Rita Nilssen
Fagbevegelsen er et kall: Noen følger åndelige makter gjennom livet. For Rita Nilssen er det fagbevegelsen som viser vei.
23.01.2015
av
Martine Grymyr
Sist oppdatert: 24.09.2018
På ei naturskjønn og værutsatt øy lengst uti havgapet i Nordland, bor Rita Nilssen, helt ute på nordspissen av Andøya. Øya er kanskje best kjent for sine fjell, multebær og rike fiskemuligheter. Her er Rita Nilssen gartner i Andøy kommune, og leder for 518 medlemmer i Fagforbundet Andøy, seksjonsleder SST i Fagforbundet Nordland og styremedlem i SST Fagforbundet sentralt.
Mange verv
Ja, det er lang liste med verv, men veien dit hun er i dag har ikke vært noe særlig roligere.
– Jeg kom inn i fagbevegelsen da jeg først meldte meg inn i Kommuneforbundet i 1991. Året etter ble jeg studieleder i Andøy kommunale forening, så var jeg hovedtillitsvalgt fra 1997 til 2002. Jeg var også styremedlem i LO Vesterålen en periode, og jeg har hele tiden ment at det var den erfaringen som gjorde meg til en engasjert tillitsvalgt. Det var en meget lærerik periode, forteller Nilssen, og fortsetter:
– For meg er fagbevegelsen et kall. Det går mye tid til arbeidet, men et liv uten er helt utenkelig.
Kjemper for arbeidsmiljøloven
Som ildsjeler flest har Rita Nilssen mange jern i ilden. Det er vanskelig å si nei, nemlig. Og da en samlet norsk fagbevegelse varslet om landsdekkende politisk streik den 28. januar, satte Nilssen i gang planleggingen med det samme. Det var ikke snakk om at dette skulle forbigås i stillhet på Andøya.
– Vi skal ha fakkeltog og samling etterpå. Der skal det holdes appeller, blant annet ved nestleder i Fagforbundet, Sissel Skoghaug, sier Nilssen.
Arrangementet er et bredt samarbeid mellom engasjerte folk på øya. Både Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet, Fellesorganinsasjonen og Delta vil bidra.
– Det er viktig å stille opp og vise at vi vil kjempe for å bevare en god arbeidsmiljølov, og at vi er imot de håpløse forslagene til forandringer som regjeringa har kommet med. Ei markering der vi bare sitter stille i to timer uten å gjøre noe er helt uaktuelt.