Trenger vi kommunen?

Trude Tjensvoll

Vi har statlige myndigheter, ideelle aktører og private foretak. Trenger vi da kommunene? Synet på hva kommunene er, og hva deres formål er, er avgjørende for hvordan kommunedebatten forløper, skriver statsviter og rådgiver i Fagforbundet, Svenn Arne Lie.

07.07.2014 av Svenn Arne Lie
Sist oppdatert: 03.11.2014

Er kommunen en samfunnsutvikler, demokratiarena og tjenesteforvalter der folkevalgte med makt og myndighet kan og skal fatte avgjørelser som omfatter lokalsamfunnene de sjøl bor? Eller er kommunene et bestillerkontor som skal iverksette statens politikk mest mulig effektivt?

 

Innbyggerne har felles interesser, men også motsetninger og er opptatt av saker som verken sentrale styresmakter eller private aktører har forutsetninger for, eller interesse av, å løse. Kommunens formål og innretning er grunnleggende forskjellig fra forretningsbasert virksomhet, og har et anna nedslagsfelt enn statlige myndigheter.
 
Formålet til en kommune er samfunnsutvikling – lokalt. Kommunen som demokratisk organ ivaretar, utvikler og iverksetter politiske målsetninger for befolkningen i sitt lokalsamfunn. Det sentrale er derfor hvordan kommunen som et demokratisk, folkestyrt organ ivaretar ansvaret for innbyggernes behov.
 
Noen må styre. Behov for å prioritere hvordan fellesskapets ressurser skal brukes for å nå fellesskapets mål, er et spørsmål om hvordan, hvem og hvilke kriterier.
 
Dette handler sjelden om rett eller feil, men om prioriteringsdilemma. Det lokale folkestyre er verktøyet for å håndtere dette prioriteringsdilemmaet. Folkestyre er metoden som gjør at prioriteringene som angår fellesskapet kan være til å leve med. Også lokalt. Det at mange er med på å bestemme og med på å prioritere lokalt, gir legitimitet til avgjørelsene som tas.
 
Kommune-Norges framtid henger nøye sammen med utviklingen i, og utfordringer med, folkestyre i Norge som helhet. Det er grunn til bekymring. Maktutredningen i 2004 påviste et betydelig demokratiunderskudd, der viktige avgjørelser flyttes i stadig større grad ut av den offentlige sfæren – og inn i lukkede rom, enten i et statlig tilsyn eller direktorat, eller i styrerom.
 
Både elitene i sentralbyråkratiet og i forretningslivet får stadig økt innflytelse på bekostning av demokratisk valgte organ. Bak vekslende argumentasjon om behovet for endringer, har byråkratene og kommersielle aktører felles interesse av å redusere omfanget av det lokale folkestyret. På bekostning av innbyggernes innflytelse over utviklingen.
 
Kommunene står ovenfor mange varierte utfordringer for å ivareta sin rolle som samfunnsutvikler. Dette krever endringer og omstillinger. Spørsmålet er hvilke verktøy som brukes og hvor kommunene henter inspirasjon til å foreta endringer. Derfor må en debatt rundt kommunestørrelse starte i lokalsamfunnene og baseres på bred medvirkning for å få en realistisk og felles forståelse av de lokale utfordringene.
 
Utgangspunktet må være kommunenes egenart som et demokratisk, folkestyrt organ i forvaltningen av tjenester i tråd med innbyggernes behov. Endring må være et resultat av en ønsket utvikling i lokalsamfunnet. Folk må avgjøre lokalt hvordan lokale prioriteringsdilemmaene best kan løses. Vellykkede reformer må bygges nedenifra.