1. Hjem
  2. Rettigheter i arbeidslivet
  3. Ferie

Ferieloven og ferie for deg med tariff

Alle med tariffavtale på arbeidsplassen er sikret minimum fem uker ferie. Dette er en ordning som fagorganiserte medlemmer har kjempet gjennom. Ifølge ferieloven kan du kreve tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden 1. juni - 30. september, og ferietidspunktet skal avtales mellom deg og arbeidsgiveren.  Har du ikke tariffavtale har du kun rett til fire uker ferie pluss én feriedag.

Slik beregnes feriepengene dine

Ferie: Rettigheter og plikter 

  • Alle har rett til 25 virkedager ferie hvert år.
  • Ferie skal avklares to måneder før den tas ut.
  • Arbeidstaker har rett til å avvikle tre uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni til 30. september.
  • Blir du syk i ferien, har du rett på ny ferie fra første dag (den dagen du ble syk). Dette krever legeerklæring.
  • Arbeidstaker har rett og plikt til å avvikle full ferie, også når han eller hun skifter arbeidsgiver.
  • Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker tar ut ferie i løpet av ferieåret.
  • All lovbestemt ferie som ikke er avviklet i løpet av kalenderåret skal overføres til påfølgende ferieår.
  • Det er ikke lov å få ut feriepenger for ferie som ikke er avviklet eller overført til neste år. Den eneste grunnen til å få ut feriepenger for ferie som ikke er avviklet er at man slutter i jobben. (Kilde: arbeidslivet.no)

Arbeidsgivers styringsrett

Arbeidsgiver skal drøfte ferieavvikling med den enkelte arbeidstaker, og eller tillitsvalgt. Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enig, har arbeidsgiver siste ordet (styringsrett).

Ny jobb

Tre ukers ferie i hovedferieperioden kan bare kreves av de som starter i ny jobb innen 15. august i ferieåret. Starter en i ny jobb etter 30. september, har man likevel krav på minst en ukes ferie samme år.

Ferieloven

Arbeidsgiveres og arbeidstakeres rettigheter og plikter til ferie reguleres av ferieloven: Lov om ferie

Spørsmål og svar

Arbeidstaker har rett og plikt til å avvikle full ferie, dette gjelder også når du skifter arbeidsgiver. Arbeidsgiver er pliktig å sørge for at arbeidstaker avvikler full ferie.

Arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferien med arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte i god tid før ferien skal avvikles. Hvis arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige, fastsettes ferien av arbeidsgiver. MEN - arbeidstakeren kan likevel kreve å få avvikle tre uker ferie i løpet av hovedferieperioden 1. juni - 30. september. Som hovedregel kan arbeidstakeren kreve å få vite når han eller hun skal ta ferie senest to måneder på forhånd.

Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på minst 25 virkedager ferie hvert år og 10,2 % i feriepengesats. Hverdager inkludert lørdager er virkedager. Normalt vil seks virkedager tilsvare en uke. Arbeidstaker har altså krav på fire uker og en dag ferie hvert kalenderår. I virksomheter som er omfattet av tariffavtale mellom en arbeidstakerorganisasjon ( f. eks Fagforbundet) og en av de store arbeidsgiverorgansasjonene (f.eks KS, Spekter NHO, Virke) har man i tillegg avtalefestet en femte ferieuke. Dette betyr videre en økning av feriepengesatsen til 12 %. Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderåret. Feriepengene man opptjener i opptjeningsåret, utbetales i forbindelse med ferieavviklingen i det påfølgende ferieåret. Feriepengene kommer istedenfor regulær lønnsutbetaling.

Som arbeidstaker kan du ikke kreve å dele opp ferien i enkeltdager uten avtale med arbeidsgiver. Dersom din vanlige arbeidstid er tre dager i den uken du tar ferie, har du brukt en ferieuke og ikke tre feriedager. Dersom man ikke har vært i jobb året før, har man stadig rett på ferie, men ikke rett til feriepenger.

For å ha rett til ny ferie er det en forutsetning at du har vært 100 prosent arbeidsufør/sykemeldt. Dersom du er blitt helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før du skulle hatt ferie. Hvis du har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager (2 uker) ferie til påfølgende ferieår etter ferielovens regler. Dette gjelder også arbeidstakere over 60 år som har en ekstra ferieuke.

Ikke avviklet ferie på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon overføres til det påfølgende ferieår. Det er ikke adgang til å få denne ferien økonomisk kompensert.

Ja. Men bare dersom ferie er avtalt før streiken er varslet. Men det er ikke lov å flytte ferie eller avvikle ferie som
ennå ikke er fastlagt. De som er i ferie når streiken starter vil bli tatt ut i streik første arbeidsdag etter ferien.

Du har både rett og plikt til å avvikle ferie selv om du begynner i ny jobb. For å kunne kreve ferie hos ny arbeidsgiver, er forutsetningen at du ikke har avviklet full ferie hos tidligere arbeidsgiver.

For mange år tilbake ble KS (kommunenes arbeidsgiverorganisasjon) og arbeidstakerorganisasjonene enige om å bruke egne symboler (F1, F2, F3, F4 og F5) for å markere og skille de ulike fridager i forbindelse med turnus- og høytidsplaner. Da sykehusene i 2002 ble overført fra KS tariffområde til tariffområdet Spekter, ble denne praksis videreført. Arbeidsmiljøloven inneholder ingen bestemmelse om å markere ulike fridager i en turnusplan.

F1 – Ukefridag
Ukefridag er den lovbestemte ukentlige fridagen etter aml § 10-8 (2). Slik fridag skal strekke seg over 35 timer i løpet av sju dager, evt. 28 timer dersom det er avtalt unntak iht. aml § 10-8 (3). Disse fridager skal være innarbeidet i den løpende turnusplanen.

F2- Ekstra ukefridag
Fridag som oppstår ved at arbeidstiden fordeles på gjennomsnittlig 5 dagers uke. Ekstra ukefridag skal fortrinnsvis legges i sammenheng med den ukentlige lovbestemte fridag (F1). Det er ingen krav til lengden av slik fridag.

F3 – Helgedagsfri
Arbeidsmiljølovens hovedregel er at alle så vidt mulig skal ha fri på søn- og helgedager. I virksomheter hvor det etter loven er tillatt med søndagsarbeid, skal arbeidstakeren som har utført søn- og helgedagsarbeids ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Slik fritid gis uten trekk i lønn. Det kan gis fritid utover dette. Fritid som gis på helgedager pga. lovens minimumsbestemmelser markeres med F3.

F4 – Godtgjøringsfri
Kompensasjon for arbeid på helge- og høytidsdager kan i stedet for betaling helt eller delvis avspaseres, se tariffavtalen. Slik(e) fridag(er) markeres ofte med F4.


F5 – Erstatningsfridag
Dersom lovbestemt fridag (F1) etter den opprinnelige turnusplanen faller på en helge- eller høytidsdag mellom to søndager, skal det i henhold til tariffavtalen gis en ekstra fridag, eventuelt utbetales ordinær daglønn. Slik fridag markeres som erstatningsfridag med F5.

 

Vær oppmerksom på at F5 ikke gjelder for arbeidstakere i Oslo kommune, Staten og NHO. Se tariffavtalene for egne bestemmelser.