– Et tafatt statsbudsjett for mennesker med utviklingshemning

Iren Luther, leder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet (Foto: Fagforbundet)

Tre av fire mennesker med utviklingshemning ønsker seg jobb. Regjeringens forslag til budsjett for neste år gjør det ikke nødvendigvis enklere for dem å komme ut i arbeidslivet.

10.10.2018 av Fagforbundets faggruppe for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Sist oppdatert: 12.10.2018

Dette er en gruppe mennesker som ønsker seg det samme som alle andre. De vil være til nytte, tjene penger, oppleve mestring og å ha gode arbeidskolleger. De vil bli verdsatt på lik linje med alle andre i samfunnet.

Budsjettet som regjeringen har lagt fram går blant annet ut på å øke innslagspunktet for statlig finansiering av særlig ressurskrevende tjenester i kommunene med 50000 kroner utover prisvekst. NRK melder at det ofte dreier seg om sterkt pleietrengende pasienter. Totalt skal det spares inn 300 millioner kroner.

- Statsbudsjettet er alt for dårlig for en av de svakeste gruppene i Norge, som ifølge rapporten «På lik linje» skulle bli prioritert, sier Iren Mari Luther, leder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

Hun viser til den statlige NOU-rapporten fra 2016 der det blir konkretisert åtte løft for å bedre situasjonen for personer med utviklingshemning - så deres grunnleggende rettigheter ble ivaretatt. Arbeid for alle er et sentralt tema i rapporten.

Mange kan og vil arbeide

- Det er positivt at departementet har avsatt midler i budsjettet til å øke tilbudet om varig tilrettelagte arbeidsplasser til 200. Det vil imidlertid kun gi arbeid til omtrent 60 personer med utviklingshemning, påpeker Luther.

- Det er marginalt lave tall når vi vet at det er et sted mellom 10000 og 15000 i denne gruppen som ønsker seg jobb. Fagforbundet vil ha alle i arbeid, og en skulle tro at departementet ville følge den grundige utredningen som resulterte i rapporten «På lik linje».

Lang vei fram til mål

Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for Utviklingshemmede (NFU), har sett inn i glasskula. Han mener det vil ta nærmere 170 år før vi er i mål med arbeid til alle i denne gruppen hvis utiklingen får lov til å fortsette som nå. Det er det grunn til å bekymre seg over.

I Stortingsmelding 47 fra så langt tilbake som 1989/90 het det at "Regjeringen tar sikte på en gradvis styrking av arbeidstilbudene for denne gruppen". Etter så lang tid så burde det i det minste kommet en plan for hvordan tilbudet skal økes og nye tilbud etableres.

- Regjeringens 2019-budsjett for mennesker med nedsatt funsksjonsevne er ikke noe å rope hurra for. Det er dessverre for tafatt og formålsløst, sier Luther.