En eventyrlig reise fra mottaker til frivillig

Fagforbundets SOS-barneby ble offisielt åpent i 2010, men lokalsamfunnsprogrammet startet allerede i 2008. Dominga var blant de første som fikk hjelp til selvhjelp, og vi har fulgt hennes imponerende reise fra mottaker av bistand til å være en sentral nøkkelperson i lokalsamfunnsprogrammet, som frivillig.

26.05.2020 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 18.06.2020

Fagforbundets SOS-lokalsamfunnsprogram var et kjærkomment og helt nødvendig tiltak da det startet i 2008.  Angola var et land med brukket rygg etter 40 år med nesten sammenhengende frigjørings- og borgerkrig. Den 27 år lange blodige borgerkrigen tok slutt i 2002. 1,5 millioner mennesker mistet livet, 4 millioner var internt fordrevne, infrastruktur var ødelagt, store landområder var minelagt og det var store materielle skader, spesielt i Huambo-distriktet. Skoler og helseinstitusjoner manglet både bygninger og fagpersoner.

To tomme hender og fire munner å mette

Ved lokalsamfunnsprogrammet oppstart, så Domingas hverdag og framtid mørk ut. Hun sto på bar bakke, enke og aleneforsørger for tre barn. Hun ga begrepet ekstrem fattigdom (under 1 USD pr dag) et ansikt. Uten identifikasjonspapirer var hun og barna uten rettigheter.

Lokalsamfunnsprogrammet identifiserer eneforsørgere, som oftest enker, bestemødre eller storesøstre som vil fullføre et program i flere stadier med hjelp til selvhjelp for å bli selvforsørgende. Det legges en individuell plan med mål og tiltak for forsørgeren og for barna.

Alt starter med et trygt hjem

I første fase er det fokus på å ha et trygt hjem i betydning av et tak som ikke lekker og en dør å lukke.  I landsbygdene i Huambo består hjemmene av leirblokker og uten tak raser husene sammen i regntiden.  Familien får også næringsrik mat slik at de ikke sulter, og ungene får enten barnehageplass eller skoleplass. Det settes også i gang en prosess med å skaffe id-papirer.

Deretter kurses kvinnene i barnestell og barns rettigheter, økonomi og i ferdigheter som kan gi inntekt som søm, jordbruk eller forretningsvirksomhet. Mikrolån muliggjør det første skrittet til selvstendig inntekt.  Domingo valgte å starte opp å selge fisk utenfor huset sitt.

I 2013 gikk hun over til å selge maismel og brød som økte inntektene hennes, og to år etter står hun stolt helt på egne ben og klarer alle utgifter selv. Familien har klart seg bra med hjelp fra barnebyen, men aller mest på grunn av pågangsmotet og utholdenheten til Dominga.

Utdannelse - en vei ut av fattigdom

Døtrene Julia (20) planlegger å bli sykepleier, Maria (17) vil bli lærer og Adelina Ndongwa (12) drømmer om å bli lege.  Dominga har tro på døtrene. Borgerkrigen gjorde at hun selv fikk kun 4 år med skolegang. Det har vært frustrende for henne, og hun var rask med å ta imot barnebyens tilbud om voksenopplæring. På den måten har hun fått tatt igjen den tapte skolegangen, men også klart å hjelpe døtrene med skolearbeidet. Utdannelse er en viktig forsikring mot fattigdom. Dominga kommer aldri til å glemme de fortvilende årene hun ikke hadde nok mat å gi ungene, og vil ikke at de skal oppleve det samme.

Frivillig medhjelper

Lokalsamfunnsprogrammet er helt avhengig av frivillige i landsbygdene som kan følge opp familiene i programmet sammen med programlederen. Dominga har nå flere års erfaring som frivillig. Hun vet hvordan det er å ha mye av ingenting. Ingen mat, ingen inntekt, ingen nødvendige medisiner til syke barn, ingen skoleplass til barna. Ingen-listen er langt som et vondt år. Nå gir hun håp og råd til familiene hun følger opp. Opplæring i hygiene og sanitære forhold og bistå familiene ved offentlige kontorer er viktige oppgaver. Selv sier hun at mest av alt er hun et medmenneske og et eksempel på at familiene kan komme seg ut av hengemyren som fattigdom er.

Takk til Fagforbundet

Dominga takker alle i Fagforbundet som gjorde at hun og familien fikk et nytt liv. Hun er stolt og takknemlig over at hun i dag har forsørget familien sin på egen hånd i flere år, og dermed fått en helt ny verdighet. Mikrolånet er tilbakebetalt for lengst. Hun har bygget seg nytt hus med innendørs kjøkken ved hjelp av pengene hun har tjent på butikken hun selv etablerte, og kan gi døtrene og andre i landsbyen omsorg. Hun deler raust med andre nå som hun endelig har noe å dele.

Bli fast bidragsyter du også slik at flere familier får oppleve reisen fra ekstrem fattigdom til ressurspersoner.