Finnes ingen kvikk fiks for Nav

Stine Westrum. (Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet)

- Det gjøres veldig mye godt arbeid i Nav, men sorgen er at digitaliseringa og standardiseringa fratar sosialarbeidere muligheten til å romme kompleksiteten i sosialt arbeid i Nav, sier Stine Westrum, leder av Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo. Hun er ikke imot digitalisering, men etterlyser de relasjonelle sidene av sosialt arbeid.

21.09.2020 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 09.10.2020

Nav-reformen, sammenslåinga av trygd, arbeid og sosialtjenesten, ble iverksatt i 2006.

– Den er en besnærende tanke om én dør inn, sier Westrum. Men tre veldig ulike instanser med ulike system og veldig forskjellige virkemidler fungerer ikke.

Til og med Rokkansenteret (et samfunnsvitenskapelig senter ved Universitetet i Bergen fram til 2018) tok ut den kommunale tjenesten i sin store evaluering av Nav-reformen i 2013. Begrunnelsen var at sosialt arbeid ikke var målbart.

– Lett å se ironien i det, ler Westrum. Tar du vekk sosialtjenesten, så blir den ene døra veldig smal. Når det er sagt, så er det bra at ikke alt skal måles heller, legger hun til.

Sosialt arbeid kan ikke standardiseres

I Oslo er det 15 Nav-kontor, mange av dem så store at de ansatte ikke kjenner kollegene sine. Sosialt arbeid handler om å se den enkelte og møte alle de forskjellige menneskene som er avhengig av tjenestene til Nav.

– Det som ikke kan standardiseres er det vi i kommunal linje sliter med å følge opp. Det er vanskelig å være en såkalt bruker, fordi du blir bedt om å gå på nav.no. Og for ansatte er det vanskelig at mye av de statlige løsningene prakkes på kommunale Nav-arbeidere.

Stine Westrum har hjertet sitt i Nav, og hun er stolt av medlemmene sine som står i stormen og gjør en kjempejobb. Arbeidsmengden og kompleksiteten i sakene er enorm, og det går ikke an å sette merkelapper på de som søker hjelp. Nav.no handler mest om ytelser, det er ikke sikkert det er løsningen på alt.

Med hjertet i Nav: ­? Det må handle om menneskemøter i godt sosialt arbeid, sier Stine Westrum.

– Arbeidsmengden er for stor, og trøkket er enormt, det gjør at vi har en del turnover, sier hun, i tillegg mangler ansatte fullmakter som kunne letta arbeidet litt.

Westrum tror at nyutdanna i sosialt arbeid nok får seg noen overraskelser når de sammenligner det de lærte på utdanninga med virkeligheten. Jeg håper sosialarbeidere er mer tro mot yrkesetiske prinsipper enn målinger. Noen overlever med å akseptere systemet. Jobben består veldig mye i vedtaksskriving, fullmakter og venting på å få disse godkjent.

Bruke skjønn og hele kommunen

Stine Westrum tror ikke statliggjøring og sentralisering er svaret på alt, det mener hun å ha gode eksempler på. Sosialt arbeid skal ligge i kommunene, det er det gode grunner for. Sosiale tjenester er mye mer enn økonomiske ytelser. Arbeidsmengden, det å aldri møte folk, aldri gjøre godt nok sosialt arbeid, aldri tid til å følge opp på en god måte, det er det som sliter på ansatte.

I Oslo er det en del tjenester som er flytta ut, som botjenesten og rusarbeidet. Oslo er en kompleks by og behovene store.

– Det må bli mer rom for skjønn og muligheter for at den enkelt kan ha mer tid uten å bli målt på alt. Mange sosialarbeider på Nav kan og vil gi hjelp som ikke handler om ytelser, sier Westrum.

Da må det legges til rette for gode menneskemøter.

Hun tror det blir bedre dersom mottoet «mål det som måles kan», blir borte.

– Nav må åpne opp, for i dag må du være frisk for å være syk, og du skal ha ganske mange ressurser for å manøvrere i det komplekse systemet som Nav er blitt.