Lønnstyveri må avdekkes og straffeforfølges

Lønnstyveri (Foto: Bård Skarra)

Landsstyret i Fagforbundet gleder seg over at regjeringa har imøtekommet Fagforbundets krav om å kriminalisere lønnstyveri. Det har nemlig ikke vært likhet for loven i Norge: Arbeidstakere har fått strenge straffer for mindre forseelser, mens arbeidsgivere ikke har fått straff for alvorlige forbrytelser mot arbeidstakere.

04.06.2020 av Uttalelse fra landsstyret i Fagforbundet

Fagforbundet har store forventninger til en endring av straffeloven, men regjeringen må følge opp med andre tiltak for å ta lønnstyvene.

En ny lovbestemmelse må omfatte alle former for lønnstyveri. Det er lønnstyveri når ansatte ikke får rettmessig og lovpålagt lønn, overtidsbetaling, feriepenger, yrkesskadeforsikring og pensjon. Begrepet omfatter også tilfeller der arbeidstakere blir presset til å opptre som sjølstendig næringsdrivende, der de må utføre «dugnadsarbeid» for arbeidsgiver, eller der de utsettes for andre lovstridige løsninger som fratar dem rettigheter og lønn. Lønnstyveri utføres av arbeidsgivere som misbruker sin maktposisjon overfor arbeidstaker med svak posisjon og lav lønn. Maktforholdet er så skjevt at det hittil har vært tilnærmet umulig for arbeidstakere å bringe lønnstyveri inn for domstolene.

Kriminalisering av lønnstyveri vil virke avskrekkende. Likevel er ikke en lovendring tilstrekkelig for å få bukt med denne alvorlige kriminaliteten. Regjeringens såkalte ABE-reform har de seinere årene gjort det vanskeligere å straffeforfølge arbeidslivskriminalitet. Ostehøvelkutt har ført til omfattende nedskjæringer blant annet i politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet. De offentlige etatene har rett og slett fått mindre kapasitet til å gripe inn mot lønnstyveri, noe som rammer arbeidstakerne. Fagforbundets landsstyre krever en langt mer kraftfull bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.