Særaldersgrenser: Nye regler til å leve med

– Det aller viktigste er at vi fikk til å lande en avtale, at den fortsatt vil gjøre det mulig for mange i belastende yrker å gå av tidligere enn andre og likevel være sikret en pen­sjon det går an å leve av, sier Anna Lund Bjørnsen, leder for Fagforbundet Oslo brannkorpsforening.

03.10.2023 av Geirmund Jor og André Haugen
Sist oppdatert: 12.10.2023

Hun er brannkonstabel ved Sentrum brannstasjon i Oslo og kommer til å bli omfattet av de nye reglene for særaldersgrenser.

– Denne avtalen er en anerkjennelse av at det vil være noen yrker som trenger særaldersgenser også i framtida. Jeg vet noen av medlemmene syns det var synd at 85-årsregelen etter hvert blir borte, men det aller viktigste er at man har fått til en varig løsning som også vil omfatte yngre og som likevel vil være livsvarig og sikre en anstendig pensjon, også etter at man har blitt alderspensjonist.

For det er dette som er det springende punktet, forteller hun: Én ting er regler for tidligpensjon, altså pensjonen man har fra man går av til man blir alderspensjonist, men den store utfordringen var å finne løsninger som også sikret en bra alderspensjon.

Må jobbe lengre

Den nye ordningen for særaldersgrenser er levealdersjustert. 85-årsregelen blir borte. Anna er født i 1988 og for hennes del vil det bety at hun må jobbe lenger med de nye reglene. Hun må jobbe fram til 62-63 år før hun kan ta ut pensjon.

– Vi måtte nok vente at også vår tidligpensjonsordning måtte tilpasses reglene i resten av arbeidslivet, altså at også vi må stå lenger i jobb når alle andre må det. De gamle reglene hadde ikke slike bestemmelser. På sikt ville det ha betydd at hele ordningen forsvant av seg selv fordi alderspensjonen ville blitt så lav at ingen kunne ha levd av den, sier hun.

Fram til i dag har det vært fritt fram å jobbe i privat sektor ved siden av å motta særalderspensjon. Slik blir det ikke i framtiden.

Kan ikke tjene ubegrenset

– Det har vært krevende å få til en ordning som både er sosialt og økonomisk bærekraftig. Derfor har vi prioritert å sikre de som må slutte tidlig en pensjon til å leve av gjennom så høye satser som mulig. Det er viktigere enn at man skal kunne tjene veldig mye ved siden av pensjonen, sier Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag, som deltok i forhandlingene om de nye reglene.

Et stort spørsmål som fortsatt står helt åpent er hvilke yrkesgrupper som fortsatt skal ha særaldersgrenser. Så langt har man fått til et nytt regelverk, og neste trinn er å bli enige om hvilke yrkesgrupper som fortsatt skal ha særaldersgrenser. Datoen for disse forhandlingene er ikke satt. Når tiden kommer, vil det bli en krevende prosess.

– Jeg synes det vil være helt naturlig at beredskapsstyrkene får beholde særaldersgrensene. Jobbene våre stiller høyere krav fysisk og psykisk. I Oslo må for eksempel alle brannkonstabler være godkjente røykdykkere, men også operatørene på 110-sentralene har en høy belastning og må ikke bli glemt, sier hun.

Pensjon eller uføretrygd?

Selv om det ikke dreier seg om brann og redning direkte, er Anna Lund Bjørnsen også opptatt av alle de som jobber i sliter­yrker, som renholdere og helsefagarbeidere.

Fagforbundets deltidsrapport viser at svært mange helsearbeidere velger å jobbe deltid, og mange av disse oppgir egen helse eller arbeidsbelastning som årsak.

– Mange helsefagarbeidere jobber seg syke med tunge løft og emosjonelle belastninger. Det at mange velger å jobbe deltid, sier noe om belastningen og hvorfor særaldersgrensa er viktig. Uten særaldersgrense vil alternativet for mange være uføretrygd. Det er ikke noe vi ønsker oss, sier Solveig Irene Skjerve, helsefagarbeider og leder i Fagforbundet Fana.

Det handler også om rekruttering. SSB anslår at vi har behov for 50 000 flere helsearbeidere innen 2040. Vi er avhengig av at flere unge velger å jobbe i helsevesenet.

– Da må de vite at det er en mulighet for å gå av med pensjon dersom man ikke kan jobbe lenger, sier Skjerve.

Ansatte må inkluderes

Samtidig er hun opptatt av at vi nå har fått flere sliteryrker, som i barnehage. Også her må man snakke om muligheten for særaldersgrense, mener Skjerve.

– De har også tunge fysiske jobber og stort arbeidspress. For dem, som for oss, er det store forventninger til hva man skal gjøre i løpet av en arbeidsdag. Vi må se på hva som egentlig er et sliteryrke.

Nå som neste steg er å diskutere hvem som skal ha særaldersgrenser, mener Skjerve det er viktig at man lytter til de som jobber i disse yrkene.

– Kravene og belastningen blir større og større. Derfor er det viktig at de som faktisk står i jobb i dag, og kjenner dette på kroppen, inkluderes i arbeidet med særaldersgrenser framover, sier hun.

Eksempel 1: Brannkonstabelen

Pensjonsgrunnlag/sluttlønn: 5 G (593 100 kroner i dag)
Årskull: 1983 (40 år i dag)
Karrierestart: 27 år
Levealdersjustert særaldergrense: 62 år
Levealdersjustert grense for alderspensjon: 69

I dette tenkte eksempelet har vi tatt for oss en 40 år gammel brannkonstabel med en lønn på 5 G. Eksempelet viser at levealdersjustering har slått inn, og særaldersgrensen som i dag er 60 år, har blitt 62 når denne personen går av med pensjon. På samme vis har tidspunktet for når man kan ta ut alderspensjon flyttet seg til 69 år. Hvis denne personen tar ut pensjon fra hen er 62 år gammel, vil den få kompensasjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (ofte det samme som sluttlønn). Fra denne personen når 69 år, vil kompensasjonsgraden ligge på 64 prosent.

Du finner forklaringer og flere eksempler på fagforbundet.no/pensjon. (Foto: Fagforbundet)

Eksempel 1: Helsefagarbeideren

Pensjonsgrunnlag/sluttlønn: 4 G (474 480 kroner i dag)
Årskull: 1983 (40 år i dag)
Karrierestart: 27 år
Levealdersjustert særaldergrense: 67 år
Alderspensjon fra: 69 år

I dette tenkte eksempelet har vi tatt for oss en 40 år gammel helsefagarbeider med en lønn på 4 G. Eksempelet viser at levealdersjustering har slått inn, og særaldersgrensen som i dag er 65 år, har blitt 67 når denne personen går av med pensjon. På samme vis har tidspunktet for når man kan ta ut alders­pensjon flyttet seg til 69 år. Hvis denne personen tar ut pensjon fra den er 67 år gammel, vil den få kompensasjon på 68 prosent av pensjonsgrunnlaget (ofte det samme som sluttlønn). Fra denne personen når 69 år, vil kompensasjonsgraden ligge på 67 prosent livet ut.

Kort om særalderspensjon

De som må gå av med pensjon tidligere enn vanlig har fått nye regler. Her er en kort oppsummering.

Fra 2025 vil alle offentlig ansatte ha påslagspensjon. Det innebærer at samlet pensjon er lik summen av folketrygd, ny AFP og ny tjenestepensjon. I tillegg kommer opptjening i gammel ordning.   

Livsvarig påslag 
De som har særaldersgrense får et livsvarig påslag som skal gjøre at de ikke taper i livsvarig pensjon, selv om de går av tidligere enn de som har ordinær aldersgrense.  
For de ulike særaldersgrensene Fagforbundets medlemmer er omfattet av, er påslaget:
65 år i dag: 5,8 prosent av sluttlønn.  
60 år i dag: 7,7, prosent av sluttlønn. 

For å få fullt særalderspåslag, må man ha 30 år i stilling med særaldersgrense, og ha særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene før aldersgrensa/pensjonsuttak.
  
Beløpet avkortes 
Både tidligpensjon og særalderspåslag blir avkortet hvis du har inntekt over et visst nivå samtidig som du mottar pensjon. Reglene er ulike for ulike særaldersgrenser. 
Dermed skiller denne ordningen seg fra resten påslagspensjonene i offentlig sektor, hvor det ikke vil bli avkorting. Dette gjelder tjenestepensjon, folketrygd og AFP.
 
Påslaget levealdersjusteres 
For de som har særaldersgrense 60 år, vil første uttaksalder for tidligpensjon på 66 prosent av lønna stige med økt levealder. En som er født i 1973, vil trolig måtte jobbe til han eller hun er 61 år, og vil ha tidligpensjon fram til 68 år, før han eller hun blir alderspensjonist.
  
85-års regelen blir faset ut 
For de med 65 års særaldersgrense, er siste årskull med 85-årsregel 1964-kullet. Deretter gjelder ordinære regler og særalderspåslag.  
For de som i dag har 60 års aldersgrense innebærer avtalen som nå er inngått at 85- årsregelen fases ut med månedlig utfasing over tre år etter 1970- kullet. Det innebærer at tidligst mulige avgang fra og med 1973-kullet er ved særaldersgrensen. Perioden med tidligpensjon på 66 prosent forskyves med økende særaldersgrense. 

Veien videre 
Det er avtalt at de nye pensjonsreglene skal evalueres innen 2035. Spørsmålet om hvem som skal ha særaldersgrenser i framtida, og hva disse grensene skal ligge på, skal behandles i en senere prosess. Det er fortsatt ikke avtalt når dette skal skje.