Kommentaren: Det blir jul i år også

Mange bekymrer seg over økende renter og priser. Jeg vet det blir bedre, men jeg aner ikke når.

29.11.2023 av Oscar Aaslund Hovin. Helsefagarbeider, spaltist og tillitsvalgt
Sist oppdatert: 18.12.2023

La meg være ærlig, sånn fra kamerat til kamerat. Allerede i oktober startet jeg å tenke på hvordan jula ville bli. Ikke fordi jeg hadde sprukket allerede i juli og begynt med julesanger, men på grunn av prisene. Som aleneboer på snart andre året har jeg, som mange andre, begynt å merke både økende renter og alt blir dyrere.

Det var sikkert ikke bare jeg som trakk et lettelsens sukk da forhandlingsresultatet fra årets mellomoppgjør i KS tikket inn, sånn litt utpå kvelden den 29. april. Jeg gliste om kapp med både vår egen Mette Nord og Tor Arne Gangsø fra KS, som var svært fornøyde. Det skulle bli et realt løft for alle oss som arbeider i KS-området. Så mye for det. Tror ikke det blir noen reallønnoppgang i år heller.

Når sentralbanken setter opp renta, så er det for at folk skal få det litt jævligere. Tough love, som de sier på engelsk. Jo verre vi får det økonomisk, jo mer prisbevisste blir vi, og dermed demper vi forbruket vårt. Det vil igjen føre til at man klarer å styre inflasjonen, ifølge de som kan dette.

Gjennom de siste årene, har vi sett stadig økende køer på landets matsentraler. Flere sliter for å få endene til å møtes, og mange bekymrer seg for fremtiden når økonomien ikke strekker til. Mens mange tidligere har bekymret seg for uforutsette utgifter, er det stadig flere som nå bekymrer seg for de faste utgiftene. Sparing er et fint ord, men litt vanskelig å få til i praksis når kontoen er tom ei uke etter lønning. Blir ikke mye o’ helga natt av det.

Dette er en virkelighet som mange medlemmer og tillitsvalgte ser på nært hold. Barne- og ungdomsarbeideren og barnehagelæreren, helsefagarbeideren, frisøren, driftslederen, renholderen, kommunedirektøren og presten. Et lite knippe av de mer enn 180 yrkesgruppene som vi organiserer. Vi kommer alle tett på dyrtiden, på hver vår måte.

Jula er vanskelig for mange her oppe i vårt lille kalde kongerike. Spesielt vanskelig i år, skal vi tro FNs barnefonds (UNICEF) årlige juleundersøkelse. Det er ganske kjip lesning, når vi ser at en av syv nordmenn gruer seg til jul, flere på grunn av økonomiske bekymringer. Mange av dem er våre medlemmer og tillitsvalgte. Det er ikke selve jula som er ille. Det er alle de ekstra utgiftene som tårner seg opp.

Som tillitsvalgt, møter vi engstelsene på arbeidsplassen. Medlemmet som jobber så mye at du blir bekymret, barnet som enda en gang glemmer matpakka, eller kunden som åpner seg om livets realiteter. Også møter vi nedskjæringer forkledd som effektivisering, eller jobbe smartere, som det også kan kalles.

I år skal jeg, som vanlig, feire jul med verdens beste mamma. Vi to kan lett forveksles med modern og Fleksnes. Mat, omsorg og kjærlighet er det ingen av oss som mangler. Likevel skal jeg være den første til å innrømme at jula kan være kjip.

Vi må aldri glemme OSS. Omtanke, solidaritet og samhold er selve essensen for oss som står sammen i Fagforbundet. Jeg tror det blir bedre, det finnes lys i tunellen. Gi verden en sjanse. Alle gode tanker fra meg - jeg ønsker deg ei riktig fin jul!