I hvert tariffoppgjør må Fagforbundet forberede seg på at det kan bli streik. Arbeidet med streikeuttak er krevende i alle tariffområder, men det må aldri være tvil om at forbundet er beredt til å iverksette arbeidskamp hvis det blir nødvendig. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene ved streik.
Streik er arbeidstakernes maktmiddel for å presse gjennom sine krav. Det skilles mellom to typer streik; politisk streik og tariffstreik.
En tariffstreik er en streik som gjennomføres enten for å presse en bedrift til å inngå tariffavtale eller for å presse gjennom krav i forbindelse med revisjon av en tariffavtale.
Det er i disse situasjonene at en lovlig tariffstreik kan gjennomføres. Så lenge en tariffavtale gjelder, skal det herske arbeidsfred.
For ikke å komme i konflikt med bestemmelsene om fredsplikt i tariffperioden må prosessen «times» slik at streik ikke iverksettes før den gamle tariffavtalen er utløpt.
Hvis bare en del av de medlemmene forbundet har sagt opp plassene for er tatt ut i streik fra starten av, kan streiken trappes opp ved at det leveres nytt varsel om iverksetting med fire dagers frist.
Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt (også i tariffperioden når tariffstreiker er forbudt). Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak.
I slutten av januar 2015 sto LO, Unio og YS bak en to timer lang politisk streik i protest mot Solberg-regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. Endringene, som senere ble vedtatt, åpnet blant annet for mer omfattende bruk av midlertidige ansettelser.
Til forskjell fra en tariffstreik skal en politisk streik ikke ha som formål å endre forhold som er regulert i tariffavtalene. I tillegg skal politiske streiker være av kort varighet, uten at det finnes noen helt klar grense for hvor lenge de kan pågå.
De som er tatt ut i streik har fått særskilt beskjed om dette.
Har du ikke fått dette skal du møte til arbeid som normalt.
I første uttak er det som regel bare en del av medlemmene som er tatt ut. Din lokale fagforening har full oversikt. Kontaktinformasjon til din fagforening finnes i medlemsportalen.
Dersom du blir tatt ut i streik må du regne med å stå streikevakt. Streikevaktlister utarbeides av fagforeninga lokalt. Det er viktig å være tilstede på alle møter som fagforeninga innkaller til. En streik er en kampsituasjon hvor alle må stille seg til disposisjon for fagforeninga slik at streiken blir mest mulig effektiv.
Under streiken mottar du ingen lønn, men streikebidrag fra Fagforbundet.
Under streik får du streikebidrag fra Fagforbundet, men ikke lønn fra arbeidsgiver. Du får lønn til og med siste arbeidsdag før du går i streik. Dersom du går i streik på et tidspunkt som gjør at lønningskontoret ikke rekker å trekke deg for streikedagene vil dette bli justert etter streiken er avviklet.
Det er Forbundsstyret i Fagforbundet som fastsetter hvor stort streikebidraget skal være. Vanligvis er dette 73 prosent av lønnen. Streikebidraget er skattefritt, noe som betyr at du vil få utbetalt omtrent det samme som din vanlige lønn.
Utbetaling av streikebidrag baserer seg på Fagforbundets retningslinjer for stønad under arbeidsstans. Medlemmer som tas ut i streik får utbetalt streikebidrag tilsvarende 73 prosent av brutto lønnstrekk. Retningslinjene understreker at streikebidrag utbetales fortrinnsvis den måneden lønnstrekk blir foretatt.
Det er fagforeningene som har ansvar for å registrere og følge opp hvilken streikestøtte det enkelte medlem skal ha. De aller fleste arbeidsgivere gir fagforeningene tilgang til bruttotrekk og kontonummer, slik at medlemmet ikke selv skal behøve å oppgi dette.
Etter at fagforeninga har klargjort, vil dette bli godkjent og utbetalt via nettbank. Dette gjøres daglig og streikebidraget vil bli overført medlemmets konto raskt etter godkjenning, så sant kontonummeret vi har registrert er riktig.
Ja. Men bare dersom ferie er avtalt før streiken er varslet. Men det er ikke lov å flytte ferie eller avvikle ferie som ennå ikke er fastlagt. De som er i ferie når streiken starter vil bli tatt ut i streik første arbeidsdag etter ferien.
Nei, det kan du ikke. Heller ikke avtalt avspasering. Ingen streikende kan ta ut avspasering.
Det er forbundstyret i fagforbundet som fastsetter hvor stort streikebidraget skal være. Det får du beskjed om hvis du tas ut i streik.
Fagforbundet tar ansvar for at nødvendige forsikrings- og pensjonsordninger som inngår i medlemskapet opprettholdes i konfliktperioden (mens du streiker).
Er kolleger fra samme forbund tatt ut i streik på din arbeidsplass bør du ta kontakt med din tillitsvalgte for å forsikre deg om at du er unn tatt fra streiken. Videre skal du forholde deg lojalt til det arbeidet du normalt utfører. Du skal ikke overta oppgaver fra noen av dine kolleger som er i streik. Arbeidsgiver har ingen rett til å pålegge deg det.
Er du i tvil – kontakte din tillitsvalgt.
Det er viktig i en slik situasjon å ikke gjøre noe som oppfattes som streikebryteri eller motarbeiding av streiken. Din lokale fagforening har ansvar for å informere og veilede medlemmene i Fagforbundet.