Grundige tillitsvalgte er gull verdt

– Det er mange som lurer på om de har rett lønn etter at Mikrigul sto fram i BA og fortalte at Fagforbundet hadde hjulpet henne til lønnsøkning på over 100 000, forteller Kenneth Rasmussen, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Bergen.

26.04.2019 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 26.04.2019

Historien er en av mange som fortelles med stort engasjement når vi besøker Kenneth på fagforeningskontorene i Bergen. Han er hovedtillitsvalgt for rundt 1000 medlemmer i Etat for bygg og eiendom og finans og byutvikling.

Han er murer av yrke, og kombinerer jobb og 50 prosent frikjøp som hovedtillitsvalgt. Det er lett å tenke at han legger «stein på stein» begge steder. Han er grundig, systematisk og detaljert i alt han gjør.

Kari-Sofie Jenssen

– Jeg har mye energi og går all in, sier han, og innrømmer at kvelder og mye fritid går med når han skal på regne medlemmenes ansiennitet, granske avtaler og beregne areal og sette seg inn i renholdsstandarder.

Riktig lønn er som en lottogevinst

Mange av sakene Kenneth jobber med handler om lønn. Et eksempel var en lærling som lurte på lønnen sin, og som hadde snakket både med avdelingsleder og tillitsvalgt uten at de fant ut noe.

Han kom til Kenneth, som ba lærlingen ta med alt av papirer som skoleattester, læreplan og lønnslipper. Denne lærlingen hadde gått elektro 1 og 2, men hadde læreplass som byggdrifter. Opplæringskontoret hadde godkjent 18 måneder skole, men det hadde ikke arbeidsgiver tatt inn i læreplanen hans.

– De kan ikke ha lest skolepapirene hans rett og slett. Når jeg påpekte hva som sto i avtalen, gikk det i orden. Lærlingen gikk opp fra 6 900 kroner til 17 000 kroner i månedslønn, og han fikk endra læreplanen slik at den ble oppjustert med riktig lønn.

Samme problematikk gjaldt to andre lærlinger. De fikk også 83 000,- i økt lønn.

– Den ene av de to var ikke medlem den gangen, men meldte seg inn tvert, ler Kenneth og legger til at det er viktig å ikke gi opp før alle papirer er lest, og alle steiner snudd.

Bergen kommune har skrevet under tariffavtalene og er det feil anvendelse av bestemmelser der, så gir de seg.

– Det kan ta tid å få svar fra arbeidsgiver, men rett skal være rett, sier Kenneth Rasmussen. Han understreker at tålmodighet må til.

Gjør mye papirarbeid

Kenneth Rasmussen har vært hovedtillitsvalgt siden august 2018, og har hjulpet mange medlemmer. Han har mappe på mappe med arbeidsavtaler, lønnslipper og CV-er liggende, og mange saker er per nå til behandling hos Bergen kommune.

Han viser oss et eksempel på et medlem som har oppgitt arbeidspraksis og sivilstatus til arbeidsgiver, men likevel har fått for lite ansiennitet og blitt feil innplassert.

– Jeg gikk nøye igjennom papirene hennes og fant ut at hun hadde krav på to år mer ansiennitet. Noe kommunen innfridde. Det ga henne en lønnsøkning fra 354 000 kroner til 376 000, pluss etterbetaling, forteller han fornøyd.

Mange vet ikke at de skal ha ansiennitet for all arbeidspraksis de kan attestere, for omsorg for barn og for alder. De blir heller ikke spurt om attester ved ansettelse. Det skal arbeidsgiver egentlig skal gjøre. Eksemplet over viser også at kommunen gjør feil, selv om de har alle papirer.

– En annen som også var feil lønnet, og som jeg påpekte gikk fra 357 000 kroner til 397 000, og etterbetalt fra den dagen jeg påpekte det. Det er enda et eksempel der Bergen kommune hadde papirene, men likevel ikke klarer å sette riktig ansiennitet og lønn, forteller han.

Kravene som sendes inn blir stort sett innfridd. Det skyldes grundig arbeid og dokumentasjon og aktiv bruk av lov- og avtaleverket. Og en tillitsvalgt som går all in.

Fagforbundet må være vaktbikkje

Det er alvorlig at så mange i lavlønnsyrker i tillegg snytes for det de har krav på.

Når vi spør om Kenneth har noen forklaring på hvorfor Bergen kommune ikke klarer å gjøre denne jobben selv, vil ikke Kenneth spekulere, men mener han ser et mønster.

Kari-Sofie Jenssen

– Alle renholderne jeg har hatt på kontoret og gitt hjelp, har utenlandsk opprinnelse, men jeg tror jo dette er et problem for andre også. Det jeg er helt sikker på, er at vi tillitsvalgte må stå på for disse medlemmene.

Alle som Kenneth har hjulpet er altså av utenlandsk opprinnelse og forteller at de ikke er blitt spurt av arbeidsgiver om å levere alle dokumenter. Det er ikke lett å komme til et nytt land fra en annen kultur og selv finne ut av norsk arbeidsliv. Språk er en utfordring. Det kan være en barriere når medlemmene kommer på fagforeningskontoret også.

– Vi må ta imot alle og lytte til det de forteller. Fagorganisering er viktig for dem som kommer til Norge, og som ikke selv kan etterspørre det de har rett på. Det også viktig for oss at de organiserer seg. Slle trengs når vi skal ha styrke til å slåss for et godt arbeidsliv.

Handler om mye mer enn lønn

Arbeidshverdagen til en hovedtillitsvalgt er mer enn bare å regne på ansiennitet og lønn.

Omstilling, mobbing, arbeidskonflikter og sykemeldinger er tøft for mange, og det kan bli tunge og vanskelige samtaler på fagforeningskontoret

– Det er slike personlige saker som kan gå hardt inn på meg, men som samtidig gjør meg så glad når de får en lykkelig slutt, sier Kenneth.

Han gir oss et eksempel og forteller om en mobbesak der to medlemmer ble fryst ut på jobb og hadde det vanskelig. Sammen med arbeidsgiver har Rasmussen hjulpet dem tilbake til en arbeidshverdag de trives med, og der de har kolleger som setter pris på dem.

– Arbeidsgiver stiller opp i slike saker. Det skal de ha. Problemet er at de lar det gå for langt ute på de ulike virksomhetene, før de tar tak i konflikter og mobbing.

Kenneth Rasmussen har mange flere historier enn vi har plass til. Historier som takknemlige medlemmer forteller videre på sine arbeidsplasser.

– Ryktene går jo og det kommer mange innom, også folk fra andre forbund. De vi hjelper melder seg jo inn, forteller han, og noen fleiper med at renholderne i byen snart tatoverer inn Kenneth på armen sin, ler han til slutt.