestemmelser på denne måten. Men i spesielle situasjoner kan brukernes behov kombineres med arbeidstakernes ønsker om helt spesiell arbeidstidsordninger. Hvis arbeidsmiljøet i slike situasjoner også er forsvarlig, skjer det at Fagforbundet inngår en egen tariffavtale som avviker fra de generelle bestemmelsene. Dette dreier seg særlig ordninger med langturnus eller langvakt hvor medlemmer jobber mer enn 13 timers arbeidsdag.

En Fafo-rapport fra i fjor høst viste at Fagforbundet hadde gode rutiner for å saksbehandle søknader om slike langvakter. Det er kompetansesentraene som får sakene, og de fleste søknadene innvilges. Dermed får de lokale brukerne en mer stabil omsorgssituasjon enn ellers, og arbeidstakerne får intensive arbeidsperioder avbrutt av blokkfritid.

Fagforbundet og de fleste andre forbund i Norge holder fast på at det må være forbundet og ikke den enkelte arbeidstaker eller en lokal fagforening som avtaler slike store avvik fra hovedreglene om arbeidstid. Men det finnes noen unntak.

Ett vesentlig unntak er legene. I tariffavtalen for helseforetakene heter det: ” Det kan gjøres avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte lege om utvidet tjeneste/arbeidstid uten hinder av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidens lengde og plassering, jf Aml § 10-12 fjerde ledd.” Det betyr at Legeforeningen har gitt hvert av sine medlemmer rett til å forhandle akkurat så avvikende arbeidstidsordninger som Fagforbundet hevder kun må kunne avtales med forbundet selv. Kan det være meningen?

Legeforeningen har ikke gjort noe feil. Men det er mange som har spurt seg om det er helsemessig forsvarlig av Legeforeningen å overlate arbeidstidsforhandlingene til det enkelte medlem på denne måten. Det går også mange historier om slitne leger på jobb, og noen av historiene er det sikkert noe i. Eksempelet med legene blir lett paradoksalt, hvem forhandler og hvem behandler hvem sin helse? Fagforbundet kan likevel slippe å ta standpunkt i den debatten. Fordelen med arbeidsmiljøloven er tross alt at de forbundene som ikke ønsker tilsvarende frislipp – og det er de aller fleste – kan beholde en sentral kontroll. Dette ser ut til å fungere i dag, og gir stabilitet til arbeidsmiljølovens regler om store avvik fra arbeidstidsbestemmelsene.

 

Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo