Terapeutisk konflikthåndtering

Opplæring i vold og konflikthåndtering virker forebyggende på aggresjon og utagering. God opplæring og jevnlig trening gir ansatte nødvendige trygghet i vanskelige situasjoner.

01.01.2012 av Kristin Skogli
Sist oppdatert: 02.01.2012

Vold og aggresjon mot personell i helsesektoren er et utbredt problem for Fagforbundets medlemmer.  Derfor har vi tatt initiativ til å øke kompetansen for de ansatte på dette vanskelige området.

Kunnskap om og trening i terapeutisk konflikthåndtering vil gjøre at de ansatte kan takle konflikter og vold på arbeidsplassen på en mer human og terapeutisk måte. Kursene nedenfor fokuserer på økt sikkerhet for ansatte og brukere av tjenestene, slik at alle kan få en tryggere hverdag.

Se Fagforbundets temahefte om Terapeutisk konflikthåndtering på: http://forrige.fagforbundet.no/forsida/blimedlem/brosjyrerogmateriell/?catalogId=8&po=2&pci=7E420F1B2A

 

Tema: Introduksjonskurs i  terapeutisk konflikthåndtering

Varighet: 1 dag

Kontakt: Bjørn Roger Knutsen

E- post: b-roger@online.no

Telefon: 957 98 420

 

Et introduksjonskurs går over minimum en dag, men kan utvides  ut fra bestillerens ønske.

Vi har vært 1-2 forelesere, dette for at vi mener at kunden får større utbytte av kurset og for at vi som forelesere kan gi hverandre påfyll.

Selve kursstoffet omfatter ¾ teoretisk del og ¼ praktisk del.

Hovedtyngden i teorien omhandler hvordan personalet skal unngå å komme i konflikter der vold kan bli en uttrykksform.

For å nå dette målet starter vi kursdagen med en beskrivelse av: Hva er vold og aggresjon?

Videre ser vi på hvor og når er det mest sårbart å bli utsatt for vold.

Vi kan ha med litt om medikamentenes bivirkninger.

Interiørplanlegging er noe vi ønsker å vie tid til, f.eks. hvor sitte inne hos pasienten, hva kan pas. bruke som "våpen" i miljøet, ikke hindring av fluktveier hvis "uheldige" situasjoner skulle oppstå, hvor plasserer vi møbler etc.

Kommunikasjonen med pasienten

Kommunikasjonen med pasienten legger vi stor vekt på i kurset, noe av det vi ser på som det viktigste arbeidet til å forebygge voldsepisoder. Både den verbale og den nonverbale, samt posisjonsstrategier. Hvordan vi opptrer profesjonelt i miljøet, hvordan du kler deg på jobb og hva som er ugunstig arbeidsantrekk er også tema som går inn under kommunikasjon.

Prosedyrer på arbeidsplassen

Hvordan arbeidsplassen bør være omhandler vi ledelsens ansvar for å tilrettelegge et godt personalmiljø, sikkerhetsrutiner, viktigheten ved jevnlig praksistrening ved voldshåndtering, generelt hvordan arbeidsplassen bør legge det til rette for at personalet skal føle seg trygge på sin arbeidsplass, samt unngå å ”møte veggen”.

Det er viktig at arbeidsplassen har gode og gjennomførbare prosedyrer hvis en situasjon med utagering  skulle oppstå slik at alle vet sin oppgave. Vi snakker mye om dette temaet, for vi ser på det som særs viktig. Forslag til prosedyrer ved utagering legger vi frem og diskuterer.

Debrifing

Debrifing etter en voldsepisode er noe av det viktigste arbeidet som er når evt. skaden er skjedd.

Derfor går vi gjennom forslag om hvordan dette arbeidet kan gjøres.

Praktisk del med øvelser

På slutten av teoridelen prøver vi å legge frem en liten case som er relatert til kursdeltagernes arbeidssted, der vi ser på problemområder og diskuterer løsninger. Vi mener det er viktig å fange deltagernes oppmerksomhet slik at de kan selv være med aktivt å tenke ut hvordan de kan løse problemer og konflikter.

 På slutten av kurset har vi en praktisk del, der vi demonstrerer noen av de måtene vi kan bruke for at vi lett kan komme oss ut av et fysisk angrep. Dette kan f.eks. være, slag, spark, kvelningsangrep, klestak, hårtak, eller knivstikking. Andre teknikker kan vi også demonstrere hvis det skulle være interesse for det.

Denne formen for gjennomgang på veiledningskurset har gitt oss veldig god tilbakemelding fra kursene, det virker som at de hadde veldig godt utbytte av kombinasjonen mellom teori og praksis, det foreligger evalueringsskjema fra alle deltagerne etter de fleste kursene i senere tid.

Oppfølging og videreføring

2-3 uker etter kursavslutning tar vi en telefon til kurslederen og forhører oss om kurset har hatt ringvirkninger i etterkant. I de fleste tilfeller er det stor interesse om videregående kurs som spesielt omfatter praktisk trening. Disse kursene kan vi komme tilbake til.

Instruktøkurs

Det er viktig i det forebyggende arbeidet å kunne utdanne ressurspersoner som senere kan ivareta sine kolleger ved avdelingen.

Et slikt instruktørkurs må inneholde en teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen burde omfatte 1 hel introduksjonsdag samt 1 hel dag hvor vi gjennomgår case, gruppeoppgaver, samt kvalitetssikring. Deretter mener vi at et instruktørkurs må inneholde 72 timer med trening i praktisk håndtering av vold. Vi legger også mye vekt på pedagogikken.

Kurset skal avsluttes med en eksamen der instruktøren må vise han er i stand til å utføre voldshåndteringen tilfredsstillende, samt er i stand til å lære fra seg på en tifredsstillende måte.

Ved bestått eksamen skal instruktøren få tildelt et kursbevis på at han er godtjent instruktør gjennom Vold & konflikthåndtering . Dette skal være et bevis som skal følge instruktøren og som forplikter han til å gjennomføre 1oppfølgingsdag fra Vold og konflikthåndtering minst  1 gang pr. år. Dette mener vi er viktig for å holde en god kvalitet på instruktørene.

En praktisk del sammen med det teoretiske stoffet mener vi gir bedre kvalitet, samt øker interessen. At kursdeltagerne selv får prøve hvordan øvelser kan utføres i praksis har erfart oss at øker interessen og gir betraktelig større forståelse. Man blir ikke god til å sykle ved bare å høre andre fortelle om det, man må faktisk prøve det selv for å bli ekspert.

Vi har erfart at med oppfølging av kursdeltagerne over tid gir det alle parter best utbytte, så vi vil gå for at en oppfølgingsdel vil bli fast prosedyre i forbindelse ved våre kurs.