Uravstemning i lønnsoppgjør: Slik påvirker du egen lønn

(Foto: MostPhotos)

Uravstemningen i vårt største tariffområde er nylig avsluttet og flertallet av de som stemte sa ja. Men det var også et stort mindretall som var misfornøyde og stemte nei. Hvordan foregår egentlig en uravstemning?

22.10.2020 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 11.11.2020

Uravstemningene er kanskje den mest direkte formen for medlemsdemokrati vi har i Fagforbundet. Gjennom dem sier medlemmene ja eller nei til resultatet forbundet har forhandlet seg fram til for de aktuelle avtaleområdet. Mislykkes man med å bli enige, går oppgjøret til mekling, og det blir fare for streik. Det kommer vi tilbake til.

Sjekk egne opplysninger

Uravstemningene foregår elektronisk ved at hvert stemmeberettiget medlem får en SMS med lenke til mer informasjon om det aktuelle oppgjøret og en kode som gir mulighet for å svare ja eller nei. Det er ikke mulig å bruke samme lenka flere ganger, slik at vi unngår at noen jukser. Fagforbundet har etter hvert god oversikt over adresse, epost og telefon til medlemmene, men det er klart det kan forekomme feil. Derfor er det viktig å oppfordre medlemmer som mener at de ikke har fått si sin mening om et oppgjør til å gå inn på Fagforbundet.no ved å logge seg inn på knappen «logg inn» øverst i høyre hjørne og sjekke om det er feil i for eksempel telefonnummeret.

Trygt å stemme – ingen juks

Fagforbundet har kjøpt en avansert teknisk løsning som skal sikre at det ikke er mulig å jukse, stemme flere ganger eller påvirke tallene. Selve avstemningen blir gjennomført av et eksternt selskap. Heller ikke ansatte i dette selskapet kan se hvem som stemmer hva. Det endelige resultatet oversendes Fagforbundet, som kunngjør hva resultatet ble.

I alt valgte 34 prosent av medlemmene i KS-området i Fagforbundet å bruke stemmeretten sin i uravstemningen om årets oppgjør i kommunesektoren utenom Oslo, som er et eget tariffområde. Det er på nivå med antallet som pleier å stemme i KS-oppgjøret. I alt 59 prosent av de som stemte sa ja, mens et mindretall på 37 prosent stemte nei, i tillegg var det noen blanke stemmer.

Ikke alle kan stemme

Det er bare de som er omfattet av den aktuelle tariffavtalen som har stemmerett. Det betyr altså at det er våre yrkesaktive medlemmer i fylkeskommunene og kommunene unntatt Oslo, som kan stemme i KS-oppgjøret. Det er ikke så urimelig, det er deres nye lønn og sosiale forhold det stemmes over. Pensjonister skal ikke stemme, heller ikke studenter og lærlinger.  Oslo er et eget tariffområde med egen uravstemning som kommer om kort tid.

Fagforbundet har over 70 ulike tariffavtaler for de ulike avtaleområdene, så som kommunene, private barnehager, sykehus, frisører og så videre. Hvert annet år reforhandles hver enkelt av disse avtalene med alt som er av bestemmelser om lønn, sosiale ordninger som permisjon, pensjon, ferie, og faktisk også noen gode forsikringer som ligger i avtaleverket, litt ulikt fra et avtaleområde til et annet. Dette kalles hovedoppgjør og det skal forhandles om hele avtalen, i det som kalles mellomoppgjør forhandles det bare om kroner og øre.

Når kan det bli streik?

Det er bare uravstemning i hovedoppgjørene. Når det aktuelle forhandlingsutvalget blir enige om en ny tariffavtale, skal medlemmene som er berørt få si sin mening om den jobben som er gjort. Sier flertallet av de aktuelle medlemmene ja, er oppgjøret godkjent, og sier de nei må partene få hjelp av riksmekleren.

Dersom partene ikke lykkes med å bli enige, brytes forhandlingene og oppgjøret går til mekling hos riksmekleren. Da er det fare for streik. Dersom heller ikke riksmekleren lykkes i å mekle mellom partene er Fagforbundet i streik i det aktuelle tariffområdet, lykkes man skal også dette resultatet til uravstemning.